Universitetsrektor Anne Husebekk tviler på at det vil være mulig å forske frem legemidler i Norge.

Av Skjalg Andreassen, journalist

For mange år siden skrev Nofima-forsker Asbjørn Gildeberg en vitenskapelig rapport som slo fast at peptider i rekeskall kan redusere blodtrykket. Men veien fra en vitenskapelig rapport til dokumentert effekt er lang. 10 år og 135 millioner kroner på kliniske forsøk var nødvendig å utføre for Troms-bedriften Marealis, før kanadiske helsemyndigheter slo fast at preparatet hadde helsemessig gevinst uten bivirkninger, og dermed kunne selges som kosttilskudd.

– Det drives mye spennende forskning i de nordnorske miljøene, særlig innenfor bioprospektering. Mulighetene er mange og behovet er stort, blant annet fordi vi trenger påfyll av både antibiotika og nye kreftmedisiner, sier Husebekk, men advarer likevel mot å skru optimismen for høyt.

– Vi må ta inn over oss at tidsløpene for utvikling av legemidler er forferdelig lange, fra lovende forskningsresultater foreligger og frem til et legemiddel blir endelig godkjent med dokumentert effekt – og veien frem dit krever dessuten veldig mye kapital. For oss i Norge er ikke dette mulig å få til – dessverre, sier hun.

LES OGSÅ: Skandale med kostbare konsekvenser

Det finnes veldig få historier om legemidler som er utviklet i Norge – fra utvikling og helt frem til pasientene.

– I farta kommer jeg ikke på flere enn Globoid, som var utviklet i Norge og som fantes på markedet inntil for få år siden. Men selv dette medikamentet ble jo overtatt av internasjonale aktører etter at det hadde vist seg som lovende. Slik vil det være med forskningen også. Når forskningen vår viser lovende resultater, vil internasjonale aktører overta – og føre prosessen videre frem til endelige legemidler, mener hun.