Rehabiliteringsseksjonens døgnenhet på sykehuset i Harstad fyller 20 år. Det er tydeligvis litt av en arbeidsplass. Hele 12 av de 22 ansatte som startet i 1995 er nemlig fortsatt på jobb.

– Det er en flott arbeidsplass med godt samhold. Dessuten møtes vi jevnlig utenfor jobben, det er viktig å bli kjent på den måten også. Så vi har hatt solfest, høstfest, vårfest, vi samles i fjæra… Vi hadde til og med Abba-fest for fire, fem år siden forteller sykepleier og rehabiliteringsveteran Elin Ursin.

Det er med andre ord ei livat avdeling som har rehabilitert mellom 3500 og 4000 pasienter i løpet av de siste tjue årene. Det er også ei avdeling der det er lov å være uenig, og det er kanskje en del av hemmeligheten bak hvorfor de ansatte klorer seg fast.

– Det er rom for å være uenig, det er bare positivt å bry seg. Så tar vi det opp i fellesskap og så ordner deg seg, istemmer Inger Eliassen og Aina Nilssen. 20-årsjubilanter de også.

Tilbake til livet

Det er et takknemlig fagfelt å jobbe med. I motsetning til andre avdelinger kan de ansatte på rehabiliteringa følge fremgangen til pasientene på en helt annen måte, og over mye lengre tid.

– Jeg husker godt pasienten som kom inn etter et hjerneslag og bare kunne røre på det ene kneet for å kommunisere. Hun var i utgangspunktet sprek og kom seg fort da hun fikk rehabilitering. Etter et års tid, først hos oss og så med rehabilitering i kommunen, var hun omtrent tilbake i sitt gamle liv, forteller ergoterapeut Aina Nilssen.

Sykere pasienter

Men i likhet med andre faggrupper på sykehusene har også rehabiliteringa og måten de jobber på vært i sterk endring i denne perioden. Pasientene er sykere og blir overført tidligere fra akuttavdelingene nå enn før. Det krever mer av de ansatte.

– Det er færre av de lettere slagpasientene. De som kommer til oss har ofte større medisinske utfordringer enn før. Tidligere kunne vi for eksempel ta med pasienter på tur i Folkeparken. Det er mindre muligheter for det nå, forklarer Inger Eliassen.

Seksjonsoverlege Guri Heiberg, som er legeveteranen i gjengen, forteller at rundt seksti prosent av de 170-200 pasientene som årlig kommer til rehabiliteringa i Harstad har hatt hjerneslag eller hjerneblødning. De som kommer hit er såpass hardt rammet at de har behov for spesialisert rehabilitering. Andre får sin rehabilitering i kommunehelsetjenesten.

– Det hjelper lite å gi enormt med ressurser til akutt- og intensivbehandling om rehabiliteringa er fraværende. Vi får pasienter som er ute av den akutte fasen, og de kommer fra akuttavdelingene eller intensiven.

LES OGSÅ: Alv Johan på beina etter rehabiliteringsopphold

– Det gjør at sykepleierrollen har blitt mye mer krevende enn før. De må kunne dialyse, sårstell, ernæring og takle pasientenes pusteproblemer. Dermed må vi ha kompetente sykepleiere på jobb hele døgnet, forklarer Heiberg.

Og de må ikke minst jobbe godt tverrfaglig, på tvers av tradisjonelle faggrenser. På rehabiliteringa finner du både leger, sykepleiere, hjelpepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, optiker, logoped og nevropsykolog. Til sammen utgjør de et fullgodt team for utredning og rehabilitering.

Godt samarbeid på sykehuset

Både Guri Heiberg og seksjonsleder Bjørg Steiro vil også berømme de andre avdelingene på sykehuset i Harstad for godt samarbeid.

– Vi hadde ikke lyktes så godt uten å være organisert i et sykehus med så godt internt samarbeid. Godt internt samarbeid er viktig i den tidlige fasen når prognosen til pasienten fortsatt er uavklart. Med mange spesialister rundt oss mener vi at vi gir pasientene et faglig godt tilbud, forteller Steiro.

Og pasientene virker å være takknemlige for jobben de gjør. Mange av dem kommer innom etter rehabiliteringsoppholdet.

– Vi lider ikke av mangel på twist for å si det sånn, smiler Guri Heiberg til slutt.