Det er viktig å være forberedt når en akutt situasjon oppstår. I mange tilfeller starter behandlingen før pasienten fraktes til sykehus. Her under en øvelse i Narvik tidligere i høst. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Sammen vil de redde mange liv

Det er viktig å være forberedt når en akutt situasjon oppstår. I mange tilfeller starter behandlingen før pasienten fraktes til sykehus. Her under en øvelse i Narvik tidligere i høst. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Det holder ikke alltid å få tak i ambulansen. Fortsatt er det pasienter som dør på grunn av manglende systemer i akutt-tjenesten. UNN og samarbeidskommunene har tatt tak i dette, og nå er nærmere 400 deltakere ferdig kurset i «Trygg akuttmedisin».

Som de første i landet har UNN og samarbeidende kommuner fått på plass felles handlingsplan for sykdommene hjerteinfarkt, hjerneslag og blodforgiftning (sepsis). Dette er tre av de mest tidskritiske hendelsene som akutt-tjenesten skal behandle.

De er også relativt vanlige: I hele Norge meldes det i gjennomsnitt inn rundt 30 tilfeller av hver av disse tre tilstandene ‒ hver eneste dag.

Men når noen i nord ringer 113 og melder om hjerteproblemer, mulig slag eller sepsis, så er oddsen for å klare seg blitt ekstra god. For nå ligger det helt klare handