Disse har vært med på å klargjøre et nytt system for blodkontroll til pasienter ved UNN. Fra venstre: Morgan Mikkelsen (fagbioingeniør ved Blodbanken), Charlotte Hokland Arnesen (prosjektleder ved Blodbanken), Nina Grande (fagutviklingssykepleier ved intensivavdelinga) og Inga Akeren (fagutviklingssykepleier ved intensivavdelinga). Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

Ny ID-kontroll sikrer riktig blod til pasientene

Disse har vært med på å klargjøre et nytt system for blodkontroll til pasienter ved UNN. Fra venstre: Morgan Mikkelsen (fagbioingeniør ved Blodbanken), Charlotte Hokland Arnesen (prosjektleder ved Blodbanken), Nina Grande (fagutviklingssykepleier ved intensivavdelinga) og Inga Akeren (fagutviklingssykepleier ved intensivavdelinga). Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

ID-kontroll av pasienter som mottar blod har aldri vært enklere. - Endelig ruller vi ut bruken av iPoder til elektronisk ID-kontroll, sier Charlotte Hokland Arnesen, prosjektleder ved Blodbanken.

Prosjektleder Charlotte Hokland Arnesen viser frem merkingen på blodposene, som har en strekkode for skanning av pasientens ID. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold
Bakgrunnen for prosjektet BedsideControl Mobil (BCM), er avvik de siste årene hvor pasienter har fått overført en annen blodtype enn sin egen. I verste fall kan dette føre til at kroppens immunforsvar går til angrep på de fremmede blodcellene, og pasienten kan bli svært syk. Kun en mindre mengde feil blod kan få fatale følger.

Den nye ordningen med elektronisk ID-kontroll vil dermed øke pasientsikkerheten når det tilføres blod til innlagte pasienter.

Risiko med gammel ordning

Fra tidligere har prosedyren for ID-kontroll ved blodtransfusjon fungert på følgende måte:

  • Umiddelbart før transfusjonen skal pasientens identitet kontrolleres ved at pasienten selv sier navn og fødselsnummer, samtidig som pasientens identifikasjonsarmbånd kontrolleres for korrekt identitet.
  • Det skal kontrolleres at det er samsvar med navn og fødselsnummer på produkt(ene).
  • Kontrollen skal alltid utføres av to personer, hvorav minst den ene skal ha godkjenning for transfusjon av blodprodukter.

Forbedringer etter pilot

Bruk av BCM til elektronisk ID-kontroll erstatter nå én av disse to personene. I 2017 ble det gjennomført en pilot med registrering ved hjelp av en pc utstyrt med håndholdte skannere. Selv om dette har vært en forbedring, har det ikke fungert optimalt.

– Vi har ikke alltid nådd fram til pasienten sitt armbånd. Denne løsningen er for klumpete og tungvint, med en ledning som kan vikle seg fast, sier Nina Grande, fagutviklingssykepleier med ansvar for medisinteknisk utstyr ved intensivavdelinga.

Bildene viser hvordan en iPod benyttes til skanning av pasientens armbånd og deretter blodposen med tilsvarende strekkode. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

– Det har også vært problemer med at oppdateringer på pc-ene gjør at vi må installere programvaren på nytt, sier Inga Akeren fagutviklingssykepleier på intensivavdelinga.

iPod ble løsningen

Men nå har altså en ny verden åpnet seg opp. Det nye er at pc-ene med håndholdte skannere har blitt erstattet med en hendig liten iPod. Den er strippet for alle andre funksjoner, for at den skal tilfredsstille krav til datasikkerhet.

Den er trådløs, lett å bruke, og enkel å bare stikke i lomma. iPoden har også deksel bak og gorillaglass foran, noe som gjør at den kan desinfiseres mellom hver pasient.

– Vi må bare finne en god logistikk på oppbevaring og lading, sier Akeren.

– For oss på Blodbanken har det ikke ført til endring, men det virker for meg som et brukervennlig og enkelt system, sier Morgan Mikkelsen, fagbioingeniør ved Blodbanken.

Implementeres i hele UNN

Ved utgangen av april 2022 er applikasjonen tatt i bruk på intensivavdelinga og K3K-klinikken (Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken). Det har i tillegg vært oppstartsmøte med anestesiavdelinga, Medisinsk klinikk og medisinsk intensiv.

– BedsideControl Mobile skal implementeres i hele UNN, forhåpentligvis innen utgangen av 2022. Når alle som transfunderer benytter applikasjonen skal det selvfølgelig feires, sier Hokland Arnesen.

– Hva kreves for å få det til?

– Lojalitet, samarbeid og oppfølging! Ved problemer må vi sammen være villige til å finne de beste løsningene, sier Hokland Arnesen.

– De gamle skannerne trenger vi ikke lenger. Selges til høystbydende, ler Nina Grande.

Nina Grande, fagutviklingssykepleier ved intensivavdelinga, skanner en blodpose for å kontrollere at blodet blir gitt til riktig pasient. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

Nytt prosjekt

BCM skal også benyttes til å gi tilbakemelding på transfusjonsforløp, såkalt elektronisk transfusjonskvittering. I kjølvannet av denne nyvinningen er Inga og Nina i gang med et nytt forbedringsprosjekt.

– Vi håper løsningen kan hjelpe oss å få ned tall på avvik i innsendelse av transfusjonskvitteringer. Her har det hendt at vi glemmer oss, og kaster posen etter bruk, uten å skanne den ut. Vi tror det blir lettere å skanne posen mens den henger, noe som var utfordrende med de håndholdte skannerne. En annen positiv ting med dette, er at vi blir mer bevisst på tematikken rundt ID-registrering, sier Akeren

På sikt håper de at teknologien også kan benyttes for kontroll av medikamenter. Der foregår oppmålinger og medisinering på «gammelmåten».

– Problemet er at du til enhver tid må finne en som kan gjøre det sammen med deg, sier Grande.

LES OGSÅ: Forbedringsutdanning ga aha-opplevelse

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: