Kirsti Baardsen (68) er pensjonert jurist og har tidligere slåss for pasientrettigheter i sitt arbeid som advokat. Nå blir hun pasientenes advokat i mer overført betydning, og ønsker å sørge for at pasientrettighetene ivaretas enda bedre for alle som behandles på UNN.

I løpet av den første måneden i rollen som ny leder av Brukerutvalget, deltok Baardsen på 11 ulike møter i UNN. Hun har overtatt etter Cathrin Carlyle, som har ledet Brukerutvalget i UNN i en årrekke.

– Jeg har kanskje undervurdert arbeidsmengden noe, men jeg liker å holde meg i aktivitet og jeg er glad i denne typen samfunnsnyttig arbeid. Det er et interessant verv og viktig å tale pasientenes sak, sier Baardsen.

Rik erfaring

Selv har Kirsti Baardsen først og fremst erfaring med UNN som pårørende, men er kommet inn i Brukerutvalget på UNN som Kreftforeningens kandidat.

– Jeg har bodd i Rogaland i mange år. Det meste av min egen pasienterfaring har jeg derfor fra Stavanger Universitetssykehus, forteller hun. Helsetjenesten har hun svært inngående kunnskap om.  Juristen har 17 år bak seg i arbeid for fylkesmannen i Rogaland, og har vært ansatt i Helsetilsynet.

Baardsen har også vært med på å skape norsk rettshistorie for pasienter. Hun var advokaten bak den kjente Fusa-dommen fra 1990. Saken gikk helt til Høyesterett, og Baardsen var sakfører i de lavere rettsinstansene. Fusa-dommen utledet noen sentrale prinsipper i forhold til retten til nødvendig helsehjelp fra kommunen. Utgangspunktet var at en kommune, med begrunnelse i økonomi, ga en handikappet dame et kommunalt vedtak som innebar en betydelig reduksjon av hjemmehjelp. Vedtaket ble til slutt kjent ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil og lovstridig innhold.

Mer pasientmakt

Verken Baardsen eller Paul Dahlø, som er nyvalgt nestleder, har sittet i brukerutvalget tidligere. I alt seks av utvalgets ti medlemmer er nye, og har mye å sette seg inn i.

– Jeg tror ikke det skal bli noe problem, vi har god og allsidig erfaring vi som kommer inn. Jeg takket ja til å sitte i brukerutvalget allerede for to år siden, men det passet egentlig bedre at jeg kom inn nå siden jeg nettopp har avsluttet et større prosjekt for brystkreftforeningen. Jeg var akkurat klar for nye oppdrag, smiler hun.

Pasientmedvirkning og pasientmakt er begreper helseministeren har vært opptatt av å gi reelt innhold. Den moderne pasient er mer opplyst enn før, gjennom enklere tilgang til informasjon om både sykdom og egne rettigheter.

– Har pasienter litt for lenge vært litt for servile i møtet med helsepersonell?

– Pasientrettighetsloven har helt siden 1999 slått fast at pasienten skal bli forelagt alternativer for sin behandling og selv ta et aktivt valg. Det har bare tatt altfor lang tid å få dette gjennomført i praksis i helsetjenesten. Selv om helsepersonell mener de gjør alt rett, er det likevel viktig å kvalitetssikre pasientmedvirkning helt ut til sisteledd, mener brukerutvalgslederen.

Enklere å melde fra

Noe av det første det nye utvalget vil gripe fatt i er å gjøre det enda enklere for pasienter å melde fra om sitt møte med sykehuset. Tjenesten PING mener Baardsen er altfor vanskelig å finne frem til på nett. Hun vil at den skal synliggjøres enda bedre.

Det nye brukerutvalget har til nå bare hatt ett eneste møte. Til høsten skal de fordele ulike fagkomiteer mellom seg. Pasienten skal ha en stemme i alt det som skjer på sykehuset, fra utbygginger til kvalitetsarbeid.

– Det er viktig å få brukermedvirkningen i alle komiteene og -utvalgene hvor vi er representert, til å fungere godt, sier hun.

Baardsen tror det vil være nok av områder som trenger en sterk brukerstemme. Hun tenker da spesielt på rus- og psykiatrifeltet, men også for eldre pasienter ser hun at dårlige opplevelser fort kan bli en ekstra stor påkjenning.

– Sykehuset må blant annet jobbe for å få ned mengden strykninger av planlagte operasjoner. Den er altfor høy slik det er nå. Det er en voldsom belastning for spesielt eldre pasienter å komme fastende til sykehus, for så å bli satt på venting som til slutt kan ende i at operasjonen blir strøket, sier Baardsen.

Hun er klar over at det å være vaktbikkje for pasientene kommer til å bli en kontinuerlig jobb, og vil innebære mange henvendelser. I alle fall når folk innser at hun er den de skal henvende seg til nå.

– Jeg liker denne typen arbeid godt, og er vel litt idealist også, sier Kirsti Baardsen.

På unn.no finner du mer informasjon om Brukerutvalget.