slagenheten narvik 2

Denne gjengen gleder seg til å flytte inn i nytt sykehus hvor de vil få en egen observasjonsstue i slagenheten, hvor de kan overvåke flere pasienter samtidig. Fra venstre: Lin Fridfeldt, Monica Dybwad, Arne Haavik, Fillip E. Andersen, Sandra Olaussen og Grete Eriksson. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Planlegger bedre forløp for slagpasienter

slagenheten narvik 2
Denne gjengen gleder seg til å flytte inn i nytt sykehus hvor de vil få en egen observasjonsstue i slagenheten, hvor de kan overvåke flere pasienter samtidig. Fra venstre: Lin Fridfeldt, Monica Dybwad, Arne Haavik, Fillip E. Andersen, Sandra Olaussen og Grete Eriksson. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Her på slagenheten ved UNN Narvik legger de planer for å ta inn hjerneslagpasienter under trombolysebehandling, i den nye overvåkningsstua ved Nye UNN Narvik.

‒ Det er en økende trend i samfunnet hva angår hjerneslag. Dette henger selvsagt sammen med at vi får flere eldre innbyggere her til lands, sier slagsykepleier Grete Eriksson ved UNN Narvik.

Prosjektet de nå har startet på, handler om å bedre kvaliteten på behandlingen for trombolysepasienter. Disse utgjør i dag cirka 20 prosent av slagpasientene, og i Narvik havner de i dag litt mellom to stoler ‒ eller to avdelinger ‒ for å være konkret.

Slagenheten Narvik (1)
Tilgang til CT-røntgen er viktig når slagalarmen går. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Fire og en halv time

Trombolysepasientene er de som har kommet til behandling for hjerneslag innenfor det kritiske tidsvinduet på fire og en halv time. De har også passert øvrige kvalifikasjoner for å kunne motta trombolyse.

Denne behandlingen blir populært kalt «plumbo» for blodårene, og kan redusere skadeomfanget etter et hjerneslag betydelig.

‒ Fortsatt er det altfor mange som ignorerer de tidlige symptomene på et hjerneslag. De går og legger seg når de kjenner seg dårlig, istedenfor å oppsøke hjelp. Kommer de for sent er de ikke kandidat for akuttbehandling med for eksempel trombolyse. Prate, smile, løfte, formaner slagsykepleieren, om den enkle testen som alle kan gjøre om de er i tvil om de bør ringe 113.

Klarer du å løfte begge armene over hodet? Klarer du å prate normal? Og fungerer begge sidene av ansiktet likt i et smil? Da kan du slappe av.

Dette er det såkalte FAST-begrepet som er utarbeidet for at alle i befolkningen skal forstå symptomene på hjerneslag. Om du feiler på bare én av disse testene, så er det akutt fare for hjerneslag. Jo tidligere du kommer til behandling, jo større sjanse har du for å begrense skaden.

LES OGSÅ: UNN satte ny «Door-to needle»-rekord!

slagenheten narvik dybwad
Seksjonsleder Monica Dybwad ved medisinsk avdeling ser mange nye muligheter ved innflytting i Nye UNN Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Fra slagalarm til slagenhet 

Pasientene som kvalifiserer for trombolysebehandling, får i dag en bolusdose allerede mens de er i CT-laboratoriet. Deretter sendes de videre til intensivavdelingen ved UNN Narvik, for oppfølgingsdoser og overvåkning i de første timene og kanskje dagene. Først når pasienten er stabil så tar slagenheten over.

‒ Intensiven er gode på trombolysebehandling, men kompetansen på øvrig akutt behandling av slagpasienter er det slagenheten som har. Vi har forskning som viser at det gir bedre overlevelse og bedre utkomme for pasienten, jo fortere de kommer på en slagenhet. Dette handler blant annet om at en slagenhet kan gi en mer spesialisert behandling. I tillegg er det å begrense forvirring og ha kontinuitet i behandlingen, ekstra viktig for denne sårbare pasientgruppen, sier Arne Haavik.

Han er geriater og overlege ved medisinsk avdeling og slagenheten i Narvik. Haavik forteller at den typiske slagpasienten har passert 70 år, selv om hjerneslag også forekommer hos yngre pasienter. Den yngste han selv har behandlet var i 40-årene.

Ved større sykehus som UNN Tromsø, så hentes trombolysepasientene direkte fra CT-laben og til slagenheten. Lokalsykehus har som regel verken utstyr eller areal til å kunne drive intensivovervåkning av trombolysepasientene.

I den gamle slagenheten til UNN Narvik har de for eksempel kun portabelt utstyr som de må koble opp hos hver pasient når de skal sjekke tilstanden deres. Det nye lokalsykehuset i Narvik, er bygget for å kunne tilby slagpasienter overvåkning på intensivnivå i slagenheten.

slagenheten narvik
Slagenheten ved UNN Narvik ligger i dag litt avskjermet nederst i korridoren på Medisin A. Fra venstre geriater Arne Haavik, seksjonsleder Monica Dybwad og slagsykepleier Grete Eriksson. Foto; Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Egen overvåkningsstue

‒ Trombolysepasientene trenger å være påkoblet apparater som kontinuerlig overvåker tilstanden deres. Dette har vi ikke på dagens slagenhet. Men på den nye overvåkningsstua vil det være mulig å overvåke to trombolysepasienter samtidig, forklarer seksjonsleder Monica Dybwad ved medisinsk avdeling B.

Hun leder nå arbeidet med å planlegge for hva må på plass i det nye sykehuset, for at slagenheten skal kunne håndtere og ivareta samtlige slagpasienter, inkludert de under trombolysebehandling.

‒ Vi har en prosjektgruppe som skal lage retningslinjer for hvilke pasienter som skal sendes rett til slagenheten. Så må vi selvsagt også se på personell-situasjonen. Vi er så heldige at vi er godt bemannet med erfarent personell, men må se hva det vil kreve ekstra å drifte slagenheten med en overvåkningsstue. I dag har for eksempel medisinsk avdeling A og B et samarbeid på natt. En overvåkningsstue vil trolig kreve egne ressurser om natten, sier Dybwad.

Spennende muligheter 

Det kommer også andre spennende faktorer inn, når driften ved nye UNN Narvik skal planlegges. Medisinsk avdeling B har ved siden av andre slagpasienter også geriatriske pasienter, kreftpasienter og pasienter som mottar palliasjon.

slagenheten narvik eriksson
Slagsykepleier Grete Eriksson gleder seg til å faglige utvikling i nytt sykehus fra høsten 2024. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I dag driver avdelingen sin virksomhet i et sykehus som ble bygget for nesten 100 år siden, og her har de for eksempel flere dobbeltrom uten eget toalett. Nå skal de over i et topp moderne sykehus med fullt utstyrte enkeltrom.

‒ Enkeltrom har sine åpenbare fordeler, men skaper også noen nye utfordringer, både for pasientene og oss. Tidligere kunne romkamerater varsle hvis naboen trengte hjelp, og mange fant styrke hos hverandre i en krevende livssituasjon. Nå blir hver pasient mer alene, og trenger dermed oftere tilsyn og kontakt, påpeker slagsykepleier Grete Eriksson.

Moderne teknisk utstyr som sensorer og mobile arbeidsflater vil kunne forenkle arbeidsflyten i avdelingen, men det er ennå uklart hva slags utstyr som blir tilgjengelig ut over det de har i dag.

Underveis i prosessen vil de ansatte ved slagenheten forsøke å hospitere både på intensiven i Narvik og ved slagenheten i Tromsø, for å lære av hvordan de jobber med trombolysepasientene der.

‒ Vi er klare for å utvikle oss, så er det et spørsmål om arbeidsgiver klar for det, smiler slagsykepleieren.

Seksjonslederen supplerer:

‒ Vi gleder oss veldig til å flytte inn i nytt sykehus, og vi håper inderlig at vi finner løsninger slik at vi kan ta imot alle slagpasienter direkte til vår nye slagenhet.

LES FLERE saker om det nye sykehuset i Narvik her!

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.