Prikkfritt i Kvinneklinikken – roses for forbedringsarbeid

Når det står om sekunder for å redde en nyfødt må du vite hvordan du bruker nødvendig medisinsk teknisk utstyr, som dette behandlingsbordet. Avdelingsleder Ingard Nilsen har nå fått bekreftet via tilsyn at Kvinneklinikken har HMS-rutinene på plass.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kom like før nyttår med tilbakemelding til UNN om at de verken fant avvik eller anmerkninger når de under et oppfølgingstilsyn 21. og 22. november tok stikkprøver fra noen av sykehusets «bakrom». Det vil si at de blant annet kontrollerte håndtering, bruk og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr og medisinsk utstyr. DSB kontrollerte også sykehusets rutiner vedrørende sikkerhet og drift av elektrisk utstyr og installasjoner. Ved siden av Kvinneklinikken ved UNN Tromsø var både Medisinsk Teknisk avdeling og Teknisk avdeling involvert.

Årelang innsats for å øke kvaliteten ved Kvinneklinikken bærer nå frukter. I siste tilsyn fra myndighetene får avdelingen gode tilbakemeldinger og null avvik eller anmerkninger. Ifølge avdelingsleder Ingard Nilsen skyldes dette et forbilledlig fokus fra de ansatte og bevisste prioriteringer. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Kvinneklinikken fikk også tilsyn på HMS-arbeid inkludert ting som opplæringsrutiner, bruk av avvikssystemet, dokumentasjon og kompetansekartlegging.

– DSB fant ingen avvik og noterte ingen anmerkninger under hele dette tilsynet, hvilket vi selvsagt er svært fornøyd med og som er en enorm forbedring fra sist. Et slikt tilsyn gir oss verdifulle tilbakemeldinger for det videre arbeidet. Like viktig som det er å lære av egne og andres feil, er det å lære fra de som får ting til å fungere. Kvinneklinikken har et svært godt forankra forbedringsarbeid, og god systematikk i det de gjør. Det vises også på andre områder i avdelingen, mener Grete Åsvang, som er leder av sykehusets Kvalitetsavdeling.

Positivt overrasket

Avdelingsleder Ingard Nilsen var som alltid forberedt på at det å bli sett i kortene kunne medføre så vel ris som ros.

– Man er jo alltid litt spent i forbindelse med et tilsyn, og det er selvsagt ekstra tilfredsstillende at alt er i sin skjønneste orden. Men det kommer ikke av seg selv, det kan jeg forsikre om. Avdelingen har i de senere år hatt et vedvarende fokus på kvalitet. I 2012 ansatte vi en egen fag- og forskningsjordmor i 100 prosent stilling. En bevisst satsing på kvalitetsarbeid som definitivt har bidratt til å ta oss dit vi er nå, forteller Nilsen.

– Er dere flinke til å melde avvik?

– Ja, der vil jeg si har svært gode rutiner. Vi har dedikerte medarbeidere som er vant til å tenke kvalitet i alt de gjør. Vi har et konstant fokus på forbedring, lære av feil og forebygge nye.

Nilsen viser til at de er i ferd med å kartlegge kompetansen hos samtlige ansatte, slik at avdelingsledelsen til enhver tid har oversikt over hva de behersker og hva de ikke har fått opplæring på. Siden Kvinneklinikkens leger også jobber i andre avdelinger enn føde/barsel, for eksempel gynekologisk poliklinikk, må de ha kompetanse på en relativt stor og variert mengde med medisinsk teknisk utstyr. Kan de ikke bruke alt, kan de heller ikke ta vaktene.

 Fadderordning

– Den største trusselen vår er at vi ikke klarer å følge opp nyansatte godt nok. Nå har vi fått på plass en fadderordning. For eksempel er en ny lege, som ble ansatt 15. januar, på vakt sammen med jordmødrene i seks til åtte uker for å få med seg et visst antall normale fødsler. Slik blir hun tryggere på hva som er normalt, og kan lettere oppdage avvik. Den nye legen får også delta på kompliserte fødsler sammen med erfarne leger i avdelingen. Dette for å ha et godt erfaringsgrunnlag når vedkommende begynner å ta vakter alene.

Grete Åsvang, leder for UNNs Kvalitetsavdeling, mener det siste tilsynet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at Kvinneklinikken har et svært godt forankra forbedringsarbeid. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det var kanskje ikke slik da du var ung, nyutdannet lege?

– Definitivt ikke! Da måtte man finne ut av alt alene. Det har heldigvis vært en formidabel positiv utvikling på dette feltet.

Nilsen svarer følgende på hvorfor Kvinneklinikken har så sterkt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet.

– Forventningen til at alt skal gå bra er ekstra høy ved vår avdeling. Vi får inn friske mennesker som skal gjennomføre en vanlig livshendelse. Det at noe skal gå galt med mor eller barn er tilnærmet utenkelig, og uheldige hendelser kan bli til et stort traume. Likevel vet vi at menneskelige feil vil skje. De kan dessverre ikke alltid unngås. Men gjennom et konstant kvalitetsfokus skal vi gjøre det vi kan for å unngå dem.

Simulatortrening

Han forteller hvordan de er pålagt å øve jevnlig med simulerte situasjoner som er sjeldne, men svært alvorlige når de oppstår.

– Vi er en avdeling som i nasjonal sammenheng er relativt liten, men som skal beherske alle situasjoner som er sjeldne, men kjente, i fødselsomsorgen. For eksempel at barnets skuldre kiler seg bom fast på vei ut. Dette kan medføre livsfare for både mor og barn om det oppstår.

Avdelingslederen husker spesielt en dag hvor et knippe leger fra Kvinneklinikken hadde drevet med simuleringstrening i flere timer, og øvd på nettopp «skulderscenariet» igjen og igjen.

– Så gikk et par av oss direkte derfra og tok kveldsvakta på Føden. Og på den vakta skjer det altså: Vi får nøyaktig den situasjonen vi har stått og øvd på hele dagen. Det var fantastisk å se hvor godt det virket å ha rutinen så i fingrene. Alt gikk bra med både mor og barn, sier Nilsen.

Hittil i år er det forresten født drøyt 80 barn ved avdelingen i Tromsø. I hele 2017 var det totalt 1.389 fødsler ved UNN. I mai 2015 var det ekstra hektisk på føden, med hele 42 fødsler i løpet av én uke.

Les også: Mor/barn-vennlig tilbud godt mottatt.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.