Prosedyrene og innsatsen fra helsefagarbeidere, hele veien fra ambulansen og inn til hjertekirurgene, er nå så god at pasienter med hjerteinfarkt statistisk sett har like stor sjanse for å overleve om de blir syke et sted i Nord-Norge som om det skulle skje i Oslo.

94,5 prosent av pasientene som kommer inn til sykehus her til lands med hjerteinfarkt overlever 30 dager etter de ble syke. 90 prosent av pasientene er fortsatt i live ett år etterpå. Dette er helt i verdenstoppen. Overlege og kardiolog, Jan Mannsverk, viser tallenes klare tale for alle sine hjerteinteresserte kollegaer i Nord-Norge på fagforumet “Hjerter i Nord” ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Vi ønsker å vise at hjertemiljøet i nord står samlet igjen, etter fjorårets bitre PCI-strid, sier praktisk arrangør bak forumet, Eivind Øygard Fosse. Han er seksjonsoverlege ved hjertemedisinsk avdeling på UNN.

I tillegg markerer forumet et startskudd for arbeidet med å bygge opp PCI-behandling i nord som en «senter-satelitt»-modell lokalisert ved sykehusene i Tromsø og Bodø.

– I fjor krangla vi. Ved UNN har vi erkjent at vi ikke vant fram med våre argumenter. Nå jobber vi sammen for å få på plass det Helse Nord har vedtatt, sier Fosse.

Felles prosedyre på hjerteinfarkt

Rundt 20 hjerteleger og andre hjerteinteresserte fra resten av landsdelen hadde tatt turen til Tromsø og fagforumet, mens de øvrige rundt 40 som fulgte foredragene, var leger og sykepleiere fra UNN. Alle sykehus unntatt Kirkenes og Mosjøen var representert.

– Og gledelig nok er her ikke bare folk fra vår avdeling, her er hjerteinteresserte leger fra andre avdelinger også, sier Fosse.

«Hjerter i nord» har i en årrekke samlet det som finnes av hjertekompetanse i landsdelen for å diskutere, lære og inspirere hverandre. I år var ett av temaene «Felles prosedyre for hjerteinfarktbehandling i Helse Nord».

LES OGSÅ: Hjertegod gjeng bidrar til topp resultater

Like bra i nord

Tallene fra Hjerteinfarktregisteret, har siden 2012 gjort det mulig for alle de 53 ulike sykehusene her til lands å sammenlikne seg med hverandre. Registeret har avslørt enkelte svakheter i «hjertelinja». Dette har ført til forbedringsarbeid, og Nord-Norge som tidligere kom betydelig dårligere ut på statistikken, er nå på linje med resten av landet. Til tross for at her er lengre avstander til sykehus, og en befolkning som ut fra statistikkene ligger øverst når det gjelder risikoadferd for å pådra seg hjerteinfarkt.

Helse Nord har desidert flest hjerteinfarkt per innbygger her til lands. Finnmarkssykehuset har høyest forekomst med 342 infarkt per 100.000 innbyggere. Det nasjonale tallet er 241. Ved UNN er det 270. Sørlendingene trekker i motsatt retning. Ved Sørlandet sykehus er det kun registrert 163 infarkt per 100.000 innbyggere.

– Så ut fra dette kan vi påstå at dere egentlig er flinkere på behandling i nord enn i resten av landet?

– Hehe, vi liker nå i alle fall å tro at vi veldig gode, sier seksjonsoverlegen.

12.000 pasienter i året

Hvert år får norske sykehus til sammen inn drøyt 12.000 pasienter med hjerteinfarkt. 64 prosent av disse er menn, 36 prosent er kvinner. Snittalderen for å pådra seg hjerteinfarkt er 69 år for menn og 78 år for kvinner.

– Alt hjelper, uansett alder. Også de som er over 80 og kutter røyken og spiser sunnere får effekt av det, smiler Mannsverk, som kan fortelle at antallet norske pasienter med hjerteinfarkt går sakte nedover, fordi vi de senere år har blitt flinkere til å leve sunt.

Når det gjelder risikofaktorer for å pådra seg sykdommen, så går 51 prosent av de som får hjerteinfarkt på blodtrykksmedisin. 25 prosent av pasientene er røykere og 24 prosent lider av fedme. Så finnes det også en del andre risikofaktorer som vises i statistikken. Du har for eksempel større sjanse for å få hjerteinfarkt om du har hatt det før.

LES OGSÅ: – Det er helt åpenbart at dette vil redde liv

Må trene mer

Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset er de to foretakene som trekker statistikken i negativ retning vedrørende behandling. Her starter for eksempel ikke trombolysebehandlingen like tidlig som ellers i landsdelen, og det tar av geografiske årsaker lengre tid før disse pasientene kommer til eventuell «staking» av tette blodårer til hjertet, såkalt PCI-behandling.

– Dette med trombolyse, såkalt «plumbo», for å åpne blokkerte årer til hjertet, er litt komplisert å vurdere. Ofte har pasienten tilleggsdiagnoser som kan gjøre «plumbo» uaktuelt. I og med at vi har relativt få hjerteinfarkt på landsbasis, kan det faktisk ta flere år mellom hver gang en ambulansearbeider får et akutt tilfelle i ambulansen sin. Så da må det øves og trenes jevnlig for å gjenkjenne symptomer, og kunne ta riktige vurderinger når pasienten faktisk kommer, forklarer Mannsverk.

I Helse Nord totalt oppstår rundt 1500 hjerteinfarkt årlig, altså i snitt fire i døgnet. Hjerteinfarktregisteret melder at det er noen som får hjerteinfarkt hvert 40. minutt her til lands.

Får se data fra ambulansen

Ambulansene kan sende hjerterytme og andre data direkte inn til sykehuset, men av og til kan mobildekningen gjøre dette vanskelig. Poenget med overføringen er at en lege og aller helst en spesialist bistår i vurderingen om pasienten faktisk har et infarkt og bør startes på trombolysebehandling. Selv om brystsmerter oftest kjennetegner et infarkt, kan symptomene være diffuse. Ikke minst hva angår kvinner.

Hjerte- og karregisterforskriften pålegger alle sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister. Registeret inneholder informasjon om pasientens sykehistorie, status ved innleggelse, diagnostikk, behandling og komplikasjoner.

Kun de pasientene som tas under behandling registreres. Ikke de som allerede er omkommet av hjerteinfarkt når de blir funnet.