Ved mistanke om sepsis (blodforgiftning) starter UNN nå behandling allerede i ambulansene. For enkelte pasienter kan dette være livsviktig.

– Vi er veldig glad for å få tilby enda mer behandling på vei inn til sykehuset, sier ambulansearbeider Kristina Simonsen.

Hun er på vakt i ambulansen sammen med Pål Anders Ellefsen, som tilfeldigvis ble den første ambulansearbeideren som ga sepsisbehandling til en pasient i Tromsø etter at prosedyren ble innført i april i år.

– Ambulansetransportene i vårt område kan ta flere timer, og når det gjelder mistanke om sepsis er det viktig å kunne starte behandling så tidlig som mulig, sier avdelingsoverlege ved ambulansetjenesten i UNN, Lars-Jøran Andersson.

Pasienter som står i fare for å utvikle sepsis er pasienter med ulike former for infeksjoner i kroppen, for eksempel nyrebekkenbetennelse, lungebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Det skumle med sepsis er at den fort kan bli livstruende om behandlingen kommer i gang for sent.

Start innen en time

Ambulansene er nå utstyrt med fire ulike typer antibiotika og målsettingen er at UNN skal starte sepsisbehandling innen en time etter at første helsepersonellressurs er kommet i kontakt med akuttpasienten.

– Ambulansearbeiderne tar først en blodprøve før behandling igangsettes, slik at man kan analysere pasientens utgangspunkt når man kommer inn til sykehus og laboratorium. De gjør så en vurdering av pasienten ut fra ulike kliniske scoringsverktøy. For eksempel sjekker de pasientens temperatur, blodtrykk, pustefrekvens og andre parametere som gir grunnlag for mistanke om sepsis, forklarer Andersson.

Ambulanseavdelingens prosedyre er basert på nye, felles akuttmedisinske prosedyrer utarbeidet i et klinisk samarbeidsutvalg (KSU) mellom legevaktene i kommunene og UNN. KSU’et kalles «Trygg akuttmedisin», og utvikler felles prosedyrer for sepsis, akutt koronarsyndrom (hjerteinfarkt) og hjerneslag.

Konfererer med lege

Om det er mistanke om sepsis skal legevaktlege eller spesialistlege ved sykehuset involveres i beslutningen om å starte behandling. Kun hvis ambulansen teknisk er ute av stand til å få kontakt med lege, må ambulansepersonellet selv ta denne beslutningen.

– Akkurat det tror jeg blir et minimalt problem. Vi har god forbindelse med ambulansen via nødnettet. Sepsisdiagnosen er vanskelig å stille fordi symptomene kan være vage. Det er sjelden vi har de tydelige «skolebokeksemplene» på akutt septisk sjokk, men etter hvert vil både ambulansearbeiderne og legene på vakt få mer erfaring på å gjøre disse vurderingene mens pasienten er i ambulansen, sier assisterende kommuneoverlege Steinar Konradsen på Finnsnes.

Han mener risikoen for å gi antibiotika til en som ikke har sepsis er betydelig mindre enn å unnlate å gi behandlingen til en som trenger den.

– Fordelene ved å starte behandling i ambulansen er helt klart mye større enn ulempene, mener han.

Mer behandling nærmere pasienten

– Det er en liten risiko for en allergisk reaksjon på medisinen. Ellers er jo antibiotika en medisin vi normalt ønsker å være restriktiv med grunnet forebygging av antibiotikaresistens, men ved mistanke om sepsis er dette fortsatt det beste vi har, sier Andersson.

Ved å innføre prosedyren i ambulansene, flyttes deler av det som tidligere har vært sykehusbehandling nærmere ut til pasienten. UNNs nye standard for sepsisbehandling overgår med god margin de nasjonale målsettingene. Disse krever behandling innen en time etter ankomst sykehuset.

– I Tromsø er det til nå foretatt sepsisbehandling i ambulansene cirka to ganger i uka. Når vi snakker om alle de 46 ambulansebilene og fire ambulansebåtene som UNN administrerer i sitt område, anslår jeg at det i snitt kommer til å bli gitt en sepsisbehandling annenhver dag, sier Andersson.

– Ambulansepersonellet har betydelig kompetanse og dette vil i likhet med andre prosedyrer i ambulansene bli veldig bra. Å få starte behandling tidlig, har stor betydning for de pasientene som bor lengst unna sykehuset. De er det mange av her nord, supplerer Konradsen.

Betydelig forbedring

Konradsen er overbevist om at den nye behandlingen i ambulansene har vært så enkel å innføre på grunn av samarbeidet i «Trygg akuttmedisin».

– Det er unikt og viktig at primær- og spesialisthelsetjenesten sammen har utviklet lokalt tilpassede prosedyrer for tidskritiske hendelser. Felles forståelse og forventninger til hva den andre part kan og skal gjøre, vil forhåpentligvis sikre gode pasientforløp, sier han.

Forbedringsarbeidet er også en forlengelse av innsatsen som startet i akuttmottakene ved UNN i fjor, etter at Helsetilsynet avdekket at sykehuset brukte for lang tid på å iverksette sepsisbehandling. Nå har akuttmottakene egne sepsisteam, som bidrar til mer effektiv vurdering av pasientene som kommer inn.

Fagutviklingssykepleier Tone Sæthermoen ved akuttmottaket, og lege i spesialisering Åshild Hana ved gastromedisinsk avdeling, finner denne måten å jobbe på inspirerende. Det jobbes nå smartere rundt de aller dårligste pasientene, med gode tverrfaglige diskusjoner før diagnostisering. I tillegg har akuttmottaket nå tilgang på erfarne legeressurser gjennom hele døgnet.

– Fagutvikling krever at det er fokus hele tiden, og tilsyn er viktig for å gjøre oss bedre. Sepsis er en så vanlig tilstand at den fortjener både fokus og ressurser, sier Sæthermoen.

– Totalt sett håper vi å oppnå resultater som bedre overlevelse, og at pasienten trenger et kortere sykehusopphold, altså blir fortere frisk, sier avdelingsoverlege Lars-Jøran Andersson.

LES OGSÅ: Tore var en av de første som fikk behandling i ambulansen (ekstern lenke, nrk.no)

SE VIDEO fra NRK om sepsisbehandling i ambulansene her (krever innlogging på Facebook).