Nyfødte kan ta skade av for mye antibiotika

Hvis nyfødte utsettes for langvarig antibiotikabruk, kan de få svakere immunforsvar, økt sykelighet og økt fare for antibiotikaresistens. Start antibiotikabehandling sjeldnere og stopp fortere, anbefaler forskere tilknyttet UNN Tromsø. Budskapet er nå etablert videre til andre miljøer som jobber med nyfødte.

For tidlig fødte Emilie trenger omsorg og kos ved siden av spesialisert medisinsk behandling. Legene rundt henne vet at de skal være restriktive med antibiotika for å unngå at hun får problemer med eget immunforsvar når hun vokser opp. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Vesle Emilie og andre nyfødte skal selvsagt få det som er nødvendig av medisin for å bekjempe infeksjoner, men forskerteamet ved nyfødtavdelingen til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø er opptatt av at nyfødte ikke skal få mer antibiotika enn absolutt nødvendig.

– Vi har gjennom dette forskningsprosjektet vist at antibiotika har åpenbare negative effekter, og at man trolig behandler norske nyfødte barn for lenge, sier overlege Claus Klingenberg.

Han er prosjektleder for forskningen, og har vært veileder for PhD-studentene Eirin Esaiassen og Jon Widding Fjalstad som har levert doktorgrad og publisert flere artikler i dette prosjektet.

 Nedsatt immunforsvar

– Antibiotika er livreddende for de som trenger det, men kan ha alvorlige bivirkninger for de som ikke har behov for det. Målet er å optimalisere den behandlingen som gis, sier Klingenberg.

En bivirkning av antibiotikabehandling er at den kan forstyrre babyens utvikling av tarmflora, og dermed dannelsen av eget immunforsvar. Samtidig som barnet kan utvikle antibiotika-resistens.

– Dette kan føre til at barna blir mer syke i tidlige leveår, sier Klingenberg.

Forskerne har derfor også sett på en slags motvekt til antibiotika: Hvordan behandling med probiotika, snille levende bakterier, kan hjelpe nyfødte til å få en «kickstart» på eget immunforsvar. Ikke minst hvis antibiotika står i fare for å svekke den prosessen.

Legen får alarm

Professor og overlege Claus Klingenberg har ledet forskningsprosjektet ved barne- og ungdomsavdelingen i Universitetssykehuset Nord-Norge som har sett på bruk og virkning som antibiotika og probiotika har på nyfødte og for tidlig fødte. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
På bakgrunn av det de har publisert, er det blitt innført et kontrollsystem i det norske nyfødtmedisinregisteret. Leger som har gitt sine små pasienter antibiotika i flere dager, får en liten «advarsel». De må da gi en begrunnelse om årsak til behandlingen og eventuelt hvorfor den skal fortsette. Slik bevisstgjøres legene enda mer på å ikke gi antibiotika lenger enn nødvendig.

Norske barneleger er allerede blant de mest restriktive i verden på å gi antibiotikabehandling til nyfødte. Likevel fant Tromsø-forskerne at 2,3 prosent av alle terminfødte barn i Norge, totalt 3.964 barn over en treårsperiode, fikk antibiotika i løpet av sin første leveuke. Bare ett av 44 barn fikk i etterkant påvist en bekreftet bakteriell infeksjon, og over 50 prosent av de som fikk antibiotika fikk aldri påvist noen infeksjon.

– Vi så også at ved mistenkt, men ikke bekreftet infeksjon, så foregikk behandlingen trolig lenger enn den burde, forteller Fjalstad.

Normalt tar det 36-48 timer å dyrke fram en prøve for å finne ut om barnet har en alvorlig infeksjon eller ikke. Selv om man ikke fant bakterier i barnets blod ved dyrkning, og man mente at barnet ikke hadde infeksjon, fikk terminfødte barn i gjennomsnitt fire døgn med antibiotika før behandlingen ble stoppet. Mange barn fikk også antibiotikabehandling på «mistanke om infeksjon», men der man trolig også kunne redusert behandlingslengden.

I den norske registerstudien som undersøkte alle barn født til termin, var det kun fem per 10.000 barn som hadde alvorlig sepsis. Et av disse barna døde.

Vanskelig og sårbar gruppe

Klingenberg understreker at det er en grunn til at antibiotika blir mye brukt. Nyfødte barn er en svært spesiell pasientgruppe, som er utfordrende å diagnostisere og behandle. De er sårbare, og omtales gjerne som små «bomber» fordi de fort kan bli veldig syke.

