Oppgavedeling øker behovet for helsefagarbeidere

Helsefagarbeidere er en stadig mer ettertraktet yrkesgruppe ved UNN. Sykehuset tar jevnlig inn lærlinger, gir helsefagarbeidere flere oppgaver og øker mulighetene for spesialisering. Som på gastrokirurgisk sengepost i Tromsø.
– Vi tror ikke pasientene er så veldig oppmerksomme på hva slags yrkesbakgrunn de ulike pleierne i hvitt har. Men veldig enkelt forklart så bistår vi som er helsefagarbeiderne med praktisk stell og omsorg for pasienten, mens sykepleierne i tillegg har ansvar for medisinering, prosedyrer og dokumentasjon, forteller Muna Abdi Mire ved gastrokirurgisk sengepost, UNN Tromsø.

Fire på samme post
Til sammen er de nå tre hjelpepleiere og én lærling i helsearbeiderfaget som jobber ved sengeposten. Det er sjeldent mange på samme sted. Ved siden av Mire finner vi Kim Garden, Hilde Therese Eriksen og Andrea Ringjord Nergård.
Sistnevnte er lærlingen som er på vei til å bli helsefagarbeider halvannet år fra nå.
– Jeg har som ambisjon å jobbe på sykehus, og har jobbet bevisst for å få gode karakterer og ha lavt sykefravær slik at jeg skulle ha størst mulig sjanse for å få lærlingplass her, smiler Nergård.
Enhetsleder Marianne Karlsen skryter av hele firkløveret og av jobben de gjør. Lederen er nå på jakt etter en helsefagarbeider til. Hun følger dermed trenden i sykehusene, som betyr mer oppgavedeling og dermed økt behov for denne yrkesgruppen.
– Vi har et økende behov for helsefagarbeidere. Dette skyldes både utfordringen med å få tilgang på nok hender i helsetjenesten, men også det at vi blir mer bevisste på å bruke riktig kompetanse på rett sted. Vi blir stadig flinkere til dette med oppgavedeling, slik at vi kan utnytte ressursene våre mer effektivt, forteller Karlsen.
For eksempel gjør hjelpepleierne i avdelingen mange faglige prosedyrer, som innleggelse av perifert venekateter, innleggelse av blærekateter og ventrikkelsonder. Fagsykepleier i avdelingen har laget en kompetansetrapp som hjelpepleierne gjennomfører, og dermed opparbeider de seg faglig høy kompetanse.
Denne utviklingen er en snuoperasjon i sykehusene som kanskje ikke så mange er klar over.

Hjelpepleiere ble «faset ut»
– I starten av min karriere var vi ni hjelpepleiere i avdelinga som jeg da var på ved UNN. Nå er vi blitt tre faste stillinger på gastrokirurgisk, men jeg var alene som hjelpepleier her da jeg ble ansatt, sier Kim Garden, og forteller at hjelpepleierne på UNN i en periode ble erstattet av sykepleiere når de pensjonerte seg.
– Dette var en trend ved sykehusene i en lang periode, men nå snur det igjen og jeg ser at stadig flere enheter søker etter helsefagarbeidere, forteller Garden, som nå kan kalle seg veteran i yrket sitt.
Før vi går videre må to ting forklares nærmere:
- I 2006 ble utdanningene til hjelpepleier og omsorgsarbeider slått sammen til den nye utdanningen og autorisasjonen helsefagarbeider. De som har tatt sin utdanning før 2006 er autorisert som hjelpepleiere.
- Oppgavedeling innebærer at yrkesgrupper kan overta enkle oppgaver og prosedyrer for hverandre etter å ha fått opplæring. Dermed læres helsefagarbeiderne opp til å gjøre praktiske prosedyrer som kun sykepleierne utførte før, mens sykepleierne overtar en del praktiske prosedyrer fra legene. Pasientsikkerheten og ansvarsfordelingen er den samme, men oppgavedelingen kan bidra til økt effektivitet i sykehuset.
Sverige langt foran
– Jeg jobbet en periode som hjelpepleier i Sverige, og ble veldig overrasket over hvilke oppgaver det var naturlig å gi hjelpepleiere ved svenske sykehus. Fortsatt får ikke norske helsefagarbeidere gjøre like mye som de svenske, men nå kan jeg endelig si at Norge begynner å komme på nivå med Sverige når det gjelder oppgavedeling, mener Garden.
For eksempel skal helsefagarbeiderne nå få ta blodprøver av pasientene.
– Helsefagarbeidere går alltid ut i tospann sammen med en sykepleier. Mens sykepleieren starter dagen med å gjøre klart for medisinering, går hjelpepleieren inn på pasientrommene for å undersøke hvordan det står til og for å bistå med det pasientene trenger av praktisk hjelp og stell, forklarer Hilde Therese Eriksen, som for øvrig har veilederansvaret for Nergård.
Helsefagarbeidere er ofte de på avdelingen som tilbringer mest tid med pasienten. Dermed kommer de tettere på, og kan tidlig observere utvikling i positiv eller negativ retning. Pleierne blir hele klinikkens øyne og ører, og kan bidra inn i kollegiet med verdifull informasjon.
– Vi føler oss virkelig verdsatt som yrkesgruppe her på UNN. Både leger og sykepleiere er opptatt av de observasjonene vi gjør. Vi bidrar også med vurderinger i forkant av utskriving slik at kommunene får bedre oversikt over hvilket hjelpebehov pasienten har, forklarer Eriksen.

Gikk ned i lønn
Neste steg for UNN er å la helsefagarbeiderne spesialisere seg innenfor ulike fagområder, og innen intensivpleie er de allerede i gang. I tillegg er det flere som ønsker seg muligheten til å ta videreutdanning som sykepleier ved siden av jobben som helsefagarbeider.
Tradisjonelt forbinder kanskje mange helsefagarbeidere som en yrkesgruppe som jobber ved sykehjem og i omsorgsboliger.
– Svært mange av oss er å finne der, og jeg har selv jobbet som hjelpepleier ved en kommunal omsorgsbolig i ti år. Det er et givende arbeid, men jeg søkte meg hit blant annet fordi jeg var på UNN i praksisperioden min og trivdes så godt. Her får jeg andre faglige utfordringer og nye pasienter hver eneste uke. Så jeg valgte faktisk UNN selv om jeg måtte litt ned i lønn sammenliknet med det jeg hadde i kommunen, forteller Eriksen.
– I tillegg er det verdt å nevne at vi ved denne avdelingen alltid er godt bemannet, og vi har det utstyret vi trenger. De krisebeskrivelsene du får i media gjelder heldigvis ikke her hos oss. Vi har nok folk, god ledelse og et arbeidsmiljø som alle skryter av. Jeg synes det er viktig å få frem, sier Muna Abdi Mire, som også er verneombud.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.