Nesten 500 UNN-ansatte er borte hver dag

Sykefraværet ved UNN koster mer hvert eneste år enn hva det kostet å bygge det nye pasienthotellet. I snitt er 492 ansatte borte fra jobb hver eneste arbeidsdag på grunn av sykdom.

Bakgrunn:
  • Sykefraværet ved UNN har de siste årene ligget opp mot 9 prosent. Målsettingen er 7,5 prosent.
  • Styret ved UNN vil ha ytterligere fokus på sykefravær for å nærme seg målsettingen, og vil få forslag til tiltak presentert fra administrasjonen i styremøtet 4. oktober -18.
  • Pingvinavisa publiserer  en artikkelserie der vi ser nærmere på tallene, mulige årsaker og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.
  • I dag er stabssjef, administrerende direktør og personalsjefen i ulike saker.
  • I neste uke følger vi på med blant andre tillitsvalgte, vernetjenesten, NAV og eksempler fra både intern drift og eksterne aktører.
  • Har du tips knyttet til temaet? Send en mail til pingvinen@unn.no

Både pomp og berettiget prakt var selvsagte virkemidler da Pingvinhotellet ble åpnet i 2015. Åpningen representerte en ny tidsregning, og Pingvinhotellet rager i dag med sine 52 meter som Tromsøs høyeste bygning. Billig var det heller ikke, for det kostet 400 millioner kroner å bygge det nye pasienthotellet. Investeringen var stor, men i skyggen av det godt synlige signalbygget ligger det en «fast» og langt mer skjult kostnad som rager enda høyere:

Sykefraværet ved UNN koster totalt 446,6 millioner kroner. Hvert år.

Komplisert og sammensatt

– Sykefravær er kostbart, men det er samtidig viktig å huske at det ikke er alle disse kostnadene som rammer UNN direkte, påpeker stabssjef Gøril Bertheussen.

– Men hvilke langsiktige konsekvenser mener du UNN risikerer hvis man ikke klarer å få redusert fraværet?

– Den mest åpenbare konsekvensen er at vi kan få redusert våre muligheter til å trekke til oss kvalifisert personell, der konkurransen om spesialistkompetansen blir tøffere. Hvor stor utfordringen konkret vil bli, vet jo ingen av oss, men det er enklere å snu resonnementet: Hvis vi klarer å få redusert sykefraværet og alle de kostnadene og ekstra belastningene sykefraværet fører med seg, vil vi være langt bedre i stand til å møte de utfordringene som venter oss, sier hun.

Her er regningen over de totale kostnadene for sykefraværet ved UNN – før staten iler til med sine sykelønnsrefusjonene. Ikke alle kostnadene til innleid arbeidskraft er relatert til sykefravær. Kilde: UNN/Økonomi og analyse

Sykefravær er komplisert, fordi det finnes mange ulike årsaker til sykdom, og dermed også mange forskjellige løsninger på utfordringen. Statistikkene for sykefravær er også kompliserte, fordi reglene er omfattende og fordi de endelige kostnadene til slutt fordeles mellom flere ulike parter.

Men noe fremstår likevel som udiskutabelt: Omfanget. I løpet av 2017 var det totale sykefraværet ved UNN beregnet til 115.715 sykedager. Dette tilsvarer 492 årsverk: 492 UNN-ansatte er altså i gjennomsnitt borte fra jobb hver eneste arbeidsdag på grunn av sykdom. Bare en håndfull nordnorske bedrifter er så store at de har like mange medarbeidere som det antallet UNN-ansatte som er syke hver dag. Totalt har UNN rundt 6.500 ansatte.

Inn i en vond sirkel

– Virksomheten ved sykehuset kan ikke stoppe selv på dager med høyt sykefravær, påpeker Gøril Bertheussen.

