Årsrapporten for gynekologisk kreft viser at UNN har svært gode resultater de siste årene. På bildet ser vi fra venstre overlege Anne Hansson, overlege Elena Garibaldi, konstituert overlege Øystein Grundvåg-Pedersen, seksjonsoverlege Martin M. Lindblad, overlege Anne Gry Bentzen og overlege Vibeke A. Ingebrigtsen. Foto: Jørn Resvoll

Pasienter med kreft i eggstokkene vurderes av minst fire leger

Årsrapporten for gynekologisk kreft viser at UNN har svært gode resultater de siste årene. På bildet ser vi fra venstre overlege Anne Hansson, overlege Elena Garibaldi, konstituert overlege Øystein Grundvåg-Pedersen, seksjonsoverlege Martin M. Lindblad, overlege Anne Gry Bentzen og overlege Vibeke A. Ingebrigtsen. Foto: Jørn Resvoll

Hvert år får rundt 50 kvinner i Nord-Norge påvist kreft i eggstokkene. Alle som får diagnosen blir vurdert av minst fire leger ved UNN.

For fjerde år på rad kommer seksjon for gynekologisk kreft ved UNN best ut i Kreftregisterets rapport som viser hvor mange som overlever ovarialkreft. Dette er en samlebetegnelse for kreft i eggstokk, eggleder eller bukhinne hos kvinner.

  • Den relative overlevelsen for pasienter tilknyttet UNN/Helse Nord var for 2019 på 53,7 prosent, mot 50,3 for hele landet.
  • Dødeligheten etter operasjon (60 dager) for pasienter tilknyttet UNN/Helse Nord var for 2019 på 0 prosent, mot 0,9 prosent på landsbasis.
  • Andel pasienter uten resttumor etter kirurgisk behandling for pasienter tilknytta UNN/Helse Nord var for 2019 på 91,3 prosent, mot 67,6 prosent nasjonalt.

– Jeg blir så glad og motivert når jeg ser disse tallene, selv om vi vet at det er snakk om såpass få pasienter at vi ikke kan si at vi nødvendigvis er bedre enn de andre. Men det er i hvert fall ingenting som tilsier at vi er dårligere til å behandle denne kreftformen enn de er på de andre sykehusene, sier overlege Anne Hansson ved seksjon for gynekologisk kreft.

Les også: Harstad har landets mest fornøyde gynekologiske pasienter

Tett samarbeid med lokalsykehusene

Behandling av gynekologisk kreft styres ut fra universitetssykehusene, men foregår i tett samarbeid med lokalsykehusene. Overlege Hansson mener de gode overlevelsestallene i nord i stor grad skyldes et svært godt samarbeid mellom UNN i Tromsø og i de andre sykehusene i landsdelen.

Hvert år får mellom 40 og 50 kvinner i Nord-Norge diagnosen ovarialkreft.

– Alle som får diagnosen blir vurdert av minst fire av oss som er ansatt ved seksjonen. Unikt for vår seksjon, er at det er ansatt to onkologer, leger som er spesialister på kreftbehandling, i vårt team. Dette sikrer en bredere tilnærming til pasientene med en forankring i det onkologiske fagmiljøet. I tillegg kobler vi på radiologer, patologer, gastrokirurger og andre som kan se situasjonen fra andre synsvinkler. Alle kan ikke huske på alt, så det at flere vurderer pasientene gjør at vi kan være enda tryggere på hvilken behandling som er den rette. Vi har færre pasienter enn de andre universitetssykehusene, noe som gjør det enklere for oss å jobbe på denne måten, sier Hansson.

Les også: Utvikler mer persontilpasset behandling

Seksjonsoverlege Martin Lindblad sier de gode resultatene i nord vekker oppsikt andre steder i landet.

– Tilbakemeldingen fra helsepersonell som egentlig jobber ved andre sykehus, men som har vært innom hos oss en kortere periode, er at de blir overrasket over hvor tett vi jobber. De lurer på hvordan vi greier å organisere oss på en slik måte. Mye handler nok om størrelsen på sykehuset og antall pasienter. Men også det engasjementet som vises både i vår seksjon og hos de viktige støttespillerne vi har i andre avdelinger, har en helt klar betydning. Vi har en ekstremt god røntgenavdeling, vi har dedikerte patologer som brenner for å hjelpe pasientene, og vi har gastrokirurger som bidrar svært aktivt. Akkurat dette vet vi at de sliter med å få til på samme måte ved andre sykehus, sier Lindblad.

Skal se på antall operasjoner

Også de kirurgiske resultatene ved ovarialkreft er gode ved UNN. Men andelen pasienter som ble operert i nord er lavere enn andre steder i landet. På landsbasis ble 76,4 prosent av pasientene operert, mens det i Helse Nord var 61,1 prosent som havnet på operasjonsbordet.

– Dette blir et viktig punkt for oss å se på fremover. Nå er det ikke slik at alle automatisk skal opereres, det er viktig å finne den riktige behandling for hver enkelt pasient. Vi ser at de vi opererer, de har det vært riktig å operere. Spørsmålet er om vi burde operert flere. Et nasjonalt prosjekt skal se på hvorfor forskjellene er såpass store, og om ulikhetene skal jevnes ut, sier seksjonsoverlege Lindblad.

Du kan lese hele årsrapporten for gynekologisk kreft her

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.