Økt satsing på akutt syke i rus og psykiatri
Allerede i prøveprosjektet lyktes Russeksjon Narvik med å skape store, positive livsendringer for akutt syke pasienter. Brukerrepresentantene har lenge etterlyst akutt-tilbudet som nå er i ferd med å etableres i Narvik.
‒ Det ene handler om å ha tilgang til akutt hjelp når du som pasient har behov for det. Dette kan være en døråpner for videre behandling, og kan motivere pasienten til å gjøre endringer i forhold til de utfordringer vedkommende står i. Det andre er samhandling. Gjennom prøveprosjektet er det øvd mye på å samhandle godt rundt pasienten, noe som er helt vesentlig for å lykkes med behandlingen.
Det sier Esben Haldorsen, som har deltatt som brukerrepresentant i utviklingen av Nye UNN Narvik (NUN) og i delprosjektet som skal utarbeide en ny driftsmodell for akutt- og observasjonssenger i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I begge rollene representerer Haldorsen organisasjonen Marborg. I tillegg er også representanter for RIO involvert.
Haldorsen er takknemlig for at brukerne av det nye sykehuset er lyttet til i en grad Sykehusbygg HF ikke har opplevd før.
‒ Sykehusbygg fortalte oss at det var første gang brukerne så grundig har blitt tatt med i planleggingen av et nytt sykehus i Norge. Jeg tror dette er helt vesentlig for at tilbudet skal bli bra, sier Haldorsen.
Lang ventetid
Ifølge brukerrepresentanten er det i dag slik at akutt syke rus- og avhengighetspasienter ofte må vente lenge til det blir ledig akuttplass i Tromsø. Hvis det tilfeldigvis er ledig akuttplass, er pasienten gjerne i så dårlig form at det å transporteres i flere timer til Tromsø kan være svært krevende.
Haldorsen kjenner personlig til pasienter som gjennom å få delta i pilotprosjektet for den ene akuttsengen i Narvik, nå har fått på plass omfattende endringer i livet sitt.
‒ Å ha tilgang til akuttsenger i Narvik, vil jeg påstå handler om liv eller død for enkelte av pasientene, sier Haldorsen.
‒ Tromsø har fire regionale akuttsenger. Disse gjelder for hele Nord-Norge. Dette er svært lite, og de har sjelden plass, bekrefter Tone-Lise Antonsen Forsaa.
Hun er i utgangspunktet sykepleier og forløpskoordinator ved russeksjonen i Narvik, men leder nå delprosjektet «Akutt- og observasjonssenger i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling» i Nye UNN Narvik.
‒ Delprosjektet tester ut hva som må til for å drive fire akuttsenger i PHV og TSB ved det nye sykehuset. Vi gjennomfører derfor pilotdrift for de fire ulike stegene av pasientforløpet, hvor vi har øremerket ei seng ved avrusningsenheten ved Russeksjon Narvik.
Maks 72 timer
Planen er å drifte de fire akuttsengene som et samarbeid mellom rus- og avhengighetsseksjonen og psykiatrien. Rent fysisk vil det stå to akuttsenger i de to ulike sengepostene. Samtlige fire senger skal til enhver tid prioriteres til de akuttpasientene som trenger dem mest.
Mange pasienter har en kombinasjon av helseproblemer som både kan omfatte rus og psykiatri.
‒ Vi startet prosjektet i 2020, og nå i 2023 er vi kommet så langt at vi gjennomfører prøvedrift for å hente inn mest mulig informasjon om hvordan vi kan organisere og drifte akutt-tilbudet. Det å gjennomføre endringer tar tid. Derfor er organisasjonsutviklingen igangsatt tidlig. Vi kartlegger hva som finnes fra før og hva som fortsatt må på plass, og tester så hvordan vi klarer å jobbe sammen i praksis. Målet er at vi kan drifte fire nye akuttsenger fra den dagen vi flytter inn i sykehuset, forklarer Forsaa.
Psykisk helse har allerede akutt tilbud i Narvik for avklarte pasienter, men russeksjonen har i dag kun elektiv drift. De har åtte sengeplasser til avrusning, og 22 døgnbehandlingsplasser.
‒ Hvis vi har ledig seng, har det hendt at vi har tatt imot subakutte pasienter. Men vi har ikke hatt akuttapparatet på plass. I en akuttpost kan du for eksempel kun være innlagt i maks 72 timer. Under pilotering har vi forsøkt å gjøre avklaringer rundt pasienten innen 24 timer. Da elektive pasienter er innlagt over lengre tid, har denne prosessen gjerne ikke startet hos oss før det har gått mye lengre tid. Så dette handler i praksis om å kartlegge hvordan pasienten raskere kan få på plass helsehjelp både på kort og lang sikt, pluss gjøre en vurdering av hva vedkommende har behov for og kan få tilbud om, forklarer Forsaa.
Fire steg
Som nevnt er delprosjektet delt inn i fire steg. Pilotdrift på hvert av stegene avklarer hva som må på plass rundt de fire akuttsengene. Alle instanser involvert i psykisk helse og rusbehandling, inkludert brukerrepresentantene, tas med på råd og planlegging, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Slik forsøker helsetjenesten i Narvik å pusle sammen et helhetlig tilbud rundt akuttpasientene, som forebygger tilbakefall.
Steg 1 har tatt for seg det prehospitale: Hvem kan henvise en pasient til akutt behandling? Hva sier regelverket, hvordan foregår henvisningen i praksis? Hvem er involvert av for eksempel fastlege eller andre? Hvilke kriterier er det for akutt avrusning?
Steg 2 tar for seg pasienten inne i akuttmottak/legevakt. Hva skjer der, og hvilke alternativer har de? Hvor lenge må pasienten vente? Hva skjer om pasienten skal videre til akuttplass, og hva skjer hvis vedkommende ikke kvalifiserer til et akutt tilbud? Dette er en pilot som vil bli igangsatt til høsten, og som sees i sammenheng med det øvrige akuttflyt-arbeidet i det nye sykehuset. Piloten planlegges i samarbeid med delprosjektet «felles akuttmottak og legevakt», samt Narvik kommune.
Steg 3 tar for seg rutiner når pasienten er innlagt akutt. Her er det fokus på tverrfaglig samhandling, og ikke minst den tverrfaglige vurderingen som bør gjennomføres innen 24 timer.
‒ Dette er en kort tidsfrist hvor mye må avklares. Ofte er pasienten i for dårlig form til å bidra selv, men pasientens medvirkning er viktig i planleggingen av videre oppfølging. Ved tverrfaglig vurdering tilstreber vi å få med medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse innad i UNN, men også fra primærhelsetjenesten. I piloten har vi dermed avklart hvordan vi kan få til en tverrfaglig samhandling som kan avklare pasientens helsetilstand på alle områder. Vi har sett på hvor raskt det er mulig å samle aktuelle tjenesteytere, og hvordan vi løser alt dette innenfor totalt 72 timer. Denne piloten ble gjennomført i januar/februar i år, sier Forsaa.
Steg 4 tar for seg pasientens vei videre etter akuttinnleggelse. Denne piloten startet siste uka i april og varte i fire uker. Her ble alle som kan hjelpe pasienten i ettertid involvert: Primærhelsetjenesten, PSHT, kommunal oppfølgingstjeneste, tildelingskontoret i Narvik kommune, Akutt ambulant team (psykisk), rusenhet og psykiatrienhet i sykehuset. Målet med denne piloten er at pasientene skal få en god overgang til annen oppfølging innen 72 timers akuttinnleggelse. Hva skal til for å få en god overgang ut til vanlig hverdag? Hva når pasienten må videre til enten psykisk helsevern eller somatisk behandling? Representanter fra Narvik kommune som jobber med det nye helsehuset som er under bygging på Furumoen deltok også.
Kan hindre reinnleggelser
‒ Jeg kjenner ulike personer som har fått hjelp gjennom pilotprosjektet. For en handlet det om å få hjelp til riktig tid, før problemene utartet. For den andre har det å få hjelp der og da endret hele livet til vedkommende, sier brukerrepresentant Esben Haldorsen.
‒ En annen viktig gruppe som dette akutt-tilbudet vil bli helt avgjørende for, er de pårørende, mener brukerrepresentanten.
Fra brukersiden jobbes det for at hvert eneste helseforetak, og aller helst hver institusjon, skal ha et akutt-tilbud.
‒ Vi håper det å etablere et akutt-tilbud for pasienter med sammensatte og uavklarte tilstander, og ved å samhandle på den måten vi nå har lagt til rette for gjennom delprosjektet, vil medføre færre reinnleggelser og generelt bedre helsehjelpen til denne pasientgruppen. Når delprosjektet er over i utgangen av 2023 skal det utarbeides en driftsmodell som skal ha god samordning og samdrift på tvers av ulike fagområder internt i sykehuset som kjennetegn. I tillegg skal det være en god samordning og samdrift med primærhelsetjenestene og fastlegene. Rapporten vil selvsagt være tilgjengelig for hele Psykisk helse og rusklinikken i UNN. Jeg vet at det jobbes godt med innovasjon av tjenesten på mange ulike steder i klinikken. Det er derfor viktig at vi kan lære av hverandre, sier Forsaa.
Hun poengterer at Innomed har vært en viktig rådgiver og støttespiller i prosjektet, med sin kompetanse på prosessveiledning.
LES FLERE SAKER og hold deg oppdatert om Nye UNN Narvik fortløpende her.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.