Da UNN etter nesten 40 år skulle ansette ny kultursjef falt valget på en ung, blid finnmarking med hjerte for musikk og mennesker.

Øystein Myrvoll (30) kommer fra den lille bygda Langfjordbotn, omtrent ved den gamle fylkesgrensa mellom Troms og Finnmark. Her vokste han opp som nummer tre av seks søsken, i et miljø preget av både samisk, norsk og læstadiansk kultur.

– Musikk og sang var en sentral del av oppveksten. Musikken, og spesielt salmesangen, står sterkt i det læstadianske miljøet jeg kommer fra. Onkelen min spilte, og jeg fikk lov å utvikle de interessene fra tidlig alder.

Musikklinja i Alta ble et naturlig valg for Myrvoll, og et viktig skritt på veien mot livet som musiker:

– Det å flytte til byen og møte andre fra hele fylket var avgjørende for at jeg skulle tørre å satse. Jeg fikk veldig gode venner i den tida, som fortsatt er kanskje det viktigste nettverket jeg har i dag. I tillegg var jeg heldig og hadde en utrolig dyktig pianolærer som trodde på meg.

Les også: Do-re-mi-farvel, Mr. Kultur.

Fant tonen i Liverpool

Inspirert av sin klassisk skolerte pianolærer begynte Myrvoll etter hvert på musikkonservatoriet, med piano som hovedinstrument. Det var givende, men også ganske krevende:

– Jeg var ganske ung i forhold til de andre studentene, og følte meg heller ikke helt hjemme i den klassiske verdenen. Men da jeg begynte å spille i band falt ting mer på plass.

Etter fullført musikkpedagogutdanning i Tromsø gikk derfor veien til «McCartney-skolen» LIPA (The Liverpool Institute for Performing Arts) i England. Det føltes mye riktigere.

– I England fikk jeg fokusere på en helt annen type musikk som jeg følte meg mye mer hjemme i og syns var mye morsommere å holde på med. Det viktigste jeg lærte var å tørre å prøve. Liverpool er en smeltedigel av musikk og kunst, og innstillingen er anti-jantelov. Det gikk an å prøve og feile, noe som ga en stor trygghet. Jeg har spilt mange dårlige konserter der, ler Myrvoll.

I årene etterpå har han jobbet som freelancemusiker tilknyttet en rekke prosjekter. Mange med nordnorsk tilhørighet, som Inge Bremnes, Kristian Kristensen og Lars Bremnes. Myrvoll har også vært aktiv innen den samiske musikkscenen, blant annet som musiker for Katarina Barrukk og Nils Rune «Slincraze» Utsi.

– Så hva tenker den tidligere freelanceren om fast jobb i store UNN, med tellekanter overalt?

– Mange av de verktøyene jeg har fått presentert her, har jeg faktisk savnet tidligere. Jeg er veldig opptatt av struktur. Det er lett å ha gode ideer og intensjoner, men skal de bli realisert, må man ha noen knagger å henge dem på. Ellers tenker jeg at det gir stor frihet å være flere sammen som kan dele på oppgavene.

Kultur kan løfte mennesker

– Hva vil du med kulturseksjonen i UNN? 

– Min strategi er å ta utgangspunkt i det som har fungert: Hva er det som har gjort at vi har en kulturseksjon? Hvorfor kaller UNN seg for et kultursykehus? Det har vært noen helt fabelaktige hoder som har klart å etablere kultur som en egen enhet i en organisasjon som denne. Det er også viktig for meg å understreke at vi ikke bare er en seksjon for kultur, men også frivillighet. Kulturlivet i Norge hadde vært så mye fattigere uten frivillighet! Der tror jeg man trekke mange paralleller til UNN. Det er utgangspunktet mitt. Så har jeg selvfølgelig mange ideer og visjoner som jeg har lyst til å realisere når tida er inne for det.

Blant mye annet har Myrvoll også jobbet med Dissimilis i flere omganger, og er opptatt av hvordan kultur kan bidra til å hjelpe folk.

– Jeg har stor interesse for det feltet der kultur og pedagogikk møtes. Det å bruke kultur i miljøterapeutisk arbeid er noe jeg føler at jeg behersker godt. Det handler om å lese mennesker, se hvor de er og hva de kan, og være med å løfte dem. Å gi folk en bedre hverdag med musikk rett og slett.

Sterk nordnorsk og samisk identitet

Øystein Myrvoll har sterke røtter i det nordnorske, og regner seg som samisk.

– Jeg kommer fra et sjøsamisk område og snakker et enkelt, muntlig samisk som jeg hele tiden jobber med å forbedre.

– Hva tenker du om at UNN nå skal jobbe mer målrettet med det samiske?

– Det er veldig bra, men skulle vel egentlig også bare mangle? Vi bor jo midt i Sápmi! Jeg håper å være en positiv stemme og løfte det samiske. Samtidig er det vanskelig å definere hva det innebærer i praksis, ut over de åpenbare kulturuttrykkene som språk, folkedrakt og musikk. Men jeg har mange tanker om det, og tror vi er på riktig vei.

– Når kultursjefen er ferdig på jobb, hva gjør han da?

– Jeg ønsker å komme meg mer ut i naturen, og tok jegerprøven for et par år siden. Søsknene mine driver med rypejakt, det er en fin anledning til å være mer sammen med familien.

Ellers er Myrvoll en sosial type som heldigvis vet å verdsette klassiske fritidssysler i Tromsø:

– Å drikke pils og prate skit, gjerne på en litt brun pub, det er en stor hobby og interesse jeg har, ler han.