Norgesrekord i hjerneslagbehandling
20. september klokken 14.30 ble Erna Brekka Reppen (72) i Brønnøysund rammet av et massivt hjerneslag. Tre timer senere var blodproppen i hjernen hennes fisket ut ved det regionale trombektomisenteret i Tromsø. Etter seks dager kunne hun reise hjem, nesten like fin som før.
I alt som oppsto denne onsdagen, finner vi en splitter ny norgesrekord! Den lyder på fire minutter og 45 sekunder, som er tiden det tok fra pasienten ankom UNN og til den første dosen med trombolyse ble gitt.
Trombolysebehandling gis for å løse opp blodropp, og Erna hadde en stor propp mellom nakke og hode som stengte blodforsyningen til venstre hjernehalvdel. Tiden som måles og som rapporteres til nasjonalt kvalitetsregister, kalles «Door-to-needle»-tid.
Strålende teamarbeid
‒ Vårt mål er ikke å jage en rekord. Alle som jobber med dette vet at det å starte slik behandling for tidlig, uten å ha sjekket alt, er livsfarlig. Det vi derimot kan feire er at vi jobber så godt sammen som team i tidskritiske hendelser, at vår «Door-to-needle»-tid kan bli rekordlav. Denne gangen fikk vi ikke bare testet oss her ved UNN, men hele akuttkjeden og Helgelandssykehuset var involvert, sier seksjonsoverlege Linn Steffensen.
Hun er både imponert og stolt over alt den nordnorske helsetjenesten fikk til da de satte norgesrekord.
Vi lar Tonje Fiskaa Høegh fortelle historien. Hun er LIS 3 (leger i spesialisering), i ferd med å utdanne seg som nevrolog, og jobbet som nevrologisk primærvakt ved UNN denne spesielle onsdagen.
‒ Pasienten hadde falt sammen i sitt hjem med krampeanfall, og hadde nedsatt bevissthet gjennom alt som skjedde etterpå. Hun kom ikke til seg selv igjen før dagen etter her i Tromsø, og husket da ingenting av det som hadde skjedd. Da ambulansen kjørte henne til legevakta ved Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Brønnøysund, ble det umiddelbart tatt CT-røntgen av hodet hennes. En røntgenlege på Sandnessjøen sykehus fikk oversendt bildet, og klarte ut fra det å se at dette var et stort hjerneslag, forteller Høegh.
Tilfeldigvis sto det et ambulansefly klart i Brønnøysund, og da Høegh og UNN ble koblet på hendelsen, så var flyet allerede i lufta med kurs sørover til Sandnessjøen sykehus. Planen var at pasienten skulle få trombolyse der, og på dette tidspunktet hadde det gått omkring én time fra pasienten fikk kramper.
Snudde flyet
‒ Hadde de hatt helikopter tilgjengelig ville pasienten blitt fraktet direkte til St. Olavs hospital i Trondheim, siden det er kortest dit i luftlinje. Men siden det kun var fly, som må lande på Værnes for så å ta pasienten over i ambulansebil i hele 40 minutter inn til sykehuset i Trondheim, så diskuterte jeg og legen ved Sandnessjøen at pasienten burde komme direkte hit, siden proppen var av en slik størrelse at hun mest sannsynlig ville trenge trombektomi. Vi er det regionale tombektomisenteret i Helse Nord.
– Ved å sende henne direkte hit ville vi kunne gjøre denne operasjonen og skape full blodgjennomstrømming over en hel time tidligere, enn hvis vi skulle la sykehuset i Sandnessjøen gi trombolyse først, forteller Høegh.
Ambulanseflyet snudde dermed 180 grader og satte kursen nordover, hvor forventet landing på Langnes lufthavn var klokken 17.10. Flyet klarte å ta inn tid i lufta og landet 16.52 hvor ambulansebilen sto klar. Deretter tok det cirka fem minutter over Tromsøya til sykehuset i Breivika.
Slagalarm
‒ Her inne hos oss går slagalarmen 10 minutter før pasienten ankommer sykehuset, og da bemanner slagteamet umiddelbart sine poster, forklarer Katrine Øien, som leder slagenheten ved UNN.
Hun forteller at følgende slagteam som sto klart da pasienten ankom: Primærvakt Tonje Fiskaa Høegh, slagsykepleier Charlotte Eidem Hansen, sykepleierstudent Ibrahim Mohammad Maher Rashdan, radiologene Claire-Sophie Drotleff og Jon Andre Totland, radiografene Brith Furuhovde og Marijana Stepanovic-Johnskareng og bioingeniørstudent Nils Andre Siri.
