Oppløftende funn i ny nyrestudie

UNN-leger har i samarbeid med et internasjonalt forskningsmiljø funnet en ny formel for beregning av nyrefunksjonen. Resultatene kan bidra til mer treffsikre funn og mindre feilmedisinering.
Forskningen har pågått de siste fem årene, og i Tromsø er det data fra den internasjonalt anerkjente RENIS-studien og Tromsø-undersøkelsen som har ligget til grunn for funnene.
Resultatene herfra er slått sammen med liknende studier fra flere europeiske land, samt studier i USA og Afrika. Totalt er nesten 13.000 personer inkludert i studiene.
– Nyrefunksjonen spiller en viktig rolle for helsa og er en sentral faktor i medisinsk behandling. En feilberegning kan få alvorlige konsekvenser for pasienter med tanke på diagnose av nyresykdom og dosering av medikamenter. Ved å slå sammen data fra studier som har målt nyrenes funksjon nøyaktig, har vi nå funnet frem til en ny formel for analyse av blodprøver, forteller Toralf Melsom, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved UiT, Norges arktiske universitet.

Mindre feilmargin
Sammen med blant andre kollega Bjørn Odvar Eriksen ved UNN og UiT står Melsom bak den nevnte RENIS-studien, som første gang ble gjennomført i 2007. De mener at resultater fra den ferske studien – som ble publisert i New England Journal of Medicine forrige uke – viser at den nye analyseformelen EKFC (European Kidney Function Consortium), kan være bedre til å beregne nyrefunksjonen enn formelen som i dag brukes av laboratorier verden over (CKD-Epi-formelen).
– Estimering av kreatinin i blodet legger grunnlaget for behandling av pasienter med ulik nyrefunksjon. Hvis dette estimatet er upresist, kan det bidra til feildosering i behandlingen av nyrepasienter og pasienter generelt. Den nye formelen vi har benyttet ser ut til å ha mindre feilmargin, og vil dermed kunne bidra til mindre feilbehandling. Dette ser ut til å gjelde spesielt for unge voksne og eldrepasienter, forklarer Toralf Melsom.
Dagens formel for å beregne nyrefunksjonen er fra 2009 og baserer seg på variablene kreatinin, kjønn, alder og rase. Blant annet fordi rase er et misvisende begrep, ble det i 2021 utviklet en ny «rase-fri» formel som foreløpig bare er tatt i bruk i USA.
– Studien vår viser at begge disse formlene avviker fra den faktisk målte nyrefunksjonen med mer enn 30 prosent hos cirka 20–25 prosent av de som ble undersøkt, forteller Melsom.
I praksis medfører dette et så stort avvik at disse formlene ikke skiller tilstrekkelig mellom en normal nyrefunksjon og en vesentlig nedsatt nyrefunksjon som ved nyresykdom.
Ulik etnisitet
Formelen som er benyttet som grunnlag for den nylig publiserte studien, er tilpasset populasjonen den brukes i. Denne ble testet på personer med ulik nyrefunksjon og av ulik etnisitet. Det vil si personer av både europeisk, amerikansk og afrikansk opprinnelse.
– Med vår formel feilestimeres nyrefunksjonen hos betydelig færre pasienter. Her forekommer avviket på over 30 prosent kun hos 10–15 prosent av deltakerne, noe som er klart bedre enn eksisterende formler, sier Melsom.

– Hvor nært er det at denne formelen kan bli tatt i bruk?
– Det finnes ingen medisinske snarveier, og en endring kan ta mange år å få på plass. Nå har vi presentert våre funn, som etter våre beregninger viser en mer treffsikker formel. Så vil kanskje andre forskningsmiljøer prøve å få dette bekreftet gjennom ytterligere forskning. Det vitenskapelige må være på plass før noe nytt blir godkjent, sier Bjørn Odvar Eriksen.
– Kanskje er det slik at den nye formelen egner seg best for bruk bare i Europa, og ikke globalt. Det vet vi foreløpig ikke, og må avklares nærmere, supplerer Toralf Melsom.
Fortsetter RENIS-studien til høsten
Videre forskning vil også foregå med utgangspunkt i RENIS-studien ledet fra Tromsø. Helse Nord har nylig bevilget midler til RENIS 4, som vil ha oppstart til høsten.
Det betyr en unik mulighet til å forlenge studien som har fulgt utviklingen i nyrefunksjonen hos mange av de samme tromsøværingene i over 25 år.
– Det gleder vi oss til, og deltakerne kan allerede begynne å forberede seg på å bli fulgt opp i en ny runde, avslutter Toralf Melsom.
Forskningsposten ved UNN Tromsø – som rundet 30 år i 2022 – vil også ha en sentral rolle i avviklingen av RENIS 4.
LES OGSÅ: Nyrene er kroppens arbeidshester!
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.