Økt innsats for å hindre feilmedisinering

Feilmedisinering kan være livsfarlig. Ofte er årsaken til feilmedisinering at legemiddellisten til pasienten ikke er korrekt. 2016 er året hvor samtlige UNN-pasienter skal få samstemt sine medisinlister i det de ankommer sykehuset.

Fagsjef Margaret Aarag Antonsen og sykehusfarmasøyt Stine Haustreis fra Sykehusapotek Nord er, sammen med pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim ved UNN, glade for at ledelsen ved sykehuset så tydelig har slått fast at legemiddelsamstemming skal være et prioritert innsatsområde i 2016. Prosjektet har utgangspunkt i Pasientsikkerhetsprogrammets nasjonale satsing på området.

– Feil i legemiddellistene og i legemiddelhåndteringen er en av de hyppigste avvikene i spesialisthelsetjenesten. Dette vises blant annet i statistikken fra «meldeordningen». I følge denne er slike feil noen av de hyppigste årsakene til uheldige pasienthendelser som blir rapportert inn til myndighetene, forklarer Antonsen.

Les statistikken her: Årsrapport for 2014 for meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten

80 prosent feil

legemiddelsamstemming
Det er mange medisiner som skal holdes rede på i pasientbehandlingen. Her et utvalg på sykehusapoteket ved UNN i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Under kontroll av legemiddellister ved UNN ble det avdekket «utilsiktede uoverensstemmelser» i så mange som inntil 80 prosent av listene. Dette tilsvarer tall på landsbasis som ligger på mellom 60 og 80 prosent. Det er altså mer vanlig at legemiddellistene inneholder feil enn at de er riktige. Sykehusfarmasøyt Haustreis har allerede holdt mange kurs ved UNN for å forklare viktigheten av at legemiddellistene er samstemte.

– Alle jeg snakker med er enige i dette og ser alvoret, men mange ønsker seg flere ressurser for å få utført samstemming av legemiddellister. Å innhente informasjon om pasientens legemiddelbruk kan til tider være tidkrevende, og det kan også være ressurskrevende å iverksette tiltak når feil eller feilbehandling har skjedd. Dette handler i hovedsak om fokus og rutiner, og å få på plass standardiserte prosedyrer for hvem som skal gjøre dette og hvordan. I forbindelse med pasientsikkerhetsprogrammet har det blitt utviklet egne lommeveiledere med huskeliste for hvilke spørsmål du må stille pasienten og hva man bør huske på når man skriver epikriser, sier Haustreis.

Store konsekvenser

Samstemming av legemiddellisten er viktig for absolutt alle pasienter, og det gjelder å kommunisere så godt med pasienten at de husker å fortelle om absolutt alt de tar.

– Mange glemmer av preparater som de ikke tror er viktig for innleggelsen på sykehus, for eksempel øyedråper, kosttilskudd eller p-piller, når de skal oppgi hvilke medisiner de bruker. Derfor må vi spørre om dette. For eksempel finnes det legemidler som kan redusere effekten av p-piller, utdyper Antonsen.

Flere klinikker ved UNN er allerede godt i gang med å innføre de nye prosedyrene for legemiddelsamstemming. Ved å kommunisere med pasienten, eventuelt pårørende og kommunehelsetjenesten ved innkomst, sørger klinikerne ved UNN for å bli sikre på at medisinen på lista inneholder riktige preparat og doser, og ikke minst at pasienten bruker medisinen på riktig måte.

Årsaken til at legemiddellistene ikke er samstemte ved innkomst er flere. I hovedsak handler det om kommunikasjonssvikt mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, og også innad i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Datasystemene som de ulike tjenestenivåene bruker, snakker ikke med hverandre og det fører til at det i mange tilfeller eksisterer mange og ulike medisinlister på en og samme pasient.

Legeansvar

– Fastlegen har ansvar for at legemiddellisten er oppdatert, men mellom hjemmetjeneste, sykehus, sykehjem og fastlege oppstår det mange feil i overleveringene. På sykehusene kan det være uleselig håndskrift i kurvene, eller at man har basert lista på utdatert informasjon.

Antonsen mener at å innføre elektronisk kurve eller andre dataprogram alene ikke kan løse problemet.

– Uansett hvilket datasystem vi bruker, finnes det bare én måte for å sikre seg at listen stemmer, nemlig å ha god dialog med pasient eller pårørende, understreker Antonsen.

– Ikke tro eller anta at du kjenner pasientens medisiner. Spør! Alltid! oppfordrer hun.

Farmasøyt i klinikk

Som sykehusfarmasøyt samstemmer Haustreis legemiddellister når pasienten innlegges på sykehuset og noen ganger også ved utskrivelse, når hun jobber ute i klinikkene. Hun foretar også jevnlig legemiddelgjennomgang. Et tiltak for blant annet å sikre at legemiddellistene samstemmes ved innkomst, vil være å ha farmasøyt i akuttmottaket. Dette viser blant annet erfaringer fra Levanger, og er noe man også ønsker å få til i Tromsø på sikt.

Slik det er nå jobber ikke farmasøyter ute i klinikken 24 timer i døgnet. Dette er noe også farmasistudenter har avdekket behov for. Det derfor viktig at annet helsepersonell blir opplært i å gjøre samstemming, slik at samstemming også gjøres når farmasøyt ikke er til stede.

– Når en avdeling har egen farmasøyt viser det seg at resten av avdelingen legger ansvaret for samstemming av legemiddellister veldig på farmasøyten. Erfaring fra andre steder viser at avdelinger med egen farmasøyt ofte lar være å følge prosedyrene når ikke farmasøyten er på jobb, forklarer Haustreis.

Hun er tydelig på at klinikere og sykepleiere må læres godt opp i samstemming av legemiddellister, og at det innarbeides gode rutiner for dette i avdelingene. Ved siden av dette ser hun klart behovet for egen farmasøyt i klinikken som både holder fokus på rutinene, og bidrar med både legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

– UNN ønsker å forhindre feilbehandling som følge av at det er feil i medisinlistene. Det er en gigantisk dugnad vi går i gang med for å få rutinene for legemiddelsamstemming på plass. Men dette må gjøres, og jobben tar aldri slutt. Listene må kontinuerlig vedlikeholdes og samstemmes, sier pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim.

LES OGSÅ: Overlegens nedslående erfaringer.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.