Pasienten styrer medisinen selv
Ei gruppe pasienter ved UNN Åsgård får selv administrere sin daglige medisinbruk. Dette kan gi viktig mestring for pasienter i psykisk helsevern. Samtidig peker det mot framtida, også i somatikken.
Den vanlige praksisen uansett hvor i UNN du er pasient, er at sykepleiere overtar ansvaret for alle legemidler ved innleggelse. Siden 2021 har pasienter ved Medikamentfritt behandlingstilbud (MFBT) som ei prøveordning selv fått administrere sine legemidler.
Enheten har tro på at dette grepet både kan bidra til et psykisk helsevern mer lik pasientenes hjemmeliv, og det kan endre et uheldig maktforhold mellom pasient og behandler.
– Ideen dukka opp allerede under etablering av Medikamentfritt behandlingstilbud i 2017, forteller Tore Ødegård, spesialsykepleier ved MFBT, Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN.
Uvanlig i Norge
Prosedyrene for legemiddelhåndtering i UNN gjorde imidlertid at tanken om denne måten å styre medisinering på ble skrinlagt. Noen år seinere tok de opp tråden igjen.
– Vi diskuterte med tilsynsfarmasøyt i UNN om det var mulig, og begynte å jobbe for å få det til. Vi laga prosedyrer, beskrev rammene og forutsetningene for å ha det som ei prøveordning. Ei forutsetning var at dette skulle gjelde kun de som også administrerte medisiner hjemme. Og det skulle gjelde kun faste medisiner, ikke behovsmedisiner. Lege og behandlingsansvarlig vurderer ved innkomst om det er forsvarlig, forklarer Ødegård.
I 2021 var de smått i gang og i fjor benyttet 25 av de 33 pasientene som var innlagt muligheten til å styre medisinbruken selv, under en eller flere av innleggelsene. Dette er helt uvanlig i norsk sammenheng.
Ta ansvar for seg selv
Så høres det kanskje motstridende ut at man jobber med egenadministrering av legemidler på Medikamentfritt behandlingstilbud. Tore Ødegård forklarer:
– De som kommer til behandling hos oss er pasienter med psykoser og bipolare lidelser. Om lag halvparten av de som blir innlagt bruker nevroleptika og ønsker hjelp til nedtrapping av disse. Men mange bruker medisiner som ikke er for den psykiske lidelsen, for eksempel hjertemedisin og kolesterolmedisin. Ved egenadministrering av legemidler inngår både nevroleptika og andre medisiner som pasientene bruker fast.
Ødegård og hans kollegaer ser på egenadministreringa som en del av recovery-perspektivet i psykisk helsevern, som understøtter at pasienten tar mer ansvar for seg selv og egne problemer.
– Kan kanskje en så liten ting som å ta ansvar for å ta medisinen ut av dosetten også bidra til at man kan ta ansvar for andre ting i livet? spør han retorisk.
Endrer maktforhold
Medisinering kan også være et symbol på maktforholdet mellom pasient og behandler. Mange av pasientene som er i behandlingsforløp ved enheten har tidligere vært underlagt tvunget psykisk helsevern, både med og uten døgnopphold.
Lars Bremnes var trekkplasteret på Gaupen-festivalen, arrangert av Medikamentfritt behandlingstilbud for pasienter og ansatte høsten 2022.
– Noen har opplevd tvungen legemiddelbehandling både med og uten depotinjeksjoner. Enkelte har traumatiske erfaringer med sykehuset, og bare det å komme hit trigger de erfaringene. Vanligvis må de oppsøke sykepleier og spørre «kan jeg få medisinen min?» Eller sykepleieren kommer og deler ut medisiner på bestemte tidspunkter, i stedet for at pasienten selv kan bestemme hva som passer best, sier han.
Ødegård understreker at det er frivillig å styre medisinene selv. For enkelte pasienter i psykisk helsevern er det viktig å slippe dette ansvaret.
Positive erfaringer
Så langt er erfaringene med prøveordninga positive, og overraskende få utfordringer har dukka opp underveis.
– Med denne ordningen har sykepleierne mindre kontroll med hva som blir tatt og når. En mulig risiko er at pasienter kan ta alle medisiner i dosetten på en gang. Men enn så lenge har det ikke skjedd.
- Regionalt tilbud for personer over 18 år.
- Pasienter med psykose- eller bipolare lidelser prioriteres.
- Alle innleggelser er frivillige.
- Seks sengeplasser. Pasientene er oftest innlagt 1-3 uker, men med gjentatte innleggelser i løpet av et år.
- Med medikamentfritt menes at det hovedsak ikke blir brukt antipsykotiske medisiner i behandlingen. Medikamentfrihet vil være en målsetting med behandlingstilbudet, og er ikke en forutsetning for å motta tilbudet.
- UNN var først ute med medikamentfritt behandlingstilbud i Norge. Opplever stor internasjonal oppmerksomhet om tilbudet.
Underveis har de også sett at egenadministrering av legemidler er noe som jobbes med internasjonalt.
– Både Belgia og England – for eksempel – har miljøer som forsker på dette. Og det er ikke bare innen psykisk helse, men også somatiske avdelinger. Også internt på UNN har vi skjønt at det er enkelte somatiske avdelinger som har pasienter som gjerne ønsker å administrere sine medisiner selv, sier spesialsykepleieren.
Fokus på samvalg
Reint praktisk har de seks pasientrommene på Åsgård-enheten fått installert hotellsafe som bare pasienten har tilgang til. Dørene til rommene låses ikke, så forsvarlig oppbevaring er en forutsetning.
Ødegård tror at det vil være en økende trend i helsevesenet i framtida at pasientene ønsker å ha styringa.
– Det er fokus på samvalg i større grad, og pasienten vil ha hånda på rattet. Framtidas pasienter vil nok ha enda mer fokus på rettigheter og muligheter til å velge, sier han.
Han ser derfor ingen grunn til at de ikke skal fortsette å la pasientene styre selv.
- Regionalt tilbud for personer over 18 år.
- Pasienter med psykose- eller bipolare lidelser prioriteres.
- Alle innleggelser er frivillige.
- Seks sengeplasser. Pasientene er oftest innlagt 1-3 uker, men med gjentatte innleggelser i løpet av et år.
- Med medikamentfritt menes at det hovedsak ikke blir brukt antipsykotiske medisiner i behandlingen. Medikamentfrihet vil være en målsetting med behandlingstilbudet, og er ikke en forutsetning for å motta tilbudet.
- UNN var først ute med medikamentfritt behandlingstilbud i Norge. Opplever stor internasjonal oppmerksomhet om tilbudet.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.