Monsterreformen i helsevesenet

Alle ga sin tilslutning til samhandlingsreformen. Likevel var selv de mest robuste kommunene uforberedt da den skulle settes i verk.

Fakta:

Begivenhet: Stortinget vedtar samhandlingsreformen, som ga kommunene større ansvar – både for forebyggende helsearbeid og for oppfølging av pasienter som ble skrevet ut fra sykehusene. Reformen trer i kraft fra 2012.

Da de borgerlige vant lokalvalget i 2011, ble byrådsmodellen innført i Tromsø, og Kristoffer Kanestrøm (Frp) ble den første byråden for helse og sosialsaker. Bare noen måneder senere trådte den omfattende samhandlingsreformen i kraft – og den kom som julekvelden på kjerringa.

Les mer om samhandlingsreformen her

Overskridelser – uansett partifarge

– Det er ingen tvil om at vi var for dårlig forberedt på denne reformen og hva den ville innebære for en kommune som Tromsø. Vi undervurderte hva den ville kreve av investeringer i form av bygninger og ansatte, og vi undervurderte hva den ville kreve av kostnader til drift, sier Kanestrøm i dag, der han kan se tilbake på hvordan helsesektoren har gjort seg skyldig i store budsjettoverskridelser for Tromsø kommune år etter år, uansett hvilken partitilhørighet ordføreren har hatt.

Selv etter å ha tilbrakt noen år i opposisjon, motstår han fristelsen til å legge skylde på politiske motstandere.

– Vi kan gjerne fortsette forsøkene på å legge skyld på hverandre, men hvis vi er interessert i å løse utfordringer som er store og viktige, tror jeg det har mer for seg at vi ser fremover – og at vi er villig til å ta selvkritikk, sier han.

Han mener det ikke bare er Tromsøs lokalpolitikere som burde ta selvkritikk for å ha undervurdert utfordringene ved reformen. Det samme burde stortingspolitikere gjøre, lokale og nasjonale byråkrater – og sykehusene.

LES OGSÅ: – Se, hør og snakk til barn som pårørende

Store forskjeller 

Tove Karoline Knutsen støtter fortsatt intensjonene i Samhandlingsreformen, men mener kommunene må rigges til å kunne ivareta ansvaret sitt.
Fra motsatt fløy på den politiske skalaen satt Tove Karoline Knutsen (Ap) 12 år på Stortinget, og i de åtte siste av disse årene satt hun i Helse- og omsorgskomiteen, der hun kunne følge lanseringen av reformen med politisk fagansvar.

– Kommunene hadde tre år på seg til å forberede seg, og de fikk også øremerkede penger fra staten for å kunne styrke det forebyggende helsearbeidet og for å bygge opp de tjenestene som ferdigbehandlede pasienter ville ha behov for etter å ha blitt utskrevet fra sykehus, sier Knutsen.

Hun mener den foreløpige fasiten viser store sprik mellom kommuner som har lyktes og kommuner som sliter.

– Noen av de små kommunene kom sent i gang med å få til gode samarbeidsløsninger med andre kommuner, mens andre – som Lenvik, Berg, Tranøy og Torsken – tidlig var ute med samhandling og samarbeid. Også i Nord-Troms og i en del finnmarkskommuner har man lenge klart å gi gode lavterskeltilbud innen kommunale helsetjenester gjennom ordningen med sykestuer. De kommunene som har vært dårligst til å etablere kommunale tilbud, har vært de store bykommunene, og særlig de bykommunene som har egne sykehus. Inntil reformen kom, hadde de kunne stole på at deres egne pasienter kunne ligge på sykehuset helt til de kunne reise hjem og klare seg selv, påpeker hun.

Voksesmerter og nye krav

– Er det ikke et paradoks at de store kommunene har større problemer med å tilpasse seg nye reformer enn hva små kommuner har; burde det ikke være omvendt?

– Jo, men jeg er ikke sikker på at dette skillet går mellom de små og de store kommunene, mener Kristoffer Kanestrøm.

– Tromsøs utfordring er ikke nødvendigvis at den er en stor kommune, men at det er en kommune i sterk vekst, der den demografiske sammensetningen hele tiden er i endring, og der behovene raskt forandrer seg, mener han.

Kanestrøm mener Tromsø stort sett har vist seg i stand til å oppfylle kravene som har blitt stilt overfor kommunen gjennom nasjonale reformer.

– Selv om byen har vokst, så har vi klart å holde tritt – og sikret dekning både når det gjelder barnehager, skolebygg og boliger. Men akkurat når det gjelder helse- og omsorgssektoren har det vist seg å være vanskelig. Kravene har vært store og vanskelige, og de har endret seg, sier han, og trekker frem et utviklingstrekk ved sykehusene som har bidratt til å øke belastningene på kommunene ytterligere.

– Fra mitt ståsted fremstår det som at sykehusene har blitt mer effektive i sin pasientbehandling. Behandlingen går raskere, pasientene blir utskrivningsklare tidligere, og kommunene overtar dermed ansvaret tilsvarende mye tidligere enn hva tilfellet var før, sier han.

LES OGSÅ: Ser hele mennesket – samhandlingsprisen 2017

Trengs kommunalt krafttak

Både Knutsen og Kanestrøm støtter fortsatt intensjonene i samhandlingsreformen. Men både sykehusene og kommunene har lang tradisjon for å være langt flinkere til å prioritere behandling av syke enn til å prioritere folkehelsearbeid og god forebygging.

Magne Nicolaisen er leder for samhandlingsavdelinga ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Jarl Stian Olsen

– Hva skal til for å få samhandlingsreformen tilbake på et ønsket spor?

– Ved siden av god forebygging er det to ting, mener Knutsen.

– For det første må vi styrke og rigge kommunehelsetjenesten slik at ferdigbehandlede pasienter får god oppfølging og rehabilitering i egen hjemkommune. Vi ser nå at for eksempel fastlegeordningen er under press, noe som burde bekymre helseministeren langt mer enn det som tilsynelatende er tilfellet. Så må vi sørge for bedre kommunikasjon mellom sykehusene og kommunene enn det vi har sett til nå. Om nødvendig må sykehusene bistå kommunene med faglig hjelp, mener hun.

Fra reform til drift

Da samhandlingsreformen ble innført, var betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen somatikk et av de områdene som fikk størst oppmerksomhet. Kommunene satte i verk en rekke strakstiltak, og antallet utskrivningsklare pasienter ble raskt redusert.

– For UNN-området gikk utskrivningsklare døgn ned fra 6.700 døgn i 2011 til 3.600 i 2012. Antallet utskrivningsklare pasienter har imidlertid gradvis økt, og er nå tilbake på samme nivå som før Samhandlingsreformen ble innført. Dette er kanskje et bilde på at overgang fra reform til drift er vanskelig, sier Magne Nicolaisen, leder for samhandlingsavdelinga ved UNN.

– De første årene var det mye fokus på de nye oppgavene og virkemidler som reformen førte med seg. Mye av dette «trøkket» er nå borte. Samtidig opplever både UNN og kommunene stadig større utfordringer knyttet til kapasitet (antall plasser) og tilgang på personell. Den demografiske utviklingen tilsier at disse utfordringene blir større i årene framover, og at endringene blir større i nord enn i resten av landet. Dette, kombinert med at fastlegeordningen er under press, gjør at det nå er svært viktig å øke trøkket på samhandlingsreformen, legger han til.

Les flere saker i vår Tilbakeblikk-serie her.

 

ÅRET 2009

Dette skjedde:

  • USAs president Barack Obama besøker Oslo for å motta Nobels fredspris.
  • Joshua French og Tjostolv Moland blir dømt til døden i Kongo.
  • Kongen av pop, Michael Jackson, dør.
  • Alexander Rybak og Norge vinner Eurovisjon Song Contest med «Fairytale», med ny poengrekord i konkurransen.
  • Trygve Hegnar blir ny styreleder i Hurtigruten ASA.

 

Disse filmene så vi:

  • Istid 3: Dinosaurene kommer
  • Max Manus
  • Menn som hater kvinner
  • Harry Potter og Halvblodsprinsen
  • Jenta som lekte med ilden
  • Knerten

 

Disse platene kjøpte vi

  • Bruce Springsteen: Working on a Dream
  • Michael Jackson/Jackson 5: The Motown Years
  • Sivert Høyem: Moon Landing
  • Donkeyboy: Caught in a Life
  • Sissel Kyrkjebø/Odd Nordstoga: Strålande jul

 

Dette var årets hits:

  • «Poker Face» (Lady Gaga)
  • «Fairytale» (Alexander Rybak)
  • «Lonesome Traveler» (Paperboys)
  • «Ambitions» (Donkeyboy)
Fakta:

Begivenhet: Stortinget vedtar samhandlingsreformen, som ga kommunene større ansvar – både for forebyggende helsearbeid og for oppfølging av pasienter som ble skrevet ut fra sykehusene. Reformen trer i kraft fra 2012.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.