– Vi har noen unntak, som i administrasjonen, der noen av oppgavene kan ligge i bero til medarbeideren er tilbake på jobb igjen, men ute på sengepostene er det annerledes: Der må virksomheten føres videre, og den som er syk må erstattes. I enkelte tilfeller gjøres dette ved at det innkalles vikarer og i andre tilfeller må andre medarbeidere jobbe overtid. I begge disse tilfellene påløper det ekstra kostnader, fordi kostnader til vikarene – i særdeleshet de som rekrutteres fra byråer – er mye dyrere enn de fast ansatte, og fordi overtidsarbeid selvsagt koster mer enn normallønn. Slik havner vi en negativ sirkel, som forsterkes ytterligere av at utbredt bruk av overtid bidrar til ekstra slitasje, med fare for ytterligere økning i sykefraværet, illustrerer hun.

Det jobbes mye overtid ved UNN. Ikke all denne overtiden kommer som følge av det høye sykefraværet, men overtidsbruken som er et direkte resultat av sykdom kostet 53 millioner i 2017.

Slik er det ikke med kostnadsberegningene for bruk av vikarer. Disse kostnadene har økt kraftig de siste årene, mye på grunn av sykefraværet, og i 2017 var de totale kostnadene for innleid arbeidskraft på hele 102 millioner kroner, men hele denne summen skyldes ikke sykefraværet.

LES OGSÅ: - Skuffet over fraværsutviklingen

Konstituert direktør Marit Lind er oppriktig skuffet over at innsatsen for å redusere sykefraværet ved UNN ikke har gitt bedre resultater. – Vi har over flere år jobbet hardt og målrettet med denne utfordringen, men vi klarer altså likevel ikke å se noen forbedring av betydning, og det er selvsagt skuffende, erkjenner hun.

Les mer om hva UNN-direktøren tenker her

Ulik pris på ulikt fravær

I et mørkt og dyster bilde malt med brede og grove pensler, finnes det likevel nyanser, og én av disse nyansene er allerede påpekt av Gøril Bertheussen: Ikke hele sluttregningen for sykefraværet havner på bordet til styreleder Ansgar Gabrielsen og direktør Marit Lind. Av de totale kostnadene på 446,7 millioner kroner blir nesten halvparten – 198 millioner – betalt av staten og NAV, i form av refusjoner.

– Som alle andre arbeidsgivere får jo også UNN refundert lønnskostnadene til medarbeidere som er sykmeldte. Det gjør at det totale regnestykket blir langt, langt lavere, men kostnadene er høye i massevis likevel. Det koster jo mye mer å betale overtid for å dekke inn «huller i vaktplanene» enn hva vi får tilbakeført i lønnsrefusjoner – for ikke å snakke om spriket mellom refusjonene og kostnader til vikarbyråer, sier hun.

Det finnes ikke én pris for en sykefraværsdag. UNN får ikke refundert noe som helst for egenmeldingsdager eller korttidssykemeldinger. Og ved langtidsfravær betaler arbeidsgiveren lønna de 16 første dagene av sykemeldingsperioden. At en avdeling står med 150 sykefraværsdager, forteller altså mye om fraværet, men ikke nødvendigvis så mye om UNNs kostnader: Tre medarbeidere som er borte 50 arbeidsdager hver, koster mer penger enn én medarbeider som er borte 150 arbeidsdager. Og da er belastningen ved sykefravær begrenset til rene kostnader alene.

– Beregningene av kostnadene ved sykefraværet er omfattende. Det er ikke nok å bare ta for seg antall sykedager og gange med et tall. Likevel koker det hele ned til en konklusjon om at det høye sykefraværet ikke er positivt for noen, og at det både for UNN og de ansatte ved UNN er viktig å redusere alle former for sykefravær, mener hun.

Sykt land med et sykt helsevesen

Bare en håndfull nordnorske private bedrifter har flere ansatte enn det antallet UNN-ansatte som er syke og borte fra jobb hver dag. Kilde: UNN/Økonomi og analyse og Proff forvaltning.