‒ Selv om det var tatt CT i Brønnøysund, var vi nødt å gjøre dette på nytt her for å se om pasienten fortsatt var kandidat for trombolyse. Vi må være helt sikre på at det ikke har oppstått blødning, og i tillegg er det en del andre kriterier som skal være på plass, sier Høegh.
Mens pasienten var i ambulanseflyet kommuniserte UNN-legen med ambulansepersonellet, pluss at hun leste seg opp på pasientens journal. Hun måtte forsikre seg om at pasienten ikke gikk på medisiner, eller hadde andre tilstander som gjorde at de ikke kunne gi trombolyse. Etter å ha tatt og analysert en ny CT, trengte lege og slagsykepleier kun å anslå pasientens vekt før de kunne sette første dose. Og denne fikk hun altså på CT-laben 4,45 minutter etter ankomst UNN.
Deretter ble pasienten trillet direkte til røntgenavdelinga, hvor det ble utført trombektomi. Via lysken sendes det inn en liten klo som fanger proppen og «fisker» den med seg ut igjen. Trombolysen løste proppen så mye opp at den var mulig å hente ut, og hele hjernen fikk blodtilførselen tilbake.
Dagen etter kunne pasienten orientere seg om hva som hadde skjedd, og seks dager senere fikk hun reise rett hjem igjen.
LES OGSÅ: Slik jobber trombolyseteamene ved UNN.
Litt flaks – mye dyktighet
Fra et hjerneslag rammer og til behandling gis, dør hjerneceller hvert eneste minutt de er uten blodtilførsel. Trombolyse kan bare gis om det er gått mindre enn fire og en halv time siden pasienten fikk slag.
Jo fortere pasienten kommer under behandling, jo bedre utfall får pasienten av behandlingen.
‒ Det meste har åpenbart fungert bra denne onsdagen, men hvor mye av det som skjedde skyldtes ren flaks?
‒ Det var for det første flaks at pasienten var sammen med noen da hun datt om, og at disse ringte 113 umiddelbart. Deretter var det flaks at det allerede sto et fly i Brønnøysund, og at hun ikke måtte vente på transport videre. I tillegg var det flaks at røntgenlegen klarte å se blodproppen på et bilde hvor dette egentlig ikke skal være mulig, sier Tonje Fiskaa Høegh.
Slagenheten legger ikke skjul på at det er ekstra gledelig å ha satt norgesrekord for en pasient som er fraktet helt fra Helgelandskysten.
‒ Dette viser at vi har en akutt-tjeneste som fungerer godt, men vi leter stadig etter forbedring. For eksempel ønsker vi at trombektomisenteret blir kontaktet umiddelbart når det er mistanke om hjerneslag. I tillegg er det viktig å ha et godt og desentralisert trombolyse-tilbud. Her i UNN bistår vi for eksempel Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes slik at de kan gi trombolysebehandling der, sier seksjonsoverlege Linn Steffensen.
Klarer seg selv
Erna Brekka Reppen har vært hjemme i Brønnøysund igjen siden den 27. september. Hun husker at hun var veldig forvirret da hun våknet i Tromsø dagen etter hjerneslaget, men at hun kom seg overraskende fort.
Hun forteller at hun skulle til å stå opp etter formiddagshvilen sin, da mannen hennes fant henne med krampeanfall. Han hentet datteren som er nærmeste nabo, og hun ringte umiddelbart 113. Ambulansen var på plass bare fire minutter senere, og Erna ble tatt rett inn til røntgen på DMS-et.
‒ Jeg var der på kontrollrøntgen i dag og hun som tok imot meg sa «takk for sist», men jeg husker jo ikke å ha sett henne før, humrer Reppen.
Hun er både imponert og takknemlig over alt det de involverte fra helsetjenesten fikk til sammen, denne skjebnesvangre onsdagen.
‒ Jeg har virkelig fått livet i gave en gang til. Fortsatt har jeg litt problemer med venstre side av kroppen, og er ennå litt skjev i ansiktet. Men det eneste jeg trenger hjelp til, er å komme meg inn og ut av dusjen. Dette fordi jeg er redd for å ramle når gulvet blir glatt. Men jeg kan gå og jeg kan prate, og jeg trener hver eneste dag for å bli bedre. Jeg har til og med begynt å strikke igjen, smiler Erna Brekka Reppen i Brønnøysund.
Ikke nøl – ring 113!
Alle bør lære seg FAST-prinsippene ved mistanke om hjerneslag. FAST står for fjes-arm-språk-tale, og en enkel test kan redde pasientens liv:
PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning
SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene
LØFTE – prøv å løfte begge armene
Hvis en av disse testene feiler, skal du ikke nøle med å ringe Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) på 113.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
