Resepten på vellykket forbedringsarbeid
Gjennom å ta kontroll på fire sentrale suksessfaktorer, har medisinsk avdeling ved UNN Harstad løftet kvalitetsarbeidet mange hakk.
Kvalitet- og fagsykepleier Sverre Vigstad har siden 2016 jobbet i halv stilling med kvalitetsarbeid som fokusområde. Han betegner sykehusenes rutiner for øvelser og simuleringer som et stort paradoks.
– Norske sykehus har faktisk gode tradisjoner for å arrangere øvelser. Paradokset består i at det aller meste av denne virksomheten handler om øvelser utenfor sykehusets vegger, enten det er hjerte/lungeredning eller å øve på ulike katastrofer. Utfordringer internt på sykehuset øves det mindre på, påpeker han.
Når Vigstad sammen med avdelingsleder Hanne Frøyshov skal foreta en foreløpig oppsummering, er det fire suksessfaktorer som peker seg ut – og som også andre kan kopiere og lære av – uten at de to nødvendigvis vil påta seg å rangere disse faktorene.
Forutsetning 1: Erkjennelse
Dersom det skal være mulig å bidra til forbedring, må det finnes en reell vilje til læring, utvikling og forbedring: Motivasjonen må være på plass!
– Jeg har ikke noen grunn til å tro at ikke denne viljen er sterkt til stede hos alle medarbeiderne, men for å understreke viktigheten har vi likevel tatt dette inn i utlysningsteksten hver gang vi søker etter nye medarbeidere: «Bidra til kvalitetsforbedring», forteller Frøyshov.
Forutsetning 2: Forankring
Det er ikke mulig å gjennomføre viktige endringer i kvalitetsrutinene, hvis ikke medarbeiderne deler ønsket – og ønsket også er forankret i ledelsen.
– Det må finnes en klar vilje i ledelsen til å prioritere dette, også når det kommer til ressurser i form av tid og investeringer, sier Vigstad, som samtidig påpeker at det ikke er snakk om veldig store summer.
– Simuleringstreningene skal ledes av fasilitatorer som har vært på kurs og som har lært seg denne rollen. Her hos oss er det per i dag sju stykker som er kurset i å være fasilitator, og så mange trenger vi på en avdeling med 160 ansatte, sier han.
Forutsetning 3: Integrering
Simuleringstrening og all annen form for kvalitetsarbeid krever tid, og tid er en knapphetsressurs på et sykehus.
– I utgangspunktet er dette en veldig stor hindring, og det er vanlig å høre setningen «…så skal dette gjøres på toppen av alt det andre vi skal gjøre», forteller Vigstad, som viser til at avdelingen likevel har løst utfordringen.
– I mars la vi en plan for simuleringene, der øvelsene ble en integrert del av vaktplanene og der dette ble lagt inn i turnusen til alle pleierne. Dette grepet har sikret deltakelse og gjennomføring, mener han. En viktig ingrediens i oppskriften er altså at systematisk forbedringsarbeid og drift foregår integrert og ikke hver for seg.
Forutsetning 4: Entusiaster
Avdelingsleder Hanne Frøyshov er nøye med å påpeke at det krever sterk laginnsats for å skape positiv forbedring, og at fremgang er noe alle på avdelinga har god grunn til å føle eierskap til. Men på veien er det likevel bra å ha enkeltpersoner som går foran og er entusiaster, både for simuleringene og alle de andre tiltakene som skal bedre kvalitet og pasientsikkerhet.
– Vi er så heldig at vi har mange slike entusiaster på avdelinga vår, som ikke bare er flinke i selve gjennomføringen, men som også klarer å skape litt moro underveis. Særlig effektivt kan det være når legene tydelig viser sin entusiasme, sier Sverre Vigstad, og nevner Maria Fjellstad på «Medisin A» Magne Buset på «Medisin B» som eksempler.
– Maria har fokusert sterkt på TILT (tidlig identifikasjon av livstruende tilstander), og i juni, midt i den travleste sommermåneden, hadde 24 av 25 pasienter på Medisin A korrekt utfylt TILT-skjema. Magne har hatt tilsvarende bevissthet på oppfølging av risikotavlene, som må oppdateres hyppig hvis de skal ha noen funksjon. Det maksimale antallet tavlemøter på avdelinga er 60 i løpet av en måned. I mai ble det avholdt 60 møter, i juni 52. At målingene er så bra i sommermåneder med høy aktivitet, og mange vikarer og nyansatte, er noe som er egnet til å bli imponert av, mener han.
– Det er viktig å presisere at forbedringsarbeid i et sykehus ikke kan foregå som et sololøp. Dersom det skal bli gode og varige resultater må dette være et felles arbeid som alle bidrar i og som alle skal få æren av når det virker. Vi har opplevd her på avdelinga at team-ånden virkelig har slått til og det gjør forbedringsarbeidet ekstra morsomt, supplerer Frøyshov.
Konsekvens: Resultater
Og mens medisinsk avdeling setter av forholdsvis store ressurser på å forbedre kvaliteten i egen avdeling, er det to ubehagelig kritiske spørsmål som melder seg.
– For det første: Hvordan vet dere at det er behov for å bruke så mye ressurser på simuleringstrening?
– Det ser vi når vi øver! Vi plukker fra hverandre alle gjøremålene fra øvelsen og gjennomgår disse i evalueringen – og oppdager forbedringspotensial. Særlig ser vi sårbarhet når pasienten skal flytte fra én avdeling til en annen, med nye rutiner og høyere krav til presis kommunikasjon, forteller han.
– For det andre: Hvordan vet dere at disse øvelsene konkret bidrar til kvalitetsbedring?
– Det ser vi fordi vi etter evalueringen gjennomfører samme øvelse på nytt igjen. Da ser vi en langt tryggere gjennomføring, og vi ser at vi ikke gjentar det som ikke ble helt bra flere ganger. Forbedringen er veldig tydelig, og det gjør at vi kan ta fatt på nye scenarier når alle ansatte har gjennomgått denne første fasen, sier han.
LES OGSÅ: KVAM-prisen 2019 til kirurgisk avdeling UNN Harstad.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
