Urolog Marius Roaldsen følger med på blærekreftoperasjonen via skjermer inne på operasjonsstua. Roboten som benyttes har fire "armer" med instrumenter, som føres inn i pasienten. Under store deler av operasjonen er pasienten vippet i en skrå posisjon (30 grader), og ligger med hodet nedover. Dette gir bedre forutsetninger for gjennomføringen. I bakgrunnen sitter assistent Magnus Larsen og fagsykepleier Manjit Kaur. Disse har kontakt med kirurgen som styrer roboten og som er skjult til venstre bak robotarmene på dette bildet. Foto: Per-Christian Johansen

Ny milepæl for kirurgi av blærekreft

Urolog Marius Roaldsen følger med på blærekreftoperasjonen via skjermer inne på operasjonsstua. Roboten som benyttes har fire "armer" med instrumenter, som føres inn i pasienten. Under store deler av operasjonen er pasienten vippet i en skrå posisjon (30 grader), og ligger med hodet nedover. Dette gir bedre forutsetninger for gjennomføringen. I bakgrunnen sitter assistent Magnus Larsen og fagsykepleier Manjit Kaur. Disse har kontakt med kirurgen som styrer roboten og som er skjult til venstre bak robotarmene på dette bildet. Foto: Per-Christian Johansen

Mens mye planlagt behandling har vært utsatt grunnet koronapandemien, har det meste av utredninger og behandling av kreftpasienter blitt ivaretatt. Det inkluderer også robotkirurgi av blærekreft, en ny metode tatt i bruk ved UNN.

Urolog Eivind Bjerkaas følger med og veksler på å styre operasjonsroboten fra konsollen i bakgrunnen der kollega Marius Roaldsen er i gang med blærekreftinngrepet. Foto: Per-Christian Johansen

UNN har – mye takket være gavmilde Trond Mohn – tatt i bruk robotkirurgi innen stadig flere sykdomsforløp de siste årene. Med to daVinci-roboter installert på dagkirurgen i løpet av fjoråret, er også den totale kapasiteten økt. I 2019 ble det gjennomført nesten 400 robotassisterte operasjoner ved UNN Tromsø, mot knapt 300 i 2018.

Robotene benyttes i de fleste inngrepene i forbindelse med kreftsykdom. Tilfeller av blærekreft rammer i første rekke personer som har røyket i lang tid ved at avfallsstoffene fra tobakk skilles ut og ender opp i blæra.

– Vi startet opp i fjor høst etter en opplæringsperiode, og hadde god støtte fra kolleger i Oslo ved de første operasjonene. Nå har vi gjennomført 14 robotoperasjoner så langt, og alt har gått etter planen, sier urolog Eivind Bjerkaas.

Omfattende inngrep

Nylig gjennomførte han og kollega Marius Roaldsen to robotoperasjoner på pasienter med blærekreft. Begge pasientene kom fra Nordland.

Hver operasjon tok rundt fem timer, og er i utgangspunktet et omfattende inngrep for pasientene. Blant annet rekonstrueres det ny blære i de tilfeller der den kreftrammede blæra må fjernes.

På det øverste bildet jobber kirurg Marius Roaldsen (til venstre) og assistent Magnus Larsen (LIS-lege) med å tilpasse operasjonsroboten til pasienten. På det nederste bildet følger fagsykepleier Manjit Kaur og assistent Magnus Larsen med på operasjonen og er klar med utstyr som benyttes underveis. Foto: Per-Christian Johansen

– Inngrepet er tidkrevende og det mest omfattende innen urologi fordi vi må ta hensyn til blant annet urinveier og tarmsystemet. Én av fordelene med robotkirurgi, er at vi kan vippe pasientene i en posisjon som gjør at tarmsystemet kommer lenger opp i magen og ikke ligger i veien i buken. I tillegg kommer vi bedre til med robot enn med åpen kirurgi, forklarer Bjerkaas.

Kamera inn i magen

Robotkirurgien gjennomføres ved at fire «robotarmer» settes kontrollert inn gjennom huden på pasienten. Ved blærekreftkirurgi gjøres dette like under ribbeina. Hullene på omkring én centimeter i diameter sys igjen når operasjonen avsluttes.

På én av «robotarmene» er det montert et kamera som sender bilder til en styrekonsoll som kirurgen opererer. Sistnevnte, som sitter noen meter unna pasienten, gjennomfører inngrepet med hjelp av tredimensjonale bilder fra kameraet. De tre øvrige «robotarmene» manøvreres fra konsollen med hender og føtter.

Det hele kan sammenliknes med en spillkonsoll, eller å håndtere spakene på en gravemaskin.

En assistent og en operasjonssykepleier sitter i tillegg inntil pasienten og bistår med å bytte instrumenter på «robotarmene» underveis. Disse følger inngrepet på en egen skjerm, og assistenten kommuniserer med kirurgen fortløpende.

Spesialkompetanse

– Operasjonen er så pass omfattende at vi er to kirurger som deler på oppgavene underveis. I tillegg er det øvrige teamet opplært til å håndtere egne prosedyrer for robotkirurgi. Det krever spesialkompetanse både for operasjonssykepleiere og de som håndterer anestesi. Spesielt sistnevnte er ekstra utfordrende siden pasienten ligger på skrå og med hodet nedover under store deler av operasjonen, forklarer Eivind Bjerkaas.

Noen av de involverte i robotoperasjoner av blærekreft ved UNN. Bak fra venstre: Marius Roaldsen (urolog), Magnus Larsen (LIS-lege urologi) og Eivind Bjerkaas (urolog). Foran: Manjit Kaur (fagsykepleier urologi), Rita Bjerkaas (anestesioverlege) og Turid Larssen (anestesisykepleier). Foto: Per-Christian Johansen

– Robotkirurgi er kjempespennende, og det er flott at vi nå kan gjøre dette ved UNN. Blant annet bidrar det til å redusere risikoen for infeksjoner hos pasientene, sier fagsykepleier i urologi Manjit Kaur.

Bedre for pasientene

Urologene er ikke i tvil om at den nye metoden er gunstig for både pasienter og kirurger.

– Erfaringene så langt er gode, og vi trives med denne metoden. Sammenlignet med åpen kirurgi gir det en bedre opplevelse for pasienten. Det blir mindre blødninger og vi har bedre oversikt på det som gjøres under inngrepet, sier Eivind Bjerkaas og Marius Roaldsen.

Totalt gjennomføres det rundt 25 operasjoner årlig ved UNN Tromsø i forbindelse med blærekreft.

Ifølge leverandøren av daVinci-robotene gjennomfører fra før universitetssykehusene i Oslo, Bergen og Trondheim robotkirurgi på blærekreft.

Du kan lese mer om blærekreft på nettsiden til Kreftforeningen.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.