Ragnar og «klompan» forlater UNN etter 47 år
I 47 år har han traska rundt på sykehuset i Tromsø med «klompa». Nå tar Ragnar Bræck (69) og treskoene farvel med UNN.
– Da jeg begynte som hjelpepleier på sykehuset i 1971 var det «klompa» som gjaldt, de fleste gikk med det. Siden har de fulgt meg videre. Så jeg har slitt ut noen par.
Ragnar Bræck har blitt 69 år gammel. Til høsten fyller han 70. Han kunne ha pensjonert seg for lenge siden, men sykehuset i Tromsø har betydd så mye for han at det aldri var aktuelt. En kompis, som gikk av da han var 62, prøvde å lokke Ragnar inn i pensjonslivet. Det takka han pent nei til.
LES OGSÅ: Gratulantene i kø da Alma (67) ble takket av
De beste skussmål
Sommeren 1971 var Ragnar 22 år gammel, og i ferd med å fullføre hjelpepleierskolen. Han hadde hatt utplassering på flere avdelinger på det som da het Sentralsykehuset i Tromsø, og papirene fra 1971 viser at han fikk de beste skussmål. Å få jobb på sykehuset var ifølge Ragnar selv som en formalitet å regne på den tida, og i september var han på plass som hjelpepleier på akuttmottaket, eller mottakelsen som det het da.
– Hjelpepleiertida var ei fin tid, med mange gode erfaringer, men også mange sterke opplevelser på mottaket. Spesielt tøft var det når unger var involvert i alvorlige hendelser, jeg hadde selv små barn på den tida. Jeg jobba på flere avdelinger, men trivdes best der det var litt fart og action, minnes han.
LES OGSÅ: Fikseren takker for seg ved UNN
Hovedtillitsvalgt i ti år
På 80-tallet hadde Ragnar Bræck permisjon fra hjelpepleier-jobben for å være hovedtillitsvalgt for hjelpepleierne. Da han vendte tilbake til sykehuset i 1990 venta nye oppgaver.
– Sykehusdirektør Knut Schrøder sa: «Du Ragnar, du er ubrukelig som hjelpepleier, så vi må finne noe annet til deg». Han sa det selvsagt som en fleip, men det var nok noe sant i det. Det skjer mye på ti år, og det hadde nok blitt vanskelig å gå tilbake til jobben jeg hadde før, sier 69-åringen.
Derfor begynte han på personal i stedet. Eller lønn og personal som det etter hvert ble. I dag heter det lønn og regnskap, og de siste årene er det lønn Ragnar har jobba mest med. Men han nekter å rangere hvilke arbeidsoppgaver han har trivdes best med, alt har vært like interessant.
– Hva er de største forskjellene på sykehusjobben i 1971 og 2018?
– Det er et helt annet liv. Alt er mye, mye større nå, og alt går raskere. Før hadde vi bedre tid, nå rekker man knapt å bli ferdig med en oppgave før den neste kommer.
LES OGSÅ: Takket av etter 40 år ved UNN Harstad
Vil savne kollegene
Kolleger beskriver Ragnar som en særdeles hjelpsom type, et skikkelig ja-menneske.
– Du har vært gjennom mange omorganiseringer, men du har alltid holdt deg oppdatert, og sier alltid ja når noen ber om hjelp. Det blir rart å ikke høre lyden av treskoene dine bortover gangen, sa Svein Malvin Vatne, som i mange år var Ragnars sjef, i sin avskjedstale.
Selv innrømmer Ragnar Bræck at det er svært spesielt å forlate UNN etter så mange år.
– Det blir veldig rart. Denne arbeidsplassen har betydd mye for meg, det er det ingen tvil om. Jeg har hatt spennende arbeidsoppgaver, og fått jobbe med utrolig mange fine folk. Og det er folkene jeg kommer til å savne mest.
Lufte tærne
Nå ser han fram til å tilbringe enda mer tid i barndomshjemmet på Svensby og campingvogna i Malangen. Og «klompan», de blir med videre.
– De kommer i hvert fall til å bli mye brukt om sommeren. Jeg kjører til og med bil med dem, da kan man enkelt ta dem av når man vil lufte tærne.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.