Takket være de unike forskningsfasilitetene ved PET-senteret på UNN har forsker Mathias Kranz lyktes i å finne en reseptor som kan frakte små «sprengladninger» med radioaktiv behandling inn til kreftceller i hjernen. Her demonstrerer Kranz en av maskinene med en mus i naturlig størrelse, laget av plast. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Nytt funn i kampen mot hjernekreft

Takket være de unike forskningsfasilitetene ved PET-senteret på UNN har forsker Mathias Kranz lyktes i å finne en reseptor som kan frakte små «sprengladninger» med radioaktiv behandling inn til kreftceller i hjernen. Her demonstrerer Kranz en av maskinene med en mus i naturlig størrelse, laget av plast. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Mathias Kranz og hans kollegaer er ved hjelp av forskning på mus i ferd med å finne ut hvordan de kan feste små «sprengladninger» med radioaktivitet på hjernekreftceller. De har nettopp avdekket et protein som finnes rundt svulstene de studerer, og denne reseptoren er helt sentral i den radioaktive kreftkampen.

Hjernekreftforskningen er en del av prosjektet 180oN, som er et nasjonalt fellesskap for nukleærmedisinsk forskning. Det ble i 2019 tildelt 160 millioner til arbeidet fordelt over en fem-årsperiode.

Rundt halvparten av midlene kom fra Trond Mohn stiftelse og Tromsø Forskningsstiftelse. Resten dekkes av universitetene og universitetssykehusene i Bergen, Trondheim og Tromsø, som alle er aktivt involvert i prosjektet.

‒ Gjennom forskningen har vi funnet det som kalles en reseptor. Det er et protein kalt PSMA (Prostata Spesifikk Membran Antigen), som uttrykkes på cellemembranen til hjernekreftceller. PSMA finnes også i andre kreftceller og ble første gang sett i kreftceller fra prostata. Ved hjelp av denne reseptoren, kan vi sende inn små radioaktive «sprengladninger» med behandlingseffekt direkte inn til kreftcellen, forklarer Rune Sundset, som forsker sammen med Mathias Kranz.

Sundset er også leder av den prekliniske forskningsenheten ved PET-senteret UNN Tromsø, samt leder for forskningsgruppa «Nuclear Medicine and Radiation Biology» ved UiT, Norges arktiske universitet.

Rune Sundset er leder av den prekliniske forskningsenheten ved PET-senteret og forsker på hjernekreft. Foto: Per-Christian Johansen

‒ Funnet betyr at vi kanskje kan fjerne kreftceller som annen behandling ikke får tak i. Pasienten kan leve lenger, i beste fall bli helt frisk, sier Kranz.

PET-senterets MR-maskin gir dem kontroll på anatomien på hjernesvulsten. De ser der hvor den ligger og hvor stor den er.

‒ Så har vi PET (positron emisjon tomografi) som er en type undersøkelse som gir oss fysiologisk informasjon. Her kan vi avdekke tumorceller lenge før vi ser strukturelle forandringer på MR eller CT. Vi kan også se hvor aktiv svulsten er. Om tumorvevet er alvorlig eller ikke, forteller Sundset, som også

Unikt i Nordens Paris

En rekke internasjonale forskere har valgt Tromsø som ny hjemby for å få tilgang til de unike fasilitetene for teranostisk (kombinert diagnostikk og terapi) preklinisk forskning som UNN nå har. Preklinisk forskning betyr studier som i all hovedsak gjennomføres før man starter utprøving på mennesker.

Tyske Kranz har lang erfaring fra forskning på hjernekreft, og innrømmer at det var to ting som fristet med Tromsø. Fasilitetene ved PET-senteret og den familievennlige naturen. Siden 2019 har Kranz rukket å lære seg flytende norsk og å vinne en internasjonal bestemannspremie for en poster om forskningstemaet sitt. Nå har han nettopp sendt inn til publisering en forskningsartikkel om funnene han har gjort i tilknytning til PSMA.

‒ Den hjernekreften som vi studerer er relativt sjelden. Den rammer 1-2 per 100.000 innbygger, og angriper vilkårlig ung som gammel. Prognosene for overlevelse i dag er bare mellom 12 og 14 måneder. Dette til tross for at tumoren i hjernen fjernes ved hjelp av operasjon, og at pasienten i ettertid får cellegift og stråling. Vårt mål er å angripe det som måtte være igjen av kreftceller med radiofarmaka, sier Kranz.

Han injiserer denne spesielle og sjeldne typen hjernekreft som enkeltceller i hjernen på mus, og har så funnet ut hvordan han kan diagnostisere og nå tak i kreftcellene. Senere i år starter arbeidet med å forsøke å behandle musene, ved å la PSMA frakte inn radioaktiv medisin til kreftsvulsten. Hvis alt lykkes vil metoden være klar for klinisk utprøving om alt fra tre til fem år, og kanskje kan den tilbys som behandling fem til ti år fra nå.

PET-senteret i Tromsø har prekliniske forskningsfasiliteter som trekker til seg Mathias Kranz og andre forskere fra hele verden. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Enestående infrastruktur

‒ Vi har en enestående infrastruktur når det gjelder preklinisk forskning. Den store fordelen med vår lokalisering er at vi har en gangbru og tett sløyfe over til dyreavdelingen. Det betyr at vi holder oss innenfor dyrebarrieren og kan gjøre longitudielle studier, studier som varer over lang tid. Det betyr også at vi trenger færre dyr fordi vi kan følge det samme dyret over tid. Uten dette ville vi måtte bruke et dyr per forsøk. For at vi også skal kunne forske på behandling av sykdommer og ikke bare diagnostikk, er dette helt avgjørende, forklarer Rune Sundset.

LES OGSÅ: Fyller PET-senteret med kunnskap

Ved siden av hjernekreftforskningen pågår preklinisk forskning på lungekreft, brystkreft og prostatakreft i 180 oN-regi. Forskningsenheten har over en halv etasje i PET-senteret ved UNN Tromsø og er helt avhengige av ansatte som sørger for at det utstyret som skal brukes til enhver tid er oppdatert.

‒ Vi har noen veldig verdifulle forskere ansatt her for å bistå ved forsøk og for å vedlikeholde maskiner og utstyr og ivareta strålevern som, i tillegg til dyrevelferd, er blant de viktigste sikkerhetstiltakene våre, forklarer Sundset.

Det avanserte utstyret er ikke egnet for «plug and play» og derfor er disse ansatte av stor betydning. For tiden pågår mellom seks og syv store forskningsprosjekter ved PET-senteret, men ifølge Sundset er de på bristepunktet kapasitetsmessig når det gjelder å ivareta kjernefasiliteten for preklinisk PET, som er et felles satsningsområde mellom UiT og UNN.

Slik ser det ut inne på dyreavdelingen. Hjerneforskningen foregår kun på mus, og god dyrevelferd står sentralt for hele arbeidet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Konferanse i Tromsø

I neste uke, 29.-31. mars, arrangeres den første internasjonale konferansen i forskningsprosjektet 180oN, med Tromsø som vertskap. Konferansen samler mange forskere og eksperter innen feltet nukleærmedisin. Trond Mohn vil som sentral økonomisk bidragsyter åpne konferansen.

‒ Konferansen er åpen for alle, og vi får deltakere fra hele landet pluss en del internasjonale foredragsholdere og representanter fra industrien. Målet er å etablere enda tettere kontakt med fagfolk og industripartnere. I tillegg er det av stor verdi å komme sammen for å diskutere nye problemstillinger med folk fra ulike forskningsmiljø og land. Pandemien har hindret oss fra det en stund, sier Sundset.

LES OGSÅ: Millionstøtte til preklinisk forskning!

180oN – nasjonalt samarbeid

En del av formålet med 180oN er å stimulere til forskningssamarbeid mellom byene Bergen, Trondheim og Tromsø. Hver av byene har sitt hovedfokus, men det forutsettes samtidig et samarbeid med de øvrige byene i hvert hovedprosjekt.

  • I Bergen ledes forskning og utvikling av radiofarmaka.
  • Trondheim har hovedansvaret for klinisk forskning, som betyr at ny medisin eller metode testes på pasienter.
  • Tromsø har ansvaret for den prekliniske forskningen, og har med det den helt sentrale jobben med å utvikle metoder og gjøre funnene som leder fram til en fremtidig medisin eller behandling.

For å klare det, er de blant annet avhengige av gode forskningsfasiliteter og muligheter for dyreforsøk. Og Tromsø er altså blitt verdensledende på dette området.

PET-senteret i Tromsø var først i Skandinavia med egen PET-MR for smådyr, og er fortsatt det eneste stedet i Skandinavia som kan gi forsøksdyrene samme type ekstern bestråling som den som gis mennesker i kreftbehandling.

Visste du at:

  • Nukleærmedisin en av de nyeste spesialitetene innen medisin, og det feltet som har hatt raskest faglig utvikling de siste årene.
  • Ikke bare kreftpasienter vil ha nytte av PET-skanning. Også pasienter med revmatologiske sykdom, hjerteproblemer og degenerative lidelser som Alzheimer og demens vil ha nytte av en PET undersøkelse.
  • PET-senteret i Tromsø gjør cirka 1.600 pasientundersøkelser i året, men behovet er langt større. Maskinkapasiteten er god, men det mangler finansiering til tilstrekkelig personell.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: