Gruppebilde fra sametingspresidentens besøk i UNN.

UNN fikk storfint besøk, og presenterte planene for å styrke den samiske satsingen i sykehuset. F.v. UNNs koordinator Inger Lise Ebeltoft, Helse Nord-styreleder Renate Larsen, sametingspresident Silje Karine Muotka, sametingsråd Runar Myrnes Balto, fungerende administrerende direktør Elin Gullhav, miljøarbeider Roy Arne Varsi og helsefagarbeider Marie Helene Olsen Gaup. Foto: Per-Christian Johansen

På vei mot et samisk sykehus

Gruppebilde fra sametingspresidentens besøk i UNN.
UNN fikk storfint besøk, og presenterte planene for å styrke den samiske satsingen i sykehuset. F.v. UNNs koordinator Inger Lise Ebeltoft, Helse Nord-styreleder Renate Larsen, sametingspresident Silje Karine Muotka, sametingsråd Runar Myrnes Balto, fungerende administrerende direktør Elin Gullhav, miljøarbeider Roy Arne Varsi og helsefagarbeider Marie Helene Olsen Gaup. Foto: Per-Christian Johansen

Hva er det viktigste for samiske pasienter og pårørende? UNN styrker nå tilbudet til den samiske befolkningen, og presenterte en rekke konkrete tiltak da sametingspresidenten var på besøk 10. mai.

Sametingspresident Silje Karine Muotka og sametingsråd Runar Myrnes Balto.
Sametingspresidenten og helsefaglig sametingsråd Runar Myrnes Balto følger nøye med på arbeidet som nå gjøres for å styrke samisk språk- og kulturforståelse i spesialisthelsetjenesten. Foto: Per-Christian Johansen
Det er en vanlig misforståelse at samiske pasienter og brukere ikke trenger andre tilpasninger enn majoritetsbefolkningen, siden de kan norsk og er integrert i det norske samfunnet. Men både forskning og erfaring tyder på at dårlig språk- og kulturforståelse i helsevesenet gjør at den samiske befolkningen ikke blir møtt på egne premisser.

Helse Nord har en samarbeidsavtale med Sametinget, og lagde i 2020 en strategi for å styrke spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Basert på den har alle sykehusene i nord nå lagd planer og tiltak for å bedre situasjonen og komme nærmere likeverdige tjenester.

– Vi har noe på plass, som samisk skilting og tilbud om tolk. Men vi har likevel en vei å gå. Vi trenger å lære mer om samisk kultur, historie, sykdomsforståelse og pasientmøter. Vårt mål er at UNN skal oppfattes som et samisk sykehus, sa administrerende direktør Anita Schumacher.

Sametingspresident Silje Karine Muotka setter pris på at samarbeidsavtalen med Helse Nord nå får praktisk betydning ute i sykehusene:

– Da det ble kjent at jeg skulle hit til UNN, ble jeg oppringt av flere personer med erfaringer og innspill. Det viser at dette legges merke til. Og det er akkurat det jeg ønsker, at avtalen skal være mer enn papir, og vises i tydelig handling, sa Muotka.

Viktig satsning for sametinget

Helsefagarbeider Marie Helene Olsen Gaup presenterer UNNs tiltak.
Marie Helene Olsen Gaup er helsefagarbeider og presenterte UNNs handlingsplan sammen med koordinator Inger-Lise Ebeltoft fra kulturseksjonen. Foto: Per-Christian Johansen
Sammen med helsefaglig sametingsråd Runar Myrnes Balto og Helse Nord-styreleder Renate Larsen fikk presidenten presentert handlingsplanen for samisk satsing i UNN da de besøkte sykehuset 10. mai. Bedre tilgang til samiske tolketjenester er ett av tiltakene hun umiddelbart satte pris på:

– For samiske pasienter kan det være en dobbel barriere – først å forstå «legespråket» som iblant brukes, og dernest å forstå et annet språk og en annen måte å se verden på. Det er veldig bra at vi nå styrker tolketjenesten.

Runar Myrnes Balto er tydelig på at satsingen i sykehusene er et arbeid sametinget følger tett:

– På sykehuset er man i sine mest sårbare øyeblikk. Det blir veldig tett og personlig når man opplever at det ikke er helt hundre prosent. Det er gjerne de historiene vi får, om hva som ikke fungerer i sånne sammenhenger. Det er jo derfor vi fra sametinget prioriterer så høyt å sikre de samiske rettighetene i helsevesenet, forklarer han.

Dette skal gjøres i UNN

En ressursgruppe har vært i sving hele høsten for å jobbe fram konkrete tiltak for UNN. 5. oktober 2021 leverte de sin handlingsplan med en rekke tiltak på faglige, kulturelle og strukturelle områder. Noen av dem er allerede innført, noen er underveis, mens andre er mer langsiktige og krever større omlegginger eller ekstra finansiering.

Noen av de viktigste tiltakene:

  • Samisk koordinator i sykehuset.
  • Mer pasientinformasjon på samisk.
  • Lærings- og mestringstilbud til samiske pasienter.
  • Heve de ansattes kompetanse i samisk språk og kulturforståelse.
  • Samisk kulturkompetanse inn i grunnutdanningen for helsepersonell.
  • «Den samiske pasienten» skal være tema i alle faste møter i UNNs klinikker og personalmøter.
  • Innføre plan for selvmordsforebygging blant samer.

Blant tiltak som allerede er innført finner vi samisk skilting, samiske utlysningstekster, samisk representant i brukerutvalg og ungdomsråd, i tillegg til en rekke kulturelle arrangement og markeringer. Størst blant de kulturelle tiltakene er kanskje markeringen av samefolkets dag, som fra i år er utvidet til en samisk uke full av aktiviteter og arrangementer. (Se alle tiltak her).

Bredt sammensatt gruppe

Bente-Liss Roaldsen
– Når livet skifter retning som det gjør hos oss, er det viktig å følge med på og fange opp hva pasienten har behov for, sa seksjonsleder Bente-Liss Roaldsen ved Kreftavdelingen, her stående bak fungerende administrerende direktør Elin Gullhav. Foto: Per-Christian Johansen
Ressursgruppa har bestått av ulike fagfolk fra både psykisk og somatisk del av sykehuset, i tillegg til brukerrepresentant. Arbeidet har vært ledet av kulturseksjonens Inger Lise Ebeltoft, som også har koordinert UNNs bidrag inn mot regionalt nivå.

– Det har vært en krevende, men veldig givende oppgave. Jeg er ydmyk og har samtidig kjent på et stort ansvar ved å få delta i dette arbeidet. Nå ser vi på hvordan vi skal få på plass tiltak som ikke er iverksatt ennå, som muligheten for å få en prosjektstilling som samisk koordinator, forteller hun.

Hvem er det egentlig som trenger tolk?

Else Marie Isaksen er samisk brukerrepresentant i UNN. Hun imøteser en bedre forståelse av samisk språk og kultur i sykehuset, og har samtidig noen viktige påminnelser:

– Registrering av språk i pasientjournalen vil gjøre det lettere for helsepersonell å bestille tolk. For det er jo helsepersonell som trenger tolk, ikke den samiske pasienten. Det er også viktig at samiske funksjonshemmede får særlig oppmerksomhet, da de ofte blir dobbelt diskriminert. Man kunne vurdere å ansette en samisk erfaringskonsulent for å ivareta denne gruppen, foreslår hun.

Handler om mye mer enn språk

Det er ikke bare språket som er viktig å forstå, men også måten å betrakte og tolke omgivelsene på. Bente-Liss Roaldsen er sykepleier på kreftavdelingen i UNN Tromsø, og opplever at samiske pasienter kan «gå under radaren» fordi de som skal hjelpe ikke har god nok samisk kulturforståelse.

– Det handler om å forstå hvor pasienten kommer fra. Noen som «går under radaren» er de som mestrer norsk best. Forskning viser at mange, særlig unge samiske menn, sliter med psykiske problemer og alkoholmisbruk. Disse har et levesett som disponerer for sykdom, men når de kommer til oss, klarer vi ikke alltid å kartlegge hva de trenger eller hvordan de tenker. Vi må ha kulturforståelse før vi møter disse menneskene – og det er ikke bare legene, man alle vi som jobber i sykehuset. Vi må følge med, fastslår hun.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: