Læringsnettverket er i gang i NOR-klinikken og i alt åtte ulike team skal fra forskjellige vinkler og forbedringsprosjekt gjøre noe med ventelister og fristbrudd. Fra venstre: Tonje Drecker, Karl-Ivar Lorentzen, Hege Andersen, Bjørn-Yngvar Nordvåg, Kiku Schølberg, Torill D. Nilsen og Mari T. Aronsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Ny metode skal inspirere til endringer

Læringsnettverket er i gang i NOR-klinikken og i alt åtte ulike team skal fra forskjellige vinkler og forbedringsprosjekt gjøre noe med ventelister og fristbrudd. Fra venstre: Tonje Drecker, Karl-Ivar Lorentzen, Hege Andersen, Bjørn-Yngvar Nordvåg, Kiku Schølberg, Torill D. Nilsen og Mari T. Aronsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

NOR-klinikken har, som flere andre klinikker ved UNN, et generelt problem med kapasiteten. Pasientene opplever stadige fristbrudd og lange ventelister. Nå er klinikken først ut i UNN med å ta i bruk "Læringsnettverket", for å forsøke å fikse sine problemer.

Bjørn-Yngvar Nordvåg er klinikksjef for Nevro-, ortopedi- og rehabiliteringsklinikken (NOR) ved UNN. Han står i tet for forbedringsarbeidet som foreløpig involverer rundt 30 medarbeidere fra UNN lokalisasjoner, avdelinger og fag i klinikken. Disse er fordelt på åtte forbedringsteam og prosjekter, og har meldt seg fordi de har ideer til og ser rom for forbedring.

Klinikksjef Bjørn-Yngvar Nordvåg holder innlegg på den første samlingen i Læringsnettverket. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Hva er årsaken til at dagens metoder krever forbedring?

‒ Først og fremst en erkjennelse av at endring er en del av hverdagen vår og at alt endrer seg over tid. I klinikken får vi hele tiden inn nye systemer, nye dataverktøy, nytt utstyr, nye legemidler, nye behandlingsmetoder og nye bygg og nye ansatte ‒ for den saks skyld. Mye av det som skjer krever endring i arbeidsmetoder, men ofte blir nye metoder lagt oppå gamle måter å løse oppgaver på. I verste fall kan dette generere merarbeid og dobbeltarbeid, forklarer klinikksjefen.

Konsekvensene går ut over pasientene. Gjennom Læringsnettverket skal også brukerrepresentanter inn i prosjektene, slik at klinikken kan forsikre seg om at forbedringsarbeidet er på riktig vei.

Analysere dagens situasjon

 ‒ Konkret handler dette om å oppdatere virksomheten. Analysere det vi gjør i dag, for så å fjerne overflødig arbeid eller sløsing med ressurser. Vi må sørge for at riktig person gjør riktige ting til riktig tid. Ofte kan mye ha gått seg skjevt over tid, og avdelinger havner i skvis. Enkelt forklart skal teamene gå gjennom noen av våre oppgaver og ressurser, og så finne ut hvordan vi kan utnytte ressursene våre bedre. Ingen er bedre i stand til å kunne bidra her enn de som faktisk står i dette hver eneste dag. De ser best hva som burde vært gjort annerledes, sier Nordvåg.

Læringsnettverket som metode, betyr at flere parallelle prosjekt starter opp samtidig. Dermed blir fokuset på forbedring i klinikken større, og de som skal drive prosjektene får mer støtte, inspirasjon og ideer av andre som er i nøyaktig samme situasjon. Teamene skal utfordre og ikke minst lære av hverandre underveis.

Vil fjerne korridorbehandling

Ine-Mari Heggebakk er sykepleier på en sengepost i Tromsø som tar imot både øre-nese-hals, øye og nevrokirurgipasienter. Hennes team skal kartlegge hvor mange pasienter som behandles ute på korridoren fordi avdelingen mangler undersøkelsesrom.

Ine-Mari Heggebakk (til venstre) er sykepleier ved ved UNN Tromsø. Hun skal sammen med sitt team finne ut hvor mange pasienter som bor på pasienthotellet og behandles i korridoren på sengeposten ‒ i mangel av undersøkelsesrom. Tone R. D. Jacobsen er enhetsleder ved fysioterapienheten ved UNN Harstad. Hennes forbedringsteam skal se på hvordan de kan utvikle poliklinikken til fysioterapienheten med tre spesifikke kompetanseområder. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Dette er pasienter som i utgangspunktet ligger på pasienthotellet, men de kommer ned til oss for eksempel når de skal ha antibiotika, eller sondemat når dagenheten stengt. Vi klargjør også øyepasienter for operasjon, og de kommer tilbake til oss etterpå for informasjon før de skal tilbake til hotellet. Siden sengeposten alltid er full, må vi ofte behandle hotellpasientene i korridoren. Disse pasientene blir litt usynlig i det store bildet, men nå skal vi finne ut av hvor mange vi behandler og bruker tid på i korridoren, forklarer Heggebakk.