Den neste viktige nyansen handler om helhetlig samfunnsansvar:

Selv om store deler av regningen for sykefraværet ved UNN «plukkes opp» av staten og NAV, så forsvinner jo ikke kostnadene. De samler seg opp og betales av fellesskapet, og ifølge faktasjekkerne i Faktisk.no er det hold i påstanden om at Norge er verdens sykeste land, fordi Norge topper sykefraværsstatistikkene blant OECD-landene. Grunnen til den lite ærerike plasseringen er det i stor grad ansatte ved norske sykehus skal må bære ansvaret for, fordi sykefraværet er så høyt blant ansatte i helsevesenet. All ære til arbeidstakere som jobber innenfor bransjen «informasjon og kommunikasjon», som ved utgangen av 2017 hadde et fravær på beskjedne 3,1 prosent, men det jobber ikke mer enn 3,0 prosent av norske arbeidstakere i denne næringen. I helsevesenet jobber hele 22 prosent av alle sysselsatte, og når sykefraværet i denne bransjen holder seg over 8 prosent monner dette kraftig – og negativt – for totaltallene.

– Er det et paradoks at det er ansatte i helsevesenet som bidrar til å utfordre bærekraften ved sykelønnsordningen?

– Innretningen på sykelønnsordningen er jo et politisk spørsmål, og det ønsker jeg derfor ikke å mene så mye om. For meg er det nok å konstatere at sykefraværet ved UNN er for høyt, og at vi fortsatt må jobbe med tiltak for å redusere dette. Vi vet at det er høyt, men vi vet likevel for lite om hvorfor det er høyt, og dette er noe av utfordringen vår. Vi vet at ledelse spiller inn. Vi vet at arbeidsmiljø har betydning. Og vi vet at tiltak som fungerer godt på én avdeling ikke nødvendigvis gir de samme resultatene på andre avdelinger. Derfor må vi kanskje jobbe ulikt i ulike deler av organisasjonen, mener hun.

LES OGSÅ: For mye administrasjon - for få mennesker

- Vi har nok administrative rutiner og systemer, og lederne på de ulike avdelingene bruker veldig mye av arbeidstiden sin til å følge opp sykemeldte, - Det vi mangler, er at lederne har tid til å se medarbeiderne sine, og til å lede menneskene på hver enkelt avdeling, mener UNNs personalsjef Mai-Liss Larsen.

Les hele saken her

Fastholder ambisjonen

En siste, viktig nyanse: UNN har et totalt sykefravær som over de siste årene har beveget seg mellom 8- og 9 prosent. For de fleste er dette tallet skremmende høyt. Tallet er langt over det norske gjennomsnittet (6,4 prosent) og langt over egne målsettinger (7,5 prosent), men på den annen side er det faktisk ikke så langt unna det som ved utgangen av 2017 var gjennomsnittet for det legemeldte sykefraværet i helsesektoren (8 prosent).

– Hvor realistisk er det at UNN skal klare målsettingen om å bringe sykefraværet ned til 7,5 prosent?

– Målsettingen om 7,5 prosent står jo fast, selv om vi i øyeblikket befinner oss langt unna dette målet. Men vi må faktisk ha et mål å forholde oss til, og vi må strekke oss for å forbedre oss på dette området. Høyt sykefravær er skadelig, ikke bare fordi det koster penger, men også fordi det er skadelig for alle de medarbeiderne som direkte og indirekte rammes – og fordi det er skadelig for kvaliteten og kontinuiteten ved UNN, mener hun.

Til sammenligning hadde noen andre norske sykehus dette sykefraværet i 2017:

  • Oslo universitetssykehus: 7,3
  • St. Olavs: 7,7
  • Nordlandssykehuset: 8,2
  • Haukeland universitetssjukehus: 7,4

 

Bakgrunn:
  • Sykefraværet ved UNN har de siste årene ligget opp mot 9 prosent. Målsettingen er 7,5 prosent.
  • Styret ved UNN vil ha ytterligere fokus på sykefravær for å nærme seg målsettingen, og vil få forslag til tiltak presentert fra administrasjonen i styremøtet 4. oktober -18.
  • Pingvinavisa publiserer  en artikkelserie der vi ser nærmere på tallene, mulige årsaker og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.
  • I dag er stabssjef, administrerende direktør og personalsjefen i ulike saker.
  • I neste uke følger vi på med blant andre tillitsvalgte, vernetjenesten, NAV og eksempler fra både intern drift og eksterne aktører.
  • Har du tips knyttet til temaet? Send en mail til pingvinen@unn.no

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.