For tredje gang på 11 år kalles drøyt 1.500 tromsøværinger inn for en ny grundig helsesjekk med fokus på nyrene. Allerede vekker undersøkelsen internasjonal oppsikt, og resultatene kan gi pasienter som Wenche Elvebakken en mye bedre alderdom.

Elvebakken har en betennelsessykdom som har angrepet nyrene hennes. Resultatet er at de gradvis fungerer dårligere. Tre ganger i uka må hun kobles til en dialysemaskin som bruker fire timer på å gjøre den jobben nyrene hennes ikke kan gjøre lenger: rense blodet hennes for avfallsstoffer.

Ved denne anledningen er hun ved UNN Tromsø på grunn av oppfølging og kontroll, men siden hun bor på Storslett får hun normalt sin behandling der.

Preger livet

– Det er en lettelse. Vi er fire pasienter som får dialyse der. Å skulle reise til Tromsø tre ganger i uka hadde ikke gått, sier Elvebakken.

Hun beskriver allmenntilstanden som ganske dårlig i timene etter at dialysebehandlingen er over. Men hun har bestemt seg for å angripe utfordringene positivt, selv om det å ha nyresvikt i alvorligste grad, naturlig nok preger hele livet hennes.

– Man blir veldig bundet. Det er fryktelig utfordrende å skulle reise noe sted, sier hun alvorlig, men flirer hjertelig i neste øyeblikk.

Tross den alvorlige situasjonen nekter hun å miste humøret, og spøker og ler med lege og sykepleiere fra hvilestolen hvor hun har sittet i de siste fire timene. I fire år har livet hennes foregått i nærheten av en dialysemaskin. Det eneste som kan gjøre pensjonisten bedre nå er en nyretransplantasjon.

Unik nyrestudie

Ved UNN jobber en gruppe forskere for å finne ut hvorfor det blir stadig flere pasienter som utvikler nyresvikt. Siden Tromsøundersøkelsen i 2007 har de målt nyrefunksjonen nøyaktig hos 1630 vanlige tromsøværinger to ganger, først i 2007 og så i 2013. Deltagerne var i alderen 50 til 62 da studien startet. Nå inviteres hele gjengen inn til en tredje omfattende helsesjekk i den tredje runde av den unike RENIS-studien.

– Ingen andre steder i verden har de gjort en slik forskningsstudie som vår, hvor vi følger et utvalg av befolkningen over så lang tid for å undersøke utviklingen av nyrefunksjonen med nøyaktige målinger, forklarer overlege Toralf Melsom, som er prosjektleder for RENIS 3 som pågår fra i høst og fram til våren 2020.

Forskerne fra UNN har publisert omkring 30 vitenskapelige artikler fra funnene så langt. Siden RENIS-studien er den eneste av sitt slag i verden, har den vakt stor interesse internasjonalt. Til nå har forskerne blant annet funnet at økt fettmengde i blodet og stive blodårer gir raskere fall i nyrefunksjonen. De ser også at overvekt og høyt blodtrykk som er en kjent belastning for nyrene, trolig spiller en mindre rolle for nyrefunksjonen enn man har trodd, i hvert fall på kort sikt.

Nyrestress

– Vi ser imidlertid at nyrene hos en del personer jobber veldig hardt i perioder og man tror at nyrefunksjonen etter en slik periode på høygir, kalt hyperfiltrasjon, kan falle raskere enn ellers. Hyperfiltrasjon skjer blant annet hos de som har sukkersyke, forstadiet til sukkersyke (prediabetes) og økt liv-vidde, forklarer Melsom.

Nå vil de altså finne ut enda mer om hvorfor noen har et raskere tap av nyrefunksjon enn andre.

– Når vi blir født yter nyrene 100 prosent, men så svekkes kapasiteten gradvis gjennom livet. For pasienter som har den alvorligste graden av nyresvikt er det kanskje bare fem prosents nyrefunksjon igjen, og de blir avhengige av dialyse før eventuell nyretransplantasjon, forklarer Melsom.

Nyresvikt er i ferd med å bli den nye folkesykdommen, siden man i stadig større grad behandler hjerte- og lungelidelser, lever mange lengre med for eksempel hjertesvikt, noe som øker utfordringen for nyrene.

Viktig samfunnsinnsats

– 83 prosent av de som møtte til undersøkelse første gang, deltok også i 2013. Det er svært sjelden å oppnå så godt oppmøte, men tromsøværinger har gjennom alle årene med Tromsøundersøkelsen forstått hvor viktig denne samfunnsinnsatsen har blitt. Det ikke så mange andre enn tromsøværingene som klarer å følge opp om befolkningsstudier på denne måten, sier Melsom.

– Vi kan by på en grundig helsesjekk, gratis reise til og fra, og fri parkering. I tillegg er alle som deltar med i trekningen om et reisegavekort verdt 15.000 kroner. Vi byr også på frokost etter at undersøkelsene er gjort, forteller studiesykepleier Annika Gustafsson, som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av dette store prosjektet.

– En slik studie kunne ikke skjedd hadde det ikke vært for Forskningsposten på UNN. Den er altfor stor og omfattende til å kunne administreres fra en vanlig avdeling, forteller hun.

Prosjektet skal ansette ytterligere en forskningssykepleier, som sammen med de øvrige fire sykepleierne og en bioingeniør på forskningsposten, skal ta imot deltakerne og innhente de ulike prøvene og målingene som denne studien krever.

Nøyaktig prosedyre

Alle undersøkelsene må gjøres når den som deltar er fastende, derfor kalles alle inn mellom åtte og ti på morgenen, og alle målingene gjøres nøyaktig på samme måte som i 2007 og 2013. Deltakerne får en kontrastvæske i blodet som kun nyrene kan skille ut, og forskerne kan derfor sjekke nøyaktig hvordan kapasitet nyrene nå har.

Alt av prøver fryses ned slik at de kan analyseres flere ganger med ulike vinklinger, metoder og teknologi etter hvert som årene går.

– Vi tinte nylig noe urin fra 2007 for å undersøke den, supplerer lege i spesialisering, Jon Viljar Norvik, som har en post.dok-stilling i dette prosjektet, mens Inger Therese Enoksen skal inkludere resultater fra RENIS 3 i sin doktorgrad.

Overlege og professor Bjørn Odvar Eriksen var den som tok initiativet til den første RENIS-studien og mottok i 2016 UNNs forskningspris for innsatsen han har gjort. Med største selvfølge deltar den erfarne nyrelegen i prosjektet denne gangen også.

– Det er nå det virkelig begynner å bli spennende! Du vet; for hvert nytt forskningssvar, kommer det nye spørsmål, sier Eriksen entusiastisk.

De første innkallingene til RENIS 3 er denne uken sendt ut fra UNN til tidligere deltakere. De første timene er satt opp i september, og flere innkallinger vil bli sendt ut fortløpende i løpet av forskningsperioden som strekker seg til våren 2020.