Pasientflyt på dagsorden
Det snart innflyttingsklare sykehuset i Narvik åpner opp for å tenke nytt, og det skal definitivt utnyttes til det beste for pasientene.
I fjor besluttet UNN-ledelsen å etablere et læringsnettverk på tvers av klinikkene i Narvik. Dette for å øke sannsynligheten for vellykket implementering av pasientforløp og arbeidsprosesser i Nye UNN Narvik.
Etter en workshop – som inkluderte UNNs ledergruppe, lokalt lederteam, tillitsvalgte og vernetjeneste – ble læringsnettverket etablert. Dette er en relativt ny arbeidsmetodikk, tatt i bruk ved UNN i 2022.
12 forbedringsteam
I løpet av vinteren har totalt 60 deltakere fordelt på 12 forbedringsteam gjennomført fire samlinger. Der har de jobbet med forbedringstiltak ved flere av seksjonene som i løpet av senhøsten i år skal ta i bruk det nye sykehuset i Narvik.
– Nye UNN Narvik vil være landets første fullintegrerte sykehus, og det er ønskelig å oppnå gode pasientforløp, synergier og samarbeid på tvers. Dette vil kreve et godt forarbeid basert på et nært samarbeid mellom klinikkene, og mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten, sier Hege Andersen, leder for Kontinuerlig forbedring ved UNN.
Medarbeidere ved dagkirurgisk seksjon ved anestesi- og operasjonsavdelinga i Narvik, er blant de som har jobbet med pasientflyt som en del av læringsnettverket. De har sett på forbedringstiltak som kan bidra til å øke antall operasjonsteam fra tre til fire ved dagkirurgen med samme bemanning som de har i dag.
– Vi har avdekket en del forbedringspunkter som kan korte ned tiden vi bruker på hver pasient. Blant annet brukes det tid på å stille pasientene de samme spørsmålene flere steder, og noen prosedyrer kan gjøres mer effektivt andre steder enn i dag. For operasjonsprogrammet er det viktig å komme presist og godt i gang hver morgen, sier seksjonsleder Eirin Olsen.
Hun deltok sammen med kollegene Gina Øyen, Gunilla Malmros og Vibeke Aasberg, og synes læringsnettverket fungerte fint som arena for forbedringsarbeid.
– Det er alltid godt å komme bort fra den ordinære arbeidshverdagen og få jobbe med konkrete ting. Det har vært artig, og man sitter igjen med en opplevelse av at det skjer noe. Men det krever jo også litt, fordi det også må jobbes mellom samlingene samtidig som driften skal ivaretaes, sier Olsen.
Ventetider og fristbrudd
På den siste samlingen i februar presenterte også flere av de andre forbedringsteamene sitt arbeid. Blant annet er det sett på den interne arbeidsflyten ved geriatrisk poliklinikk.
– Vi har jobbet med bedre timeplanlegging, med mål om å redusere ventelister og fristbrudd slik at vi kan håndtere rett pasient til rett tid, fortalte enhetsleder Robert Grønbech ved rehabiliteringsavdelinga.
En annen gruppe har jobbet med pasientforløp for gallepasienter, med mål om å øke antall operasjoner fra én til to – og på sikt tre – pr. dag.
– Ved å fjerne plunder og heft, og gjøre bedre forberedelser, ønsker vi å gjennomføre mer effektive inngrep, sa Trude Elstad og Cecilie Birkeland, som til daglig jobber ved anestesi- og operasjonsavdelingen ved UNN Narvik.
Brukermedvirkning
Underveis i læringsnettverket har det også vært brukerrepresentanter med. Anita Fjellfoss og Ruth Pedersen har deltatt i en gruppe som har vurdert servicefunksjonene og etableringen av frivillighet ved UNN Narvik.
– Å bli godt mottatt og få hjelp til å finne frem vil være kjempeviktig i det nye sykehuset. Etableringen av frivillige er allerede godt mottatt, sier Ruth Pedersen.
Hun har deltatt som brukerrepresentant i flere anledninger ved UNN Narvik, og mener det nylig avsluttede læringsnettverket har lagt et godt grunnlag før innflyttingen i det nye sykehuset starter.
– Metodikken med å planlegge, gjennomføre og evaluere er jeg godt kjent med fra den tiden jeg jobbet i barnehage. Den er nyttig og fungerer bra, legger Pedersen til.
Økt kompetanse på tvers
Hege Andersen mener læringsnettverket har gitt resultater som vil bidra til en mer effektiv drift ved det nye sykehuset.
– Det er overraskende stor bredde i utviklings- og forbedringsarbeidet som er bragt inn i læringsnettverket. Alt fra økt antall galleoperasjoner, til avklaringssenger og frivillighetens plass i pasientens møte med ny-sykehuset, sier Andersen.
Hun mener konseptet med læringsnettverk bidrar til å øke kompetansen innen forbedringsarbeid for mange samtidig.
– I tillegg til å skape en møteplass – eller kanskje heller en arbeidsplass for å få framdrift i konkret endringsarbeid – blir nettverket en arena for erfaringsdeling, læring og energi, på tvers av de fag og enheter som er involvert, avslutter lederen for Kontinuerlig forbedring ved UNN.
Læringsnettverk:
- Et læringsnettverk (LNV) er en arena for forbedringsarbeid.
- Kontinuerlig forbedring ved UNN er faglig ansvarlig for læringsnettverkene. Denne gang i samarbeid med forbedringsveiledere fra NOR-klinikken, OPIN, rus- og psykiatri. Driftsleder i Narvik, viseadministrerende direktør, Narvik kommune og frivilligheten har også bidratt med motivasjon, engasjement og ledelsesmessig forankring.
- Deltakerne/forbedringsteamene kan jobbe målrettet med aktuelle forbedringsprosjekter fra egen praksis, samtidig som de lærer forbedringsmetodikk.
- I tillegg er det også en arena hvor deltakerne vil kunne lære av hverandre og dele erfaringer på tvers.
- Læringsnettverk er kunnskapsbasert, og har dokumentert effekt på gjennomføringsevne og -fart.
- Deltakerne får forbedringskompetanse, og kyndig veiledning, samtidig som erfaringsutveksling øker samarbeid på tvers, og derigjennom potensialet for synergier og gevinstrealisering.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.