I oktober 1995 ble rehabiliteringsavdelingen ved UNN Harstad etablert, som en av de to første i Nord-Norge. Her er deler av staben samlet. Fra venstre enhetsleder Marit Eilertsen, ergoterapeut Aina Nilssen, sykepleier Julie D. Steen, fysioterapeut Hilde Holthe, ergoterapeut Renate Møller-Olsen, sykepleier Tonje Eriksen, fysioterapeut Trude Wikeland, overlege Guri Heiberg og fysioterapeut Tove Hofsøy. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Nord-Norges eldste rehab-avdeling i sykehus

I oktober 1995 ble rehabiliteringsavdelingen ved UNN Harstad etablert, som en av de to første i Nord-Norge. Her er deler av staben samlet. Fra venstre enhetsleder Marit Eilertsen, ergoterapeut Aina Nilssen, sykepleier Julie D. Steen, fysioterapeut Hilde Holthe, ergoterapeut Renate Møller-Olsen, sykepleier Tonje Eriksen, fysioterapeut Trude Wikeland, overlege Guri Heiberg og fysioterapeut Tove Hofsøy. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

De aller fleste pasientene som kommer inn på rehabiliteringsavdelingen ved UNN Harstad står midt i en livskrise. I 25 år har sykehuset jobbet tverrfaglig for å få hjelpe dem i gang med en ny hverdag.

‒ På tidlig 90-tall var det en slags nasjonal bevegelse for å få etablert rehabiliteringsavdelinger i sykehus. I 1995 startet denne avdelingen opp. Her lengst nord var vi og rehab-avdelingen ved Kirkenes sykehus først ut, og like etter kom den i Tromsø, forteller Guri Heiberg.

Hun har vært ansatt her helt siden åpningsdagen, og er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.

Overlege Guri Heiberg har jobbet ved rehab-avdelingen i Harstad i samtlige 25 år siden oppstarten, og kan ikke tenke seg en bedre arbeidsplass. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Veien tilbake   

Ved å ha rehabiliteringsavdeling på sykehuset kan pasientene starte prosessen tidligere med å finne ut hvor, og ikke minst hvor omfattende, funksjonstapene er.

‒ Vi kan ta over pasienter med mye høyere bistandsbehov. Her er medisinsk behandling, funksjonsutredning og rehabiliterende tiltak vevd sammen, forklarer Heiberg.

Pasientene som kommer til avdelingen ved sykehuset i Harstad, har blitt alvorlig skadet enten som følge av ulykker eller alvorlig sykdom. Ved akkurat denne avdelingen er det mest vanlig å få inn pasienter med nevrologiske skader etter eksempelvis hjerneslag og hjerneinfarkt, men også kreftpasienter og ortopediske pasienter kan trenge rehabilitering.

Gjennomsnittsalderen på pasientene er rundt 70 år.

‒ Eldste pasient vi har hatt inne var 102 år. Det er viktig å tenke rehabilitering livet ut, poengterer Heiberg.

Feltet er i stadig utvikling, både i form av diagnoser, behandling og rehabiliteringsmetoder. Overlegen vet at tiden fremover også vil gi pasienter som må rehabiliteres etter å ha vært syke av covid 19. Internasjonalt er det et økende fokus på senskader hos de som har vært hardest rammet av pandemien.

Hele mennesket

‒ Sammenliknet med tidligere, er vår avdeling nå tettere på det akutte. Vi overtar pasienten tidligere, og de som er innlagt her er derfor dårligere enn de var tidligere. Så skrives de også tidligere ut til kommunehelsetjenesten. Det skyldes at kommunene vi samarbeider med har etablert en god tjeneste, sier Heiberg.

Avdelingen er bygget opp rundt filosofien om å se hele mennesket, og med fokus på å jobbe tverrfaglig med pasientenes problemstillinger.

‒ Vi har 21 sykepleiere, ni ergo- og fysioterapeuter, en optiker, en logoped, en psykolog, en nevrospykolog og fire leger, opplyser enhetssleder Marit Eilertsen.

‒ Psykologen jobber med det emosjonelle etter slike skader, mens nevropsykologen driver med kartlegging av hjernefunksjon, utdyper Heiberg.

Avdelingen er dermed en av få sykehusavdelinger hvor både somatikk og psykiatri jobber sammen for pasienten, totalt har de syv ulike grupper fagfolk.

‒ Det å se hele pasienten under ett – at alt henger sammen – er viktig for oss. Samtidig er vi bevisst på ivaretakelsen av de pårørende som ofte får sine liv snudd om på i nesten like stor grad som pasienten. Noen pasienter må faktisk bruke sine pårørende som talspersoner. Mange kan etter en skade få vansker med å snakke, forteller Heiberg.

Marit Eilertsen er enhetsleder ved Rehab-avdelingen til UNN Harstad. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Egen optiker

Det er totalt ti senger ved avdelingens sengepost. I gjennomsnitt er hver pasient innlagt i 17 dager.

‒ Det kommer litt an på type opphold. For rene utredningsopphold for å vurdere funksjonsnivå er det relativt korte opphold på en til to uker. Opphold som inneholder både utredning og rehabiliteringstiltak kan vare opp til seks uker, forklarer overlegen.

UNN Harstad er ekstra stolte av at de både har optiker og logoped i staben. Optikeren jobber med hjernerelaterte synshemminger.

‒ Han jobber med pasienter som har skadet den delen av hjernen som tolker synsinntrykk. For akkurat som du kan trene opp igjen andre funksjoner, går det også an å trene dette. I Helse Nord er det kun vi og Kirkenes som har egen optiker, forteller Heiberg.

Det er bare pasienten som skal utvikles til å fungere så godt det er mulig. Akkurat nå er avdelingen selv i gang med et utviklingsprosjekt hvor de skal klassifisere matkonsistens.

‒ Mange av pasientene våre sliter med svelgproblemer. Vi ønsker å standardisere måten vi tenker ernæring på, fordi det er så sentralt i alt vi gjør. Generelt er det svært vanskelig å reparere funksjoner uten riktig ernæring. Pasientene må kunne tåle en rehabiliteringsbehandling, og da trenger de energi, forklarer enhetsleder Eilertsen.

Saken fortsetter etter henvisningen.

Les også: Bruker videokonferanse til sårstell

- Vi kan gi opplæring både til både pasienten selv og eventuelle pårørende som hjelper til, eller vi kan veilede hjemmetjeneste og sykehjem. Slik blir vi alle tryggere på at såret gror riktig, sier sårsykepleier Linn Hammertun ved UNN Harstad.

Les mer her.

Dramatisk

Jo mer kompleks situasjonen er og jo flere funksjonstap den har medført, jo mer dramatisk er livskrisen for den enkelte pasient.

‒ Veldig mange har fått livet kastet rundt på kort varsel. Jeg slutter aldri å la meg forbause over hvor mye mot og verdighet pasienter og pårørende møter situasjonen med, og hva mennesker tåler i krise. Vår jobb er å være ivaretakende og forstå hva situasjonen består i, mens realitetene selvsagt er en katastrofe både for pasient og pårørende, forklarer Heiberg.

Hun ser det som et privilegium å få lov å jobbe med denne pasientgruppen.

‒ Vi startet opp og utviklet vår egen modell, uten noen andre å se etter. Konseptet vi har klart å etablere er stabilt. Det at vi får arbeide humanistisk og får tenke helhet, samtidig som vi tar inn mange faglige perspektiv, er ekstra givende. Kanskje er det derfor så mange har jobbet her nesten hele sin yrkeskarriere, filosoferer legespesialisten.

De ansatte kommer veldig tett på både pasienter og pårørende i en kritisk fase av livet deres. Nylig fikk avdelingen gode tilbakemeldinger gjennom høy score i en nasjonal undersøkelse på pasienttilfredshet.

‒ Vi får ofte både kake og blomster. De færreste har lyst til å reise når de må skrives ut. Vi kjenner at vi har en stor imaginær fløy her med alle pasientene våre som er fornøyde og gjerne ville vært sammen med oss videre. Det er i grunnen godt å kjenne på, smiler Guri Heiberg.

Les flere saker fra UNN Harstad:

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.