Ny slagenhet gir et løft for pasienter og ansatte

Etter mange år med trangbodd og delt sengepost, kan slagpasienter som ankommer UNN Tromsø heretter se frem til et bedre tilrettelagt opphold i den nye A-fløya.

De nye lokalene er trivelige, og fra denne arbeidsstasjonen styres den daglige aktiviteten. Her er enhetsleder Johanne Glomseth (i midten), spesialsykepleier Maria Rapp Vårem (til høyre) og ressurskoordinator Lisa-Mari Andreassen (i bakgrunnen). Foto: Per-Christian Johansen
Slagpasienter følges opp av et tverrfaglig team, blant annet bestående av fra venstre: Monica Sivertsen (fysioterapeut), Ane Fadnes (fysioterapeut), Marianna Juujärvi (logoped), Susanne Martinsen (sykepleier), Stephanie Knudtzon (lege i spesialisering), Susanne Ingebrigtsen (overlege) og Johanne Eltoft (fysioterapeut). Foto: Per-Christian Johansen
Sykepleierne Torunn Irene Bugjerde (til venstre) og Ina Moen Pedersen er blant dem som rykker ut med trombolysetralla når alarmen går. Foto: Per-Christian Johansen
Denne uken har det vært overflytting for slagenheten, fra plan 5 i D-fløya til plan 8 i A-fløya i Breivika. Fredag blir det offisiell åpning.

– Dette blir en helt ny hverdag for både pasienter og våre ansatte. På den gamle sengeposten var det flere fire-sengsrom, og slagrammede delte rom med andre elektive pasienter på en felles sengepost for nevro, hud og revmatologisk avdeling, forteller seksjonsleder Ola Iversen.

Bedre forutsetninger

På den nye sengeposten er de totalt 10 sengeplassene fordelt på en- og to-sengsrom. For akutte slagpasienter fra Tromsø-området, Nord-Troms og Midt-Troms vil endringen dermed gi mye romsligere omgivelser.

Også for de ansatte vil endringen være merkbar.

– De fysiske arbeidsforholdene, med rom som er tilpasset pasientgruppen, gir bedre forutsetninger til å ivareta og mobilisere pasientene. Det blir også mer oversiktlig og fagrettet for de ansatte som kun skal jobbe med slagpasienter nå, sier enhetsleder Johanne Glomseth.

400 slagpasienter

Sengeposten ligger også som en forlengelse av rehabiliteringsposten ved UNN Tromsø. Det gir også gode muligheter for deling av kompetanse og bruk av felles arealer.

– Vi deler eksempelvis dagligstue og treningsrom med rehabiliteringsposten. Med en- og to-sengsrom – som også har egne toaletter og dusj – er det i tillegg mulig å drive opptrening med pasientene inne på rommene, sier Ola Iversen.

Mange slagpasienter kan reise hjem og klarer seg fint etter rundt en ukes opphold ved slagenheten. Noen må via helsehus eller sykehjem i kommunene, eller må ha ekstra rehabilitering andre steder.

– I år ser vi ut til å komme opp i 400 slagpasienter ved UNN Tromsø. Hver pasient ligger inne seks-syv dager i snitt, så det betyr at vi har nesten full sengepost hver eneste dag, sier Ola Iversen til.

Tiden er viktig – ring 113

Under oppholdet ved UNN har mange av pasientene fått trombolysebehandling dersom de raskt har tatt signalene om et påbegynnende slag, og har kommet hurtig til behandling. Trombolyse betyr at en blodpropp i hodet løses opp med medisiner, populært omtalt som «plumbobehandling».

– Hvis noe mistenker hjerneslag, er tiden viktig. Da må de ringe 113 umiddelbart. Jo raskere de kommer til sykehus, jo bedre vil prognosene være. Ved UNN vil et eget trombolyseteam stå klart til å ta imot pasienten ved ankomst, forklarer Ola Iversen.

– Men vi mottar også en del pasienter som ikke er rammet av slag, men som har symptomer som må utredes før de kan dra hjem, legger han til.

Ekspertise på avansert behandling

Også for pasienter fra hele Nord-Norge som krever mekanisk trombektomibehandling av et mer alvorlig hjerneinfarkt, vil den nye sengeposten ved UNN Tromsø være kjærkommen. UNN har ekspertise for trombektomipasienter, og er gitt et regionalt ansvar for disse.

– Vi har søkt Helse Nord om midler slik at vi kan utvide til 12 senger med tanke på trombektomiansvaret, og håper det ordner seg, avslutter Ola Iversen.

På Pingvinavisa har vi tidligere omtalt følgende saker om trombolysebehandling og hvordan dette behandles ved sykehuset.

Topptrimmet trombolyseteam i beredskap for deg.

Dette skjer når du ringer 113 og alarmen går ved UNN.

Slik gjenkjenner du et hjerneslag:

  • De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.
  • Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:
  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Kilde: helsenorge.no

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.