Bioingeniør Birgitte Sandvik har funnet seg godt til rette i nye omgivelser på IVF-enten ved UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Prøverørstrillingen som nå hjelper andre med befruktning

Bioingeniør Birgitte Sandvik har funnet seg godt til rette i nye omgivelser på IVF-enten ved UNN Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

I 1989 så Birgitte dagens lys i en trillingfødsel etter assistert befruktning ved gamle RiTø. Nå bistår hun andre med å bli foreldre, som bioingeniør ved fertilitetspoliklinikken UNN Tromsø.

Og kanskje var det ikke helt tilfeldig at Birgitte Sandvik (30) endte opp på nettopp IVF-enheten (In vitro fertilisering) 1. oktober i fjor, etter ni år ved laboratoriemedisin i UNN.

– Nei, jeg har vel tenkt tanken at det ikke er tilfeldig, sier Sandvik.

Tromsø tidlig ute

Da foreldrene slet med å få barn for drøyt 30 år siden, var assistert befruktning et nyetablert tilbud i Norge. Landets første prøverørsbarn kom i 1985 i Trondheim, og det daværende Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) fulgte hakk i hæl.

I 2016 markerte IVF-heten ved UNN sitt 30-årsjubileum.

– Jeg har alltid visst at jeg selv er et IVF-barn. Mamma fikk satt inn fire egg ved hjelp av assistert befruktning, og det endte med trillinger. Vi ble født i uke 34, var nesten to kilo alle sammen og har ikke hatt noen plager i ettertid, sier Birgitte Sandvik (tidligere Jakobsen), opprinnelig fra Tjeldsund utenfor Harstad.

Arbeidshverdagen til Birgitte Sandvik består blant annet i å kontrollere sædprøver for insaminering av egg. Foto: Per-Christian Johansen

Ny teknolig gir færre flerlinger

Nå er jobben hennes å hjelpe andre med å bli gravid. Som bioingeniør sørger Birgitte og hennes tre bioingeniørkolleger for håndtering og klargjøring av sæd og egg som hentes ut fra kvinnen.

Tidligere var det ikke uvanlig med flerlingfødsler ved assistert befruktning. Dette fordi flere egg ble satt tilbake i kvinnene. Men nå har den teknologiske utviklingen bidratt til at det i de fleste tilfeller kun benyttes ett egg. Det er det også etablert nasjonale føringer for.

LES MER om assistert befruktning på unn.no.

– Det er et interessant og givende fagfelt, og jeg trives veldig godt her. Det er jo litt ekstra spennende å drive med det samme som mine foreldre har vært gjennom, sier Sandvik.

– Men dere kan ikke hjelpe alle som kommer til dere?

– Nei, og noen kommer kanskje også hit med for høye forventninger. Alle kan få offentlig støtte til inntil tre assisterte forsøk, men for noen lar det seg ikke gjøre å bli gravid, forklarer hun.

Tobarnsmamma

Selv har hun født to barn etter ordinær unnfangelse. Da passer det greit med en mer tilpasset arbeidshverdag enn tidligere. Ved IVF-enheten foregår det meste av aktiviteten på dagtid.

– Jeg følte at tiden var inne for å prøve noe nytt. På laboratoriemedisin var det mer omfattende turnus og større forhold med rundt 150 ansatte. Her er vi 10 personer i et trivelig og tverrfaglig arbeidsmiljø, avslutter Birgitte Sandvik.

80 nye barn årlig

Det ble i 2019 gitt hjelp til rundt 300 par ved IVF-enheten, og dette resulterte i drøyt 80 nye barn. Seksjonen har også en egen sædbank.

De 10 ansatte er lokalisert i midlertidige lokaler på plan 5 i sykehuset, men håper å komme i større og permanente lokaler så snart som mulig for å kunne ivareta pasientene best mulig.

Les flere saker om barn og fødsler ved UNN her:

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.