Derfor er legene raske ute med å gi antibiotika ved mistanke om for eksempel blodforgiftning, men for mange leger er det lettere å fortsette en igangsatt behandling enn å aktivt stoppe den. Den holdningen må endres.

Nyfødte og antibiotika:

* Prosjektet «Antibiotikabehandling av nyfødte – hvor mye brukes og hva er uheldige konsekvenser av overforbruk?» har følgende prosjektgruppe: Prosjektleder Claus Klingenberg. Ph.d. studentene Eirin Esaiassen og Jon Fjalstad. Forsker Pauline Cavanagh.

* Forskningsgruppeleder prof. Trond Flægstad.

* Lokal samarbeidspartner: Prof. Gunnars Skov Simonsen, Mikrobiologisk avd. UNN

* Øvrige samarbeidspartnere: Arild Rønnestad, Rikshospitalet, Ragnhild Støen, St. Olavs Hospital, Siren Rettedal, Stavanger Universitetssykehus, Tanja Pedersen, Haukeland Universitetssykehus, Britt Nakstad, Ahus Universitetssykehus, Jannicke Andresen, Ullevål sykehus og John van den Anker, Washington, USA.

* Ved hjelp av nasjonale register er bruken av antibiotika på nyfødte kartlagt. De har samlet tilgjengelig litteratur om uheldige effekter av antibiotikabehandling av nyfødte, og de har samlet inn og analysert avføringsprøver fra for tidlig fødte barn.

For spesielt blant de barna som er født for tidlig, påviser forskerne at det er økt risiko for alvorlig tarmbetennelse og død ved langvarig «unødig» antibiotikabehandling.

– Våre systematiske litteraturstudier viser også at behandling med bredspektret antibiotika ga økt risiko for soppsepsis og økt forekomst av resistente bakterier i avføringen sammenlignet med barn som fikk smalspektret antibiotika. I den norske multisenter Preterm Infant Gut (PINGU) studien har vi med svært moderne analyser av avføringsprøver fra for tidlig fødte barn, funnet at barn som får bredspektret antibiotika har økt forekomst av gener som koder for antibiotika-resistens i avføringen, sier Klingenberg.

De har også funnet holdepunkter for at probiotika kan virke beskyttende på utvikling av antibiotika-resistens.

Probiotika som hjelp?

For tidlig fødte har i utgangspunktet en forsinket etablering av såkalte snille tarmbakterier i tarmfloraen sin. Prosjektet har derfor også sett på om det å tilføre probiotika, snille bakterier som har helsebringende effekt, kan hjelpe de små i gang med tarmfloraproduksjonen.

– En rekke store internasjonale studier viser at probiotika reduserer faren for tarmbetennelse, en tilstand som medfører høy dødelighet og sykelighet hos for tidlig fødte barn. Men det gjenstår mye forskning her. Blant annet det å finne ut mer om hvilken type probiotika som egner seg best for disse små og hvordan de virker, sier Eirin Esaiassen.

I PINGU-studien har man samlet inn avføringsprøver fra barna fram til ett års alder. Forskerteamet ved UNN ønsker å følge med på utviklingen av snille tarmbakterier hos disse barna, og selvsagt på om de fortsatt har resistente bakterier eller gener som koder for resistens i avføringen sin når de vokser til.

Nyfødte og antibiotika:

* Prosjektet «Antibiotikabehandling av nyfødte – hvor mye brukes og hva er uheldige konsekvenser av overforbruk?» har følgende prosjektgruppe: Prosjektleder Claus Klingenberg. Ph.d. studentene Eirin Esaiassen og Jon Fjalstad. Forsker Pauline Cavanagh.

* Forskningsgruppeleder prof. Trond Flægstad.

* Lokal samarbeidspartner: Prof. Gunnars Skov Simonsen, Mikrobiologisk avd. UNN

* Øvrige samarbeidspartnere: Arild Rønnestad, Rikshospitalet, Ragnhild Støen, St. Olavs Hospital, Siren Rettedal, Stavanger Universitetssykehus, Tanja Pedersen, Haukeland Universitetssykehus, Britt Nakstad, Ahus Universitetssykehus, Jannicke Andresen, Ullevål sykehus og John van den Anker, Washington, USA.

* Ved hjelp av nasjonale register er bruken av antibiotika på nyfødte kartlagt. De har samlet tilgjengelig litteratur om uheldige effekter av antibiotikabehandling av nyfødte, og de har samlet inn og analysert avføringsprøver fra for tidlig fødte barn.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.