Hun påpeker at det for pasientens del selvsagt er ubehagelig å bli spurt om diverse i en korridor, mens det er andre pasienter til stede.

‒ Vi er nødt til å forbedre dette for å ivareta taushetsplikt og pasientens rett til skjerming. Samtidig som vi bør gi oss selv bedre arbeidsforhold, sier Heggebakk, som er i full gang med å kartlegge nåsituasjonen sammen med teamet sitt.

Ser mange forbedringspunkt

Sykepleieren har meldt seg frivillig for å jobbe med forbedring fordi hun rett og slett brenner for det.

‒ Jeg har jobbet her i mange år, og det er flere ting som kunne vært gjort annerledes og bedre.

I tillegg er hun i gang med en masteroppgave om helsefaglig utviklingsarbeid som passer som hånd i hanske med dette prosjektet. Hun er spesielt begeistret for at forbedringen kan skje gjennom Læringsnettverket.

‒ Jeg synes dette er utrolig lærerikt! Vi får mulighet til å møtes og samarbeide som team, og får lære av hverandre underveis. Dette gjør at man kanskje kan hente inn flere forbedringstips til egen enhet, enn de prosjektene vi selv har startet. Her er mange flotte, kunnskapsrike personer rundt omkring. Det at teamene er tverrfaglige, gjør oss enda bedre i stand til å se helhetsperspektivet i pasientforløpene og lære av hverandre.

Hun tror også det blir viktig å ha nettverket som en drivkraft. De jevnlige samlingene blir milepæler og deadlines.

I likhet med klinikksjefen peker hun på at helsetjenesten trenger forbedring fordi den er i stadig utvikling.

‒ Det kommer stadig flere pasienter, og vi står i en presset hverdag med sammenslåinger og mindre ressurser. Dette er en evig logistikkutfordring. Vi er nødt til å tenke nytt for å behandle flere pasienter ut fra de ressursene vi har, sier hun.

Der støttes hun av leder for Kontinuerlig forbedring i UNN, Hege Andersen:

‒ Hele grunnlaget for kontinuerlig forbedring er å jobbe på en annen måte for å få andre resultater. Hvorfor er det slik at vi produserer ventelister og fristbrudd i dagens system? Vi kan selvsagt fortsette slik, men da får vi de samme resultatene neste uke, neste måned og neste år, sier Andersen.

Hele UNN skal delta

‒ Behovet for forbedring er til stede på hele UNN. Vi skal ta igjen etterslepet etter korona, men alt var ikke bra før pandemien heller. Vi vet at sykehuset mer som regel enn unntak må takle spesielle situasjoner og samtidig kunne kjøre vanlig drift. Det er derfor vi har startet dette arbeide,t og vi har begynt med det mest prekære ‒ dette med tilgjengelighet. Det finnes behov for nytenking knyttet til flere av dagens utfordringer, men akkurat nå er målet er å få ned antallet fristbrudd og ventelister på NOR-klinikken, sier Andersen.

Ser du noen du kjenner? Denne gjengen skal hjelpe NOR-klinikken til bedre bruk av egne ressurser og kortere ventetider for pasientene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Læringsnettverk er en metodikk som er velutprøvd i Norge, kjøres av alle de store foretakene, KS og FHI, og som anbefales av blant andre Legeforeningen.

‒ Jeg har selv fulgt læringsnettverk i Helse Sør-Øst hvor de reduserte bruken av bredspektret antibiotika. Jeg har sett at det virker, sier Andersen.

Tverrfaglighet sentralt

Et av suksesskriteriene er at teamene er tverrfaglig sammensatt, og at ulikt fagpersonell som lege, sykepleier, fysioterapeut og helsesekretær sammen får et bedre bilde av den totale arbeidsprosessen.

‒ Læringsnettverket er en metode for å få opp volumet på forbedring. Vi tar nå et stort jafs og har fått opp åtte prosjekt samtidig. Det viktigste for deltakerne blir å få satt av tid til å gjøre denne jobben, ved siden av den daglige jobben man gjør. Lederforankring er utrolig viktig. Hvis ikke lederne etterspør og applauderer denne typen adferd, da kommer vi ingen vei, sier Hege Andersen.

I NOR-klinikken anslår klinikksjefen at det til sammen går med en hel stilling i antall timer, på det igangsatte Læringsnettverket de kommende tre månedene.

‒ Læringsnettverket jobber med prosjekter som er konkrete, realistiske og målbare, og vi må ha som mål å få null fristbrudd innen en gitt frist. Jeg håper Læringsnettverket kan virke som en motor som får flere til å engasjere seg. Hvis dette gir praktisk nyttige resultater, kan vi få se en entusiasme som smitter. Det er viktig, for vi vil hele tiden ha noe vi kan forbedre, sier Nordvåg.

LES OGSÅ: Dine erfaringer kan hjelp andre pasienter!

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: