Studie- og yrkesvalg førte Guillermo Rebolledo verden rundt. Han endte til slutt i et land som på mange måter var likt hans eget, men samtidig den rake motsetningen.

– Jeg vokste opp i et Venezuela jeg selv opplevde som trygt, og med muligheter for alle. At jeg forlot landet var ikke utslag av noen protest eller frykt. Jeg ville rett og slett ut i verden, sier Guillermo i dag.

Ikke politisk ekspert

Venezuela i Sør-Amerika og Norge nordligst på jordkloden er på veldig mange vis så forskjellig som de kan få blitt. Men det finnes også noen viktige likheter. Norge ble for alltid endret etter at det ble gjort funn av olje i Nordsjøen i 1969. I Venezuela ble oljeforekomstene i Maracaibosjøen oppdaget så tidlig som i 1911. Felles for landene er det at oljen har vært helt sentral i den nasjonale økonomien, i de politiske debattene – og for den nasjonale statusen. Men forvaltning og fordeling av oljerikdommene har vært vidt forskjellig.

En bankkonkurs på 1990-tallet bidro til at valutaen bolívar ble devaluert med hele 80 prosent, noe som skapte opptøyer og opprør, og som etter hvert bidro til at den radikale Hugo Chávez kom til makten, og gjennomførte sin «sosialisme for det 21. århundre». Målet hans var å redusere korrupsjon og fattigdom, men mange hevder at begge deler faktisk økte kraftig med Chávez ved makten. I tillegg er det allmenn enighet om at kriminaliteten har vokst voldsomt – og har gjort at deler av landet farlig å oppholde seg i.

Vis mer

Guillermo hadde faglig bakgrunn fra både hjemlandet Venezuela, Russland og Tsjekkia før han slo rot ved UNN i Tromsø. Nå er han lykkelig over å kunne jobbe som gynekolog ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Jeg har ikke noe forhold til de ulike politiske konfliktene i hjemlandet mitt. Jeg har aldri selv opplevd noen begrensninger, og er ikke ekspert på verken politikk eller økonomi. Jeg er ekspert på gynekologi, forteller Guillermo, som har vært overlege ved UNN siden 2015.

Øst-Europa ble mellomstasjon

Han har en viktig og ledende rolle, med en kompetanse som er internasjonalt ettertraktet. Men veien hans fra hjembyen Caracas til Tromsø var kronglete og lang.

– Jeg tok utdannelsen min i Russland. Etterpå reiste jeg hjem, og jobbet flere år som lege ved et offentlig sykehus i Caracas. Doktorgraden tok jeg i Tsjekkia, forteller han.

– Men hvorfor havnet du i Tromsø?

– Samboeren min fant jobb i Tromsø, og jeg valgte å følge etter. Jeg lærte norsk i Bergen, og jeg måtte selvsagt gjennomføre godkjenningskurs. Men det var uproblematisk. Jeg begynte ikke umiddelbart med fagfeltet mitt heller, men startet med å jobbe med praktisk kirurgi. Det ga meg mulighet til å bli kjent med rutinene ved norske sykehus, som for eksempel bruken av Dips (pasientjournal red.anm), forteller han.

Ikke plaget av mørketiden

I Tromsø opplevde han i 2009 en gynekologisk avdeling ved UNN som ifølge ham selv var veldig godt organisert.

– For meg var dette perfekt. Her fikk jeg mulighet til å bli gynekolog, og det er jeg takknemlig for, sier han.

LES OGSÅ: Aleksandra håpet å se isbjørner i gata...

– Narvik er eksotisk for oss som kommer fra Balkan. Jeg forventet tre måneder med mørke og isbjørner i gata.

Les mer her.

– Er det ting ved kulturen og helsevesenet i Venezuela som du mener Norge burde lære av?

– Det vet jeg ikke, for jeg har tross alt ikke vært i Venezuela på 20 år nå. Veldig mye er endret på disse årene, på godt og vondt. Venezuela den gang var et land med høy status, som opplevde immigrasjon. Det var mange som ønsket å flytte dit. I dag opplever Venezuela emigrasjon, mange flyttet bort. Samtidig skal vi selvsagt ikke være blind for at det finnes nyanser. Men jeg har ikke god nok oversikt til å kunne peke på hva Norge kan lære av Venezuela, sier han.

– Hvordan klarer en mann som er oppvokst nær ekvator å overleve mørketiden i Nord-Norge?

– Det går faktisk helt fint. Jeg har bodd her noen år nå, og mørketiden har aldri plaget meg.

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).