Nytt bygg til psykisk helse- og rusbehandling

Vil styret i UNN være opptatt av at pasienten får virkningsfull, trygg og sikker psykisk helsehjelp, når de i styremøtet 19.05.21 skal velge tomt til nytt bygg for psykisk helse og rusbehandling? Etter vår vurdering vil styret ikke gjøre det hvis de følger direktørens anbefaling om tomtevalg i Breivika.

KRONIKK
Liv Ingrid Sollied, seksjonsleder, Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø
Thomas Katla Austad, enhetsleder, Akuttpsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling
Fredrik Pedersen, psykologspesialist, Alderspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling
Marit Nordgård Næss, seksjonsoverlege, Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø
Ketil Røtvold, overlege, Sikkerhetspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk avdeling

Universitetssykehuset Nord-Norge gjennomførte 2016-2017 et arbeid for planlegging av nye arealer til Psykisk helse og rusbehandling, Tromsø. Det fremkom et betydelig behov for oppgradering av bygningsmassen på UNN-Åsgård både med hensyn til tekniske krav/brannkrav samt tilpasning til moderne pasientbehandling innenfor psykisk helse og rusbehandling. Vernebestemmelser og fredning av bygg på Åsgård utfordret oppgradering av bygg som skulle romme nye retningslinjer for behandling og mer moderne behandlingstilbud. UNN gikk høsten 2020 videre i arbeidet med nytt bygg, nå med målsetting om tomtevalg.

Det har vært to ulike tomteforslag til vurdering i arbeidet, Åsgård og Breivika. Åsgård vest, som ligger nedenfor dagens bygningsmasse til UNN Åsgård, en tomt på ca 60 mål. Tomten i Breivika ligger nedenfor Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, mellom PET-sentret, UNN Breivika og Tannhelsebygget. Størrelsen på tomten er ca 20 mål. Det har vært tre ulike hovedalternativer som har blitt vurdert for fremtidig virksomhet. Alternativ Å – nybygg på Åsgård tomten, eventuelt kombinert med utvikling av eksisterende bygningsmasse på Åsgård. Alternativ B – samle all virksomhet i nybygg i Breivika. Alternativ ÅB – delt løsning mellom alternativ Å og B.

Det ble i april 2021, konkludert med at det ikke vil være plass til all vår virksomhet på tomten i Breivika. Prosjektgruppa i UNN har foreslått å finne en tilleggstomt i Breivika for virksomheten i Sikkerhetspsykiatrisk seksjon. Det er per tiden ikke avklart hvor tomten blir eller hvordan dette skal løses.

Begge tomtene med ulik størrelse og beliggenhet medfører ulike bygningsmessige løsninger. Arkitektens foreløpige utkast viser at bygg på Åsgård vest vil kunne realisere sengeposter på bakkenivå hvor uteareal kan inkluderes som del av behandlingsmiljøet i sengepost. Postene vil ligge skjermet med fri utsikt og lett tilgang til grøntområder. Tomten i Breivika vil medføre et bygg over mange etasjer. Her vil mulighetene for pasienter i sengepost til umiddelbar tilgang for frisk luft løses gjennom innvendige atrier som må deles inn mellom ulike sengeposter. Arkitekten har lansert en hagelignende mulighet på taket av bygget. I Breivika vil det være større avstand til grøntområder, der man må passere gjennom områder med mye ferdsel for å nå disse.

Det har i arbeidsprosessen vært lagt vekt på medvirkning fra ansatte- og brukerrepresentanter gjennom et organisasjonsutviklingsprosjekt (OU-prosjektet), Målsettingen for OU-prosjektet har vært å beskrive fremtidige behandlingstilbud og ressursbehov, samt organiseringen av disse, som et grunnlag for valg av nye arealer for psykisk helsevern og rusbehandling ved UNN Tromsø. Arbeidet i OU-prosjektet skulle inngå som del av beslutningsgrunnlaget for tomtevalg. Et kriteriesett med sju punkter ble utarbeidet som grunnlag for vurderingen av de ulike virksomhetsalternativene.

Vi forfattere av kronikken er alle fagpersoner som har deltatt i OU-prosjektet, og 24.04.21 gjorde vi sammen med totalt 38 ansatte- og brukerrepresentanter en scoring i regi av Sykehusbygg. Med utgangspunkt i kriteriesettet ble de ulike virksomhetsmodellene vurdert. Åsgård-alternativet kom best ut og fikk av oss i OU-prosjektet en vesentlig høyere score sammenlignet med Breivika-alternativet.

I sakspapirene til styresaken om fremtidig tomtevalg fremkommer det at det har vært gjennomført en god og bred medvirkningsprosess. Vi stiller oss derfor undrende til hvordan medarbeideres, pårørendes og pasienters anbefalinger er blitt hørt og vurdert. I sakspapirene til vedtak, framstår det uklart hvordan anbefalingene er vurdert utover at det vurderes til å ha vært en god medvirkningsprosess.

Vi arbeider i sengepostvirksomheter og representerer virksomheter på både sentral og lokalsykehusnivå. Våre virksomheter skal bidra med helsehjelp til de mennesker med mest omfattende psykiske helseplager, og hvor innleggelse er en helt nødvendig del av behandlingsopplegget.

Vi vurderer at alternativ Åsgård vil gi en betydelig bedre mulighet for god psykisk helsehjelp/psykiatrisk behandling og nødvendig pleie og omsorg enn det er mulig å legge til rette for på tomten i Breivika. Hovedargumentene for alternativ Åsgård omhandler tomtens størrelse og beliggenhet med omkringliggende omgivelser.

Den store tomten på Åsgård gir muligheten til direkte utgang fra hver sengeenhet på bakkenivå med egne uteområder som er en del av behandlingsmiljøet i enheten.

Det finnes utallige vitenskapelige publikasjoner som belyser temaer på hva som kan påvirke en pasients forutsetninger for å nyttiggjøre seg behandlingen i heldøgns psykiatriske institusjoner. En viktig faktor i dette er beskrevet å være fysisk nærhet og uhindret utsikt til natur, noe som har direkte innvirkning på pasientens helse og reduserer opplevelsen av stress. Minst like viktig som nærhet og utsikt til natur, er muligheten for pasienten å ta seg uhindret ut til naturen.

Sosial densitet («crowding») i lokaler for psykisk helsevern indikerer hvordan det fysiske miljøet hindrer eller understøtter pasienten i å bevege seg mellom ulike rom for å søke å være alene, regulere forhold til andre eller å unngå stressmomenter som ulyd eller konflikter. For at utemiljøet eller atrium skal kunne regnes som en del av de areal/rom som er med på å redusere «crowding» må pasienten ha fri tilgang til dette. Et egnet uteareal som pasienter kan gå til på egenhånd, har altså flere faglige fordeler; det gir fri tilgang på naturopplevelser, pasienten får en mindre opplevelse av tvang, og det reduserer opplevelsen av «crowding», som igjen er med på å redusere aggresjon. Dersom utearealene ikke er sikre nok eller vanskelig tilgjengelig, kan mangel på personell fort føre til at disse områdene ikke blir brukt. Det vil dermed også kunne være ressursbesparende å ha fri tilgang på adekvate områder.

Pasientens opplevelse av valgfrihet til å benytte seg av natur og frisk luft er dermed ikke bare tilfrisknende i seg selv, det gir også en redusert opplevelse av tvang. Vi jobber i psykisk helsevern for minst mulig og riktig bruk av tvang. Når det blir nødvendig å bruke tvang, er det viktig at konsekvensene av tvangen blir så små som mulig.

Det er flere nye psykisk helsebygg i Norden, blant annet Sørlandet sykehus sitt nye psykiske helsebygg. De bygger med sengepostene på bakkeplan, slik at alle pasienter skal ha direkte tilgang til utearealer.

Beliggenheten og tomten til det nye bygget i Breivika bidrar til at man ikke oppnår det som beskrives som en faglig kvalitet i rolige omgivelser, med direkte utgang til natur og frisk luft fra sengepostene. Arkitektenes forslag for henholdsvis Breivika og Åsgård levner liten tvil om at det er større muligheter for at pasienter kan ta seg ut til trygge, egnede utearealer på Åsgård enn hva som vil være mulig i Breivika. Et lite inneklemt atrium i et høyt hus, i hektiske omgivelser som Breivika, vil slik vi vurderer det ikke ha like stor helsegevinst som bygget på Åsgård vil kunne gi.

De innlagte pasientene er ofte i en av sine mest sårbare faser i livet. Gjennombrudd av psykose, maniform tilstand, suicidalitet, ofte med samtidige labile følelsesuttrykk. Dette kan innebære væremåter man vanligvis ikke uttrykker der mange kan være i behov av en viss beskyttelse og diskresjon i nettopp disse fasene av livene sine. Det nye bygget i Breivika vil ligge klemt inn mellom andre blokker, midt i landsdelens største arbeidsplasser (UNN Breivika og UiT). Dette vanskeliggjør mulighetene for pasientene til å ferdes i rolige omgivelser, og til å regulere hvor eksponert man blir for inntrykk og andres blikk, utendørs. Vi frykter at dette kan bety at mange pasienter i større grad ønsker å være eller vil bli holdt mer innendørs.

Størrelsen på tomten vil i alternativ Åsgård, slik vi vurderer det, kunne legge bedre til rette for å samlokalisere enheter innenfor samme virksomhet noe som bidrar til lettere internt samarbeid og ressursutnyttelse.

Fra sikkerhetspsykiatriens synspunkt er det problematisk med planlagt plassering og drift i Breivika. Det er bygningsmessig ikke mulig å tilknytte sikkerhetspsykiatrien med resten av psykisk helsevern i det skisserte forslaget. Ved å plassere sikkerhetspsykiatrien utenfor det resterende psykiske helsevernet vil muligheten for gjensidig samarbeid kraftig reduseres. Dette er ofte en aktuell problemstilling ved akutte urosituasjoner og i perioder med lavere personaltetthet. I tillegg vil en fysisk avstand til det resterende behandlingstilbudet kunne bidra til økt stigmatisering for denne pasientgruppen.

Pasienter i sikkerhetspsykiatrien er innlagt over lang tid og til dels underlagt streng kontroll og restriksjoner. En viktig del av behandlingen og rehabiliteringen av denne pasientgruppen er gradvis utprøving på og utenfor sykehusområdet. For sikkerhetspsykiatrien er det derfor helt nødvendig at plasseringen har en beliggenhet som gir mulighet for dette. Åsgård vil best kunne imøtekomme disse kriteriene i form av større og egnede utearealer i skjermede omgivelser som også ivaretar personvernet.

Det er ulike forhold som direktør Anita Schumacher vektlegger i argumentasjonen for tomtevalg i Breivika.

Å motvirke stigma
Direktøren hevder at samlokalisering i Breivika vil virke mindre stigmatiserende for mennesker med psykisk helse og ruslidelser. Det fremkommer av sakspapirene at Åsgård-alternativet gir rom for den beste bygningsmessige løsningen, og per i dag har de mest egnede utearealer. I direktørens saksframlegg hevdes det at den samme beliggenheten som gir behagelige og naturskjønne omgivelser, også gir signaler om at denne virksomheten skal skjermes fra resten av samfunnet og at det er en holdning som det vil være krevende å motvirke ved fortsatt virksomhet på Åsgård.

Hvordan skal man da oppfatte tilbakemeldingene fra de mange brukerrepresentantene og erfaringskonsulenter som har deltatt i OU-prosessen og som er veldig tydelige på at de oppfatter Åsgård-alternativet som beste løsning? Ville de ha valgt dette hvis de oppfattet at en beliggenhet på Åsgård vil bidra til å opprettholde stigma for mennesker med psykisk lidelse og rusbehandling? Vi tror ikke det.

Det er vel ikke slik at Åsgård-alternativet som ligger sentralt på Tromsøya med kort vei til sentrum og Langnes handelspark, og med en kommende bolig utbygning av Åsgårdmarka i øvre del, ligger isolert fra resten av samfunnet? Beliggenheten på Åsgård er ikke til hinder for at pasienter kan ta aktiv del i samfunnet med skole, jobb eller aktiviteter underveis i en bedringsprosess ved innleggelse.

Vi er opptatt av å skulle gi forsvarlig psykisk helsehjelp, der tilgangen til frisk luft, skjermede utearealer i rolige omgivelser vil ha betydning for å oppnå god behandlingen av de sykeste pasientene. Å vektlegge at mennesker med alvorlig psykisk lidelse eller i alvorlig psykisk krise kan ha behov for beskyttelse og diskresjon, oppfatter vi som god faglig behandling og omsorg og ikke som en faktor som bidrar til å opprettholde stigma.

Rekruttering
Det fremkommer at direktøren vurderer en sannsynlig effekt av større fysisk nærhet mellom vårt fagfelt og utdanningsinstitusjonene på UiT, til bedre rekruttering av ansatte. Vi blir usikker på om det også vurderes at en beliggenhet i Breivika vil bidra til å bedre status for fagfeltet vårt?

Det vil være viktig for alle virksomheter i UNN å sikre rekruttering og stabilisering av nye medarbeidere og ansatte. Vi oppfatter ikke at vi har større rekrutteringsutfordringer i psykisk helsevern sammenlignet med øvrige virksomheter i UNN. Det er en bekymringsfull situasjon rundt rekruttering av legespesialister i psykisk helsevern og rus- og avhengighetsmedisin, noe vi deler med mange helseforetak i Norge.

Vi vurderer at det er viktig å ha arbeidsforhold som bidrar til at medarbeidere opplever å gi faglig god psykisk helsehjelp. Her vil både bygg og beliggenhet ha betydning for å kunne innfri dette.

Bedre ivaretakelse av somatisk helse og helhetlig behandling
I direktørens forslag til vedtak legges det vekt på å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Vi er ikke uenig i at det er viktig å sikre at pasienter får en helhetlig behandling i spesialisthelsetjenesten gjennom ivaretakelse av både kropp, psyke og sosiale dimensjoner. En helhetlig behandling vil kreve et godt samarbeid med fastleger og mellom de ulike spesialiserte tilbudene.

Pasienter med psykisk lidelse har større risiko for somatisk sykdom enn befolkningen forøvrig. Dette skyldes i vesentlig grad forhold som røyking, rusmidler, kosthold, lite fysisk aktivitet med mindre mulighet til å følge opp kroppslige plager. I behandling, spesielt knyttet til bedre psykosebehandling, er vi opptatt av å bidra til livsstilsendringer for pasienten. Dette gjennom røykeslutt, bedre kosthold og fysisk trening. Derfor er bygg som tilrettelegger for fysisk trening både innomhus og utendørs vesentlig for behandlingen som tilbys pasienten. En begynnelse til fysisk aktivitet/trening, for pasienter i en kritisk psykotisk sykdomsfase, er ofte en tur ut i nærområdet rundt sykehusbygget.

Å minske den fysisk avstand mellom UNN Åsgård og UNN Breivika med noen minutter, oppfatter ikke vi som avgjørende for å oppnå bedre samarbeid i pasientforløp og behandling. Nærhet mellom lokalisasjoner er ikke ensbetydende med godt samarbeid, det finnes det dessverre mange eksempler på. Samarbeid, eller mangelen på det, ligger primært i organisasjonen og kulturen.

Det er nødvendig å etablere og opprettholde gode strukturer for samarbeid for å sikre god oppfølging av somatisk sykdom hos pasienter med psykiske lidelser. Samarbeid mellom alderspsykiatrisk enhet og geriatrisk avdeling i UNN-Breivika er et eksempel på godt samarbeid i pasientforløp til tross for ulike lokalisasjoner. Gjennom etablering av tilgjengelig nødvendig utstyr og tilgang på laboratorietjenester, øking av kompetanse hos personell på Åsgård samt gode samarbeidsstrukturer med somatiske avdelinger, vil kunne kompensere for det å ikke være lokalisert i umiddelbar nærhet av de somatiske helsetjenestene.

Det har tidligere vært utredet og anbefalt opprettelse av et psykiatrisk konsultasjon-liason team for å styrke tilbudet fra psykiatrien til somatikken. Dette har ikke blitt vedtatt opprettet så langt. Et slik team vil styrke tilbudet til somatikken og gi bedre forløp for pasienter innlagt i somatikken med behov for bistand fra psykiatrien.

Vi frykter at ønske om samlokalisering av virksomhetene i UNN Breivika, med tomten som ligger til Breivika alternativet, vil gå på bekostning av våre kjerneoppgaver som er psykisk helse og rusbehandling.

Vår anbefaling til tomtevalg

Det har siden 2016 vært arbeidet med å finne en tilfredsstillende tomt til nytt Psykisk helse- og rusbehandlingsbygg, UNN Tromsø. Vi ser alle frem til å kunne gi pasientene våre bedre rammer for god psykisk helsehjelp og det haster med å få et nytt bygg.

Vi har som utgangspunkt ikke motstand til å skulle samlokalisere somatisk virksomhet og virksomhetene til psykisk helse- og rusbehandling i UNN Tromsø. Det er derfor beklagelig at UNN ikke har maktet å realisere et tomtevalg i Breivika som gir gode vilkår for behandling av mennesker med psykiske lidelser. Det er viktig for oss at tomten kan romme all vår virksomhet med gode muligheter for samlokalisering og samdrift av enheter innenfor samme virksomhetsområde. Det vil også være viktig med mulighet til utvidelse.

Tomten i Breivika medfører et høyt og kompakt bygg der også beliggenheten etter vår vurdering vil vanskeliggjøre rammene for god psykisk helsehjelp. Det oppfatter vi både fagpersoner og brukerrepresentanter har holdt frem i prosessen som beslutningsgrunnlaget for tomtevalg.

Vi opplever at de faglige begrunnelsene for hvorfor vi har scoret Åsgård-alternativet høyest ikke fremkommer eller når frem som del av saksfremlegget til styret i UNN. Vår vurdering og anbefaling til tomtevalg, er i tråd med brukere og erfaringskonsulenter sin anbefaling, er tomten på Åsgård.

Vi stiller spørsmål om direktørens begrunnelse for tomtevalg, som vi gjenkjenner fra nasjonale politiske strategier, skal gå foran i vurderingen av hvilken tomt som best vil innfri virkningsfull, trygg og sikker psykisk helsehjelp.

Universitetssykehuset Nord-Norge har en visjon «vi gir den beste behandling». Etter vår vurdering vil ikke tomten i Breivika kunne innfri god psykisk helsehjelp.

Les også: Pasientene bekymret for urolige omgivelser i Breivika

Les også: Psykisk helse- og rusklinkken på flyttefot

Flere kronikker/blogginnlegg finner du her

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: