Ved UNN Harstad har de ikke noen nyfødt intensivavdeling å lene seg på om noe akutt og uforutsett skulle oppstå under en fødsel. Gjennom ukentlige øvelser sørger fødeavdelingen og anestesiavdelingen for å trene på å takle komplikasjoner som måtte oppstå.

‒ Vi har opplevd at ting vi nylig har trent på, plutselig skjer i virkeligheten og kjent på hvor viktig det er å ha innøvd rutinene på forhånd, sier jordmor Liza Olsen-Bremmeng ved fødeavdelingen på UNN Harstad.

Hun er instruktør og fasilitator for simuleringen som nå er blitt fast rutine for fødeavdelingen og anestesi ved UNN Harstad. De ansatte trenes på alle mulige tilstander som kan oppstå med en nyfødt etter en fødsel. Både scenarioer som er veldig akutt og babyene er veldig dårlige, og tilstander som er mindre akutt men hvor det likevel er avgjørende for utfallet at teamet rundt vet hva de skal gjøre.

Kommunikasjon viktigst

‒ Kommunikasjon er nøkkelordet i denne treningen. Minuttene teller når det blir slike situasjoner. Vi trenger å trene på hvordan vi kommuniserer, det å hele tiden bekrefte og kvittere for mottatt beskjed i det vi kaller en «closed loop». Samtidig skal en naturlig ta lederrollen ut fra den gitte situasjonen, det er det også viktig å trene seg på, forklarer Olsen-Bremmeng.

Vis mer

Liza Olsen-Bremmeng er jordmor og har tatt hovedansvaret for at fødeavdelingen i Harstad jevnlig øver sammen med anestesiavdelingen på akutte og alvorlige situasjoner som kan oppstå rundt en nyfødt. Her foran asfyksibordet hvor øvelsene skjer. Foto: Jan Frode Kjensli

‒ Det er stor forskjell i å få pusten i gang på nyfødte, kontra andre barn og voksne. Disse små har aldri brukt lungene sine før. Vi vet at det ikke er surstoff der, og dette må tilføres i større grad enn ved annen resuscitering. Derfor komprimerer vi med korte intervaller, nettopp for å kunne tilføre mer surstoff. Dessuten er det viktig å hele tiden kjenne utstyret vi har i dette rommet og vite hvor det ligger, forklarer hun. Fødeavdelingen og anestesiavdelingen samarbeider om utstyr, bestilling av dette, og oppdaterer hverandre jevnlig på disse områdene.

Det å ikke ha egen nyfødt intensiv-avdeling, gjør at teamet i Harstad må kunne takle kompliserte situasjoner fram til eventuell assistanse kommer fra Tromsø.

‒ Det kan også være faktorer som gjør at nyfødt intensiv ved UNN Tromsø ikke kan ta over så fort som ønsket, for eksempel vær og vind. Dette gjør at vi hele tiden må være forberedt på å håndtere alt det som måtte komme, forklarer jordmora.

Fra årlig til ukentlig

I alle år har UNN Harstad hatt en årlig øvelse med barnelege fra Tromsø. Onsdagsøvelsene, som de kjører nå, kom i gang i høsten 2018.

‒ Anestesilege Rolf Arne Iversen var pådriveren, og fikk i gang faste øvelser. Nå har han overlatt utførelsen av øvelsene hver onsdag, samt den faste årlige gjennomgangen, til oss instruktører og fasilitatorer. Årlig går alle ansatte gjennom e-læring og en praktisk øvelse i regi av Norsk Resuscitasjonsråd, sier Olsen-Bremmeng.

Hun har selv fått et hovedansvar for øvelsene, men understreker at et helt team av fasilitatorer og instruktører står bak.

‒ Alle har vært like viktige for at vi har fått dette til, mener hun.

I forbindelse med simuleringene har avdelingene fått ei ekstra dukke å øve på, fordi de hadde mye ødelagt utstyr. De har også fått en nyfødtvake, som er en videokontakt med barneleger i Tromsø som kan brukes når UNN Harstad har syke nyfødte som de ikke får overflyttet til nyfødt intensiv ved UNN Tromsø med det samme. Her kan barnelegene se barna via kamera og gjøre vurderinger av situasjonen.

‒ Denne er ikke helt oppe å gå ennå, men skal snart kunne tas i bruk, melder jordmora.

Lav terskel for å trene

Liza Olsen-Bremmeng sier at det tok litt tid før alle ansatte var komfortable med å delta i simuleringen.

‒ I begynnelsen var alt veldig nytt, og terskelen for å være med var høyere. Men nå er det en uformell tone rundt det hele, og folk skjønner at terskelen skal være lav når vi skal trene. Det er ikke eksamen vi går opp til. Dette handler om å trene teamet slik at alle er mest mulig samkjørt når akutte hendelser oppstår. Simuleringen gir helt enkelt en større faglig trygghet, mener hun.

Hun er overbevist om at dette aldri hadde blitt så bra i Harstad, hadde det ikke vært for teamarbeidet mellom føden og anestesiavdelingen. Representanter fra avdelingene møtes også jevnlig i akuttmedisinske utvalg.

‒ Vi har helt enkelt blitt bedre kjent, og det hjelper godt i en akuttsituasjon. Uten anestesien går det ikke. Vi trenger alle sammen med sine ulike kompetanser og roller, og øver etter «Nyfødt BEST»-prinsippet, poengterer Olsen-Bremmeng.

Som instruktør skryter hun av ledelsen både på føden og på anestesiavdelingen. Selv får hun litt ekstra tid i egen jobb til å organisere jobben rundt øvelsene, men i tillegg legger lederne til rette for at treningen kan foregå. For eksempel stepper de inn og tar over pasienter om det trengs, slik at flere kan delta i simuleringen. I tillegg nevner Olsen-Bremmeng UNN Harstads egen koordinator, Sandra Bergvik, som har hatt en viktig rolle i å realisere denne «hverdagstreningen».