På terskelen til noe stort
Med finansiering fra EU på 29 millioner kroner, er et team av forskere fra UNN og UiT klare til å revolusjonere metodene for kunstig befruktning.
Forskerne har siden 2017 jobbet med å utvikle den nye metoden. Nå står de på terskelen til å kommersialisere forsknings- og innovasjonsprosjektet «Spermotile», og dermed skape et internasjonalt gjennombrudd.
– På verdensbasis er infertilitet en stor utfordring, og anslagene forteller at så mange som én milliard mennesker er rammet av dette, forklarer prosjektleder Krishna Agarwal.
Metodene for å hjelpe til med befruktning – og å bedre mulighetene til problemfrie barnefødsler – er i dag både gammeldagse og upresise. For kvinner handler det om hormonbehandling, som ofte er belastende både fysisk og psykisk. For menn består en sentral del av behandlingen at sædprøver sentrifugeres, som innebærer stor risiko for skade på sædcellene.
– Ved «Spermotile» identifiserer vi hver enkelt sædcelle, og plukker ut de beste for befruktning. Utført manuelt er dette tidkrevende, men ved hjelp av kunstig intelligens er det langt mer håndterlig, forklarer prosjektlederen.
Oppsiktsvekkende kort tid
Mona Nystad er fag- og forskningsleder ved IVF-poliklinikken ved UNN, og har vært helt sentral i prosjektet fra begynnelsen av.
– For min del startet dette da jeg tiltrådte i denne jobben, og hadde som oppgave å modernisere IVF-laboratoriet på UNN. Jeg så at metodene for spermanalysene var gammeldagse og at utstyret – mikroskopet – heller ikke var oppdatert, forteller hun om oppstarten.
I 2018 deltok hun på en konferanse der hun ble introdusert for metoden «Lab på en brikke», som gjorde det mulig å øke presisjonen i arbeidet uavhengig av bruk av hender og reagensrør.
– Vi lyktes i å ta i bruk denne metoden ved UNN, men jeg tenkte hele tiden at det burde være mulig å utvikle dette ytterligere. Den gangen visste jeg ikke om Krishna, som jobbet ved UiT, men vi kom sammen i 2021. Godt hjulpet av investering i en ny generasjon mikroskop har arbeidet skutt fart etter dette, der flere fagpersoner har blitt tilknyttet, både fra medisin, biologi og fysikk, forklarer hun.
Med finansieringen fra EU er målet å kommersialisere oppdagelsene innen 2027, 10 år etter oppstarten.
Markus Rumpsfeld er senterleder for E-helse-, samhandlings- og innovasjonssenteret (ESI) ved UNN, og er blant dem som bruker begrepet «verdensledende» om arbeidet som hittil er gjort.
– Jeg vil gjerne minne om at det bare er to-tre prosent av alle forskningsprosjekter som kommer så langt som dette, og at det normalt tar 17 år fra oppstart til realisering for de prosjektene som klarer å lykkes. Å makte dette på 10 år er derfor oppsiktsvekkende, og noe jeg tror kommer som en konsekvens av at vi som lever med innovasjon og forskning her i Nord-Norge lever tett på hverandre og med korte avstander, sier han.
Potensial for enorme effekter
For alle som har vært involvert i arbeidet med «Spermotile», har hensynet til pasientene vært det overordnede. Men også i forhold til økonomi kan prosjektet bidra til store endringer.
– Norinnova har sørget for å sikre tre ulike patenter på denne metoden, i tillegg til patent på de ulike metodene satt i sammenheng. Dersom dette lar seg selge i et globalt marked, vil UNN som sykehus få royalties av omsetningen som følge av innsatsen i utviklingen, forteller Mona Nystad.
Bare for UNN sin del vil dette handle om millioner av kroner, i tillegg til kostnadene som spares ved at metodene for kunstig befruktning blir mer effektive og skånsomme.
– Litt avhengig av hvordan vi regner, kan vi anslå at en hormonbehandling og assistert befruktning koster 150.000 kroner. I Norge har man rett til å få gjennomført tre slike behandlinger med en liten egenandel i det offentlige helsevesenet, før man må oppsøke private sykehus. Hvis «Spermotile» kan øke suksessraten med 12 prosent, vil gevinsten være veldig stor, både for sykehuset og pasientene, sier hun.
LES FLERE SAKER om forskning ved UNN her!
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
