Risikovurdering avgjør trombolysebehandling

Rundt seks års erfaring med trombolysebehandling viser en svært positiv effekt for slagrammede. Ved UNN er man likevel litt forsiktig i bruken.

Overlege Claus Albretsen ved nevrologisk avdeling sier at gode vurderinger er avgjørende når en pasient med akutt hjerneslag ankommer sykehuset. Da vurderes blant annet trombolysebehandling. Foto: Per-Christian Johansen
Overlege Claus Albretsen ved nevrologisk avdeling sier at gode vurderinger er avgjørende når en pasient med akutt hjerneslag ankommer sykehuset. Da vurderes blant annet trombolysebehandling. Foto: Per-Christian Johansen
De siste nasjonale kvalitetsindikatorene viser at UNN scorer relativt lavt på bruken av trombolysebehandling. I perioden mai til august i år fikk syv av totalt 86 slagpasienter (7 prosent) som kom inn til sykehuset trombolysebehandling. Det er godt under landssnittet på 13,6 prosent, og også et stykke under snittet i Helse Nord (12,7 prosent).

– Det er et spørsmål om vi er for forsiktige og gjør for lite av denne behandlingen, ja. Vi bør nok spørre oss selv om vi bør gjøre det oftere? Vurderingen blir hele tiden risiko målt opp mot gevinst, sier avdelingsoverlege Claus Albretsen ved UNN Tromsø.

Løser opp propp

Trombolyse sammenlignes folkelig med avløpsmiddelet Plumbo. Trombolytiske medisiner benyttes for å løse opp en blodpropp som har dannet seg og hindrer blodtilførsel til hjernen. Pasienter i alle aldere, som ankommer sykehuset innen 4,5 timer etter at slagsymptomer er oppdaget, kan gis denne behandlingen.

Risikoen er knyttet til innvendig blødning i forbindelse med medisineringen. De trombolystiske medisinene har svært hurtig effekt (1-2 timer), men kan også føre til komplikasjoner og i verste fall død.

– Når vi mottar pasienter med akutt hjerneslag går det en trombolysealarm internt. Da jobbes det etter faste sjekklister, og pasientene skal hurtig utredes og vurderes for eventuell trombolysebehandling. Det en kamp mot klokka, og prinsippet er; jo raskere behandling, jo bedre. Men risikoen må hele tiden vurderes. Har pasienten nylig hatt inngrep i hjerne, buk eller brysthule er risikoen for blødning så stor at de ikke tilbys denne muligheten. En operasjon i foten eller underliv fører ikke til kontraindikasjon, sier Claus Albretsen.

Redder flere liv

Han mener positive holdninger og hurtig responstid ved AMK bidrar til at stadig flere kommer til sykehuset i tide og får mulighet til trombolysebehandling. Det berger også flere liv enn tidligere, alternativt at pasienter unngår et videre liv med fysiske handikap.

– For de som behandlingen virker på, har den positiv effekt og gir som regel en god livskvalitet videre, fastslår Albretsen.

Ved UNN i Tromsø er det ni LIS-leger (Leger i spesialisering) og åtte overleger som går i vakt og dermed behandler slagrammede pasienter. Avgjørelsen knyttet til trombolysebehandling eller ikke gjøres alltid av LIS-lege i samråd med bakvakt (overlege). Ved behandling må også pasient/pårørende gi sitt samtykke.

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: