Mottok fire millioner til forskning på senskader

Overlege Hege Sagstuen Haugnes smiler fornøyd. Nylig ble hun tildelt fire millioner kroner fra Kreftforeningen til forskning på senskader etter behandling av prostatakreft.

Tildelingen fant sted 18. januar. Totalt 37 prosjekter hadde søkt om midler fra potten på totalt 30 millioner kroner. Pengene kommer fra aksjonen «Krafttak mot kreft» i regi av landets russ i 2018.

UNN-overlege Hege Sagstuen Haugnes (til høyre) mottok nylig knapt fire millioner kroner fra Anne Lise Ryel i Kreftforeningen til forskning på senskader etter behandling for prostatakreft. Foto: Jorunn Valle Nilsen, Kreftforeningen
Åtte prosjekter ble valgt ut, og ett av disse skal ledes av kreftoverlege Hege Sagstuen Haugnes ved UNN.

– Beløpet jeg mottar er tilsvarende det russen i Nord-Norge bidro med i innsamlingen. Sånn sett kan vi si at pengene går tilbake til pasienter med prostatakreft i vår landsdel. Denne pasientgruppen – der det ikke er påvist spredning – behandles enten med stråling eller kirurgisk inngrep her ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, Haugnes, overlege ved kreftavdelingen med testikkel- og prostatakreft som sine hovedfagområder.

Mange rammes

Hun har tidligere forsket og skrevet sin doktorgrad om senskader etter behandling av testikkelkreft. Nå vil hun se nærmere på senskader etter behandling av prostatakreft. Dette er den vanligste kreftformen blant norske menn, med rundt 5.000 årlige tilfeller. Cirka 500 av disse oppstår i Nord- Norge.

Ved UNN ble det i 2012 innført en ny operasjonsteknikk med bruk av robotkirurgi for prostatakreft. I 2016 ble det fulgt opp med en ny teknikk for strålebehandlingen. Det er med utgangspunkt i dette at Haugnes nå vil se nærmere på senskader som følge av behandlingene.

– I 2016 etablerte vi også kvalitetsregistre for registering av pasientrapporterte bivirkninger ved et eget spørreskjema. Disse registrene ble etablert fordi det foreløpig finnes lite data på omfanget av bivirkninger etter dagens moderne behandling. Det er dette vi nå vil forske på, sier Haugnes.

Jakter ny kunnskap

Forskningen vil starte til høsten og pågå i minimum fire år. Målet er blant annet å kunne kartlegge og redusere bivirkninger og senskader, og samtidig utvikle nye metoder for behandling. Det er også et mål å gi pasientene et bedre grunnlag for samvalg når de skal velge mellom kirurgi eller stråling som behandlingsmetode.

– Så langt har vi ikke nok kunnskap om bivirkninger og senskader til å kunne anbefale det ene fremfor den andre, sier Sagstuen Haugnes.

Hun fremhever samtidig det gode og tverrfaglige samarbeidet internt i UNN, som også vil bidra i den kommende forskningen. Dette inkluderer kreftleger (onkologer), urologer, patologer og statistikere.

– Forskningen har vi delt i tre faser, men skal vi få gjennomført alt vi ønsker er vi avhengig av ytterligere forskningsstøtte. Dette vil vi intensivere nå som vi har mottatt midler til å komme i gang med studien, sier Haugnes.

Viktig forskning

I Kreftforeningen er de opptatt av forskning, også på senskadene som rammer pasientene.

– Kreftbehandlingen må videreutvikles slik at den gir minst mulig bivirkninger og senskader. Over en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst én av tre lever med senskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlingen. Derfor er denne satsingen så viktig, sa generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel under utdelingen av forskningsmidlene forrige måned.

LES OGSÅ: Slik skal forskning bedre behandlingen

Under fanen 'Ekspertsykehuset' forteller Hege Sagstuen Haugnes mer utfyllende om forskningen hun skal i gang med, og hvordan pasienter med prostatakreft behandles ved UNN.

Les mer her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: