Sentralt i den nye ordningen med pakkeforløp står forløpskoordinatorene som skal påse at pasientens nye rettigheter blir ivaretatt. I Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling finnes det foreløpig null koordinatorer til å følge de i alt 2.300 pasientene som skal inn i pakkeforløp i år.

– Vi er klare for pakkeforløpene, men akkurat nå er oppgaven vår litt som å drive luftambulanse uten helikopter. Det faglige er på plass, men vi opplever at vi mangler det vesentligste for å kunne iverksette tilbudet på en god måte. Forløpskoordinatoren er selve grunnsteinen i et pakkeforløp, sier avdelingsleder Børge Mathiassen ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA).

Han lar seg frustrere av at det ikke følger noen som helst midler med pakkeforløpene, ei heller verktøy til å overvåke dem.

– Det siste får vi til på et vis, forklarer Berit Stømseng som er rådgiver ved BUPA, og viser fram gråpapiret med fargerike post-it-lapper som så langt er den visuelle framstillingen de har av pakkeforløpene i avdelingen.

De trenger fortsatt dataverktøy for å kode pakkeforløpene og overvåke fristene som er satt, pluss at de gjerne skulle hatt en elektronisk behandlingsplan som kan deles mellom de ulike tjenestenivåene som skal involveres.

Stor endring

– Pakkeforløpene er en etterlengtet og stor faglig kvalitetsreform. Det er en reform når det gjelder samhandling med kommunene. Det er en intern reform i avdelingene, og det er et paradigmeskift når det gjelder å gi brukerstemmens plass, sier psykologspesialist og klinisk kvalitetsrådgiver i BUPA, Yngvild Arnesen.

Men akkurat dette opplever de ikke har sunket inn så mange andre steder i organisasjonen.

– Verken styret i UNN eller Helse Nord har nevnt de nye pakkeforløpene i sin virksomhetsplan for 2019. Det er oppsiktsvekkende, mener Børge Mathiassen.

Han mener pakkeforløpene vil gjøre det tydeligere hvordan sykehusene bør styre fagfeltene psykisk helsevern og rus. Derfor hadde han ventet en litt større interesse for hva både Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og Psykisk helse og rusklinikken for voksne nå jobber med.

Krever å bli prioritert

Dette økte kvalitetskravet innen psykisk helsevern og rus, skal ivaretas og finansieres av den enkelte helseregion og det enkelte foretak gjennom prioritering av eksisterende midler.

– I 2018 økte ressursbruken med fire prosent i somatikken her på UNN, mens psykiatrien hadde en nedgang på en halv prosent. Pluss at det for i år er varslet ytterligere kutt hos oss. Pakkeforløpene i seg selv er riktig satsing, men det er ikke mulig å øke kvalitet og kapasitet under stadig nye kutt, sier Mathiassen.

Han lar seg spesielt frustrere siden det er opplest og vedtatt fra sentralt hold at psykiatrifeltet skal styrkes, spesielt hva angår barn og unge. Men hvert år ender altså resultatet motsatt. Noe han fikk tydelig fram i en debatt med helseminister Bent Høie på Dagsnytt 18 i desember.

Mathiassen retter pekefingeren mot styrene både i UNN og Helse Nord.

Krever mange koordinatorer

– I juni i fjor fikk UNN oppdragsbrevet om pakkeforløpene. Etter det har det har vært oppsiktsvekkende stille fra de styrende organ, ikke minst med tanke på at dette er en av de største reformene som er innført i psykisk helsevern og rus de senere år, sier Mathiassen.

Han forteller at BUPA var klar til å pilotere, altså teste ut pakkeforløpene, allerede i september.

– Som en del av forberedelsene har vi «spionert» på hvordan forløpskoordinatorene innen kreftbehandling jobber i UNN. De hadde cirka 150 pasienter per koordinator. Hvis det skulle være en målestokk for hvordan vi skal håndtere forløpene innen psykisk helsevern og rus, vil vi totalt trenge 60 koordinatorer, utdyper han.

Krevende oppgave

På logistikksiden er  ingenting klart, ifølge Mathiassen. Han frykter at koordinatorjobben vil spise opp tiden til klinikerne og ønsker dette løst på en annen måte.

– Vi må ikke minst ha koordinatorer som har myndighet til å nå fram i systemet. Det er svært utfordrende å få ulike tjenestenivå og vidt forskjellige tjenester til å samhandle. Dette er en jobb som vil kreve mye, noe annet kan vi ikke forvente. Alle som har forsøkt å få ulike tjenester til å stille i felles samarbeidsmøte vet hvor vanskelig det er. Nå skal dette skje for hver eneste pasient hver 12. uke.

Alternativet til å profesjonalisere rollen som koordinator og bruke midler på dette, er ifølge Mathiassen å ta ned den kliniske aktiviteten. Kun da ser han for seg å kunne bruke eksisterende ressurser til koordinering. Men han vet dette ikke er noe reelt alternativ. Det står for mange på venteliste til behandling allerede.

Motivert for innføringen

I stor grad handler pakkeforløpene om å lage skreddersøm for pasienten.

– Faglig sett er vi klar. Vi har brukt 2018 på å øve, og på å få klinikerne til å holde det vi visste kom til å bli frister i de nye forløpene, sier avdelingslederen.

– Avdelingen angriper også problemstillingen fra flere sider. Vi er allerede i gang med en ny tjenesteorganisering som setter pasienten i sentrum, et prosjekt som går hånd i hånd med pakkeforløpene, forteller Yngvild Arnesen.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved UNN i Tromsø har tilbud til for barn og ungdom mellom 0 og 18 år og deres foreldre/familier. BUPA tilbyr utredning, diagnostikk og behandling av psykiske lidelser og vansker hos barn og ungdom.

Tause styreledere

Pingvinavisa har bedt styrelederne for Universitetssykehuset Nord Norge og for Helse Nord, kommentere kritikken fra BUPA. Renate Larsen i Helse Nord har ikke svart. Ansgar Gabrielsen har delegert til administrativ ledelse i UNN å svare på dette.

Klinikksjef Tordis Sørensen Høifødt ved Psykisk helse- og rusklinikken og klinikksjef Elin Gullhav ved Barne- og ungdomsklinikken har følgende svar på spørsmålene som var rettet til styrelederne:

– Er dere enig i at rollen som forløpskoordinator vil kreve store ressurser og være sentral for å lykkes med pakkeforløp?

– Forløpskoordinatorrollen er sentral. Vi vet foreløpig ikke nok om hva det vil kreve av innsats i praksis. Det vil etter hvert omfatte mange pasienter slik at de som går inn i rollen må regnes å bruke mye av sin arbeidstid til dette. I noen enheter har vi valgt å bruke allerede ansatte, mest merkantilt personell. Vi må også utlyse nye stillinger for forløpskoordinatorer i deler av virksomheten der omfanget av arbeidet forventes å bli særlig krevende. På sikt må vi anta at dette får et større omfang. Dette har vi utgangspunktet ingen penger til, sier Sørensen Høifødt.

– Forløpskoordinator vil nok være sentral for å lykkes og som Tordis sier vet vi ikke omfanget av dette ennå. Vi har ennå ikke tilsatt koordinatorer, sier Elin Gullhav.

 For få spesialister og økt ventetid

– Hvor skal BUPA og Psykisk helse og rusklinikken hente ressurser til å skape gode pasientforløp, og ikke minst gi rom for å ansette forløpskoordinatorer?

– Det er allerede en meget stram drift, der stillinger holdes vakante på grunn av omstillingsutfordringer. Det å ansette forløpskoordinatorer vil ta ressurser fra det som ellers skulle brukes i behandlingen. Dette vil kunne medføre ytterligere forlenget ventetid og fristbrudd. Pakkeforløpene fordrer mer spesialistinvolvering, noe som er bra. I vår klinikk ser vi at med en meget nøktern beregning vil det at pasienter møter spesialist i starten av behandlingen og i forbindelse med diagnostisk vurdering, etablering av behandlingsplan og evaluering bety at vi trenger minst 8-10 nye spesialiststillinger. Dette er det ikke midler til, sier Høifødt.

– Vi må omstille for å frigjøre ressurser til forløpskoordinatorer, noe som innebærer at vi må bruke fagstillinger som i dag behandler pasienter. Dette vil medføre lengre ventetid for våre pasienter, legger Gulhav til.

– Hva kan styrene både i UNN og Helse Nord bidra med for at pakkeforløp innen psykisk helse og rusbehandling skal bli en suksess i nord?

– Hvis innføring av pakkeforløp i psykisk helsevern og rus skal bety bedre forløp for pasientene og sikrere kvalitet i behandlingen, må dette gis prioritet. Det betyr at penger må omfordeles fra andre virksomheter (somatikken), slik den gylne regel sier, på en reell og ikke fiktiv måte. Dette har så langt ikke styrene i Helse Nord og UNN tatt tilstrekkelig på alvor, slutter Tordis Sørensen Høifødt.