Pakkeforløpene setter pasientene i sentrum

Disse «reiselederne» har i løpet av 2015 bidratt til å gjøre behandlingen mer oversiktlig for kreftpasienter i pakkeforløp ved UNN. Til nå har sykehuset overgått de målene som er satt nasjonalt, både for antall pasienter i forløp og for hvor mange som starter på behandling innen oppgitt frist.

Ved utgangen av november var 78 prosent av andelen nye kreftpasienter henvist inn i et pakkeforløp. 75 prosent fikk startet sin behandling innenfor fristen som er satt fra henvisning ankommer, til behandlingsstart. Måltallet som norske sykehus skal forholde seg til dette første året etter at kreftpakkene ble innført, er 70 prosent både for antall henvisninger og frist.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ligger dermed godt foran kravene, og øker gradvis sine prestasjoner.

Fornuftig arbeidsmåte

– Innføringen av pakkeforløp innen kreft har gått mer smertefritt i hele landet enn det man fryktet på forhånd. Rett og slett fordi dette er en logisk og fornuftig måte å jobbe på. Pasienten settes i sentrum og så er alle tjenester koordinert opp mot vedkommende, sier Merete Postmyr som er prosjektleder for implementering av pakkeforløp for kreft på UNN.

Hun tror andelen pasienter i forløp kommer til å bli høyere når pakkeforløpene blir enda bedre innarbeidet. Når det gjelder det å overholde frister for utrednings- og behandlingsstart, er det mange andre ting som spiller inn og som kan gjøre det vanskeligere å øke andelen som starter utredning og behandling innen fristen som i utgangspunktet er satt.

Det kan være både faglige og praktiske årsaker til at forløpet kan gå ut over normerte tider.

Postmyr
Prosjektleder Merete Postmyr mener kreftpakkeforløpene er en logisk og fornuftig måte å jobbe etter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Egen «reiseleder»

– Pasientene rapporterer at de føler seg bedre ivaretatt i et pakkeforløp. Når du får en så dramatisk diagnose som kreft, så er det å få en ferdig definert «pakkereise» og en «reiseleder» som guider deg gjennom den, betryggende i en ellers usikker situasjon. Gjennom forløpskoordinatoren får pasienten en direktelinje inn i sykehuset og en enkeltperson å forholde seg til som kjenner til alt som skjer, forklarer Postmyr.

Forløpskoordinatoren er også ansvarlig for å følge opp at kodingen av pakkeforløpene er riktig, og at fremdriften i forløpet rapporteres korrekt. Pasientene beholder den samme forløpskoordinatoren selv om de flyttes mellom avdelinger underveis i pakkeforløpet. For pasienten er dette naturlig. For sykehuset har det krevd en tilvenning å jobbe på denne måten.

Postmyr legger ikke skjul på at det knyttet seg usikkerhet til hvor vidt UNN ville klare å håndtere innføringen av pakkeforløpene. Men det viser seg at pakkeforløpene i bunn og grunn bygger på Lean-metodikken som UNN har innført de senere årene.

– Pakkeforløpene representerer en standardisert måte å jobbe på, og med hvert forløp følger tydelige nasjonale veiledere, forklarer Postmyr.

Fag- og forskningssjef Einar Bugge forklarer den gode starten for kreftpakkeforløpene ved UNN med sterkt ledelsesfokus.

Tydelig definert

Det å bruke Lean-prinsippene i implementeringen, mener prosjektlederen det er en av hovedårsakene til at UNN gjør det bra, og faktisk har lagt seg i øverste sjikt i nasjonal sammenheng når det gjelder kreftpakkeforløpene.

– I Lean er det viktig å tydeliggjøre flyt, roller og ansvar. Vi laget et overordnet flytskjema for hvordan vi skal jobbe og har definert hvordan pasientforløpene skal gå her hos oss. Så har vi klart definerte roller og ansvar. Ved siden av forløpskoordinatorer så har vi forløpsledere ute i klinikkene. Det er leger som må overvåke at forløpstider overholdes for kreftpasienter som er aktuelle for pakkeforløp i den enkelte avdeling, og iverksette tiltak når tidene ikke overholdes.

18 helsesekretærer og sykepleiere jobber i ulike stillingsprosenter som forløpskoordinatorer i UNN. Så langt har helseforetaket valgt å gjøre det slik at alle forløpskoordinatorene befinner seg i Tromsø, selv om pasientforløp også kan foregå mellom sykehus i UNN. Forløpssekretærer ved UNN Narvik og UNN Harstad følger pasienten til et gitt punkt, før vedkommende «overleveres» til forløpskoordinatoren.

I utgangspunktet er pakkeforløpene en reform knyttet til kommunikasjons- og informasjonsflyt. De faglige retningslinjene for kreftbehandling er de samme som før.

Samhandling

– Pakkeforløp er et verktøy for samhandling på tvers i organisasjonen som vi ikke har vært så flink til tidligere. Selv om prinsippene har kommet fra nasjonalt hold, har det vært lett for fagmiljøene hos oss å enes om denne måten å jobbe på, og det har vært lett å ta verktøyet i bruk. Noe av det viktigste med pakkeforløpene er at alt rapporteres slik at vi hele tiden kan måle hvordan vi gjør det, og sette inn ressurser der det ikke går som forventet.

UNN får med andre ord gode tall for å finne «flaskehalsene» i egen organisasjon. Pakkeforløpene blir et verktøy for å kunne gjøre omprioriteringer.

– Hovedhensikten med pakkeforløpene må være å hele tiden gjøre forbedringer i egen organisasjon, selv om det allerede gjøres en aldeles strålende jobb ute i klinikkene. Neste jobb nå må være å koble kreftkoordinatorene på sykehuset med tilsvarende ute i kommunene. Mange pasienter går en del fram og tilbake mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene, og det er viktig at også denne delen av pasientforløpet koordineres, sier Postmyr.

Det planlegges at stadig nye diagnoser får egne pakkeforløp. Pakkeforløp slag kommer i løpet av neste år, og pakkeforløp psykiatri er planlagt innført i 2017.

Pakkeforløp kreft:

* 1. januar 2015 ble det innført pakkeforløp for kreft for de fire vanligste kreftformene: lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft.

* 1. mai -15 ble 10 nye pakkeforløp innført, og i løpet av 2015 er det blitt implementert totalt 28 pakkeforløp.

* Hensikten med pakkeforløp for kreft er å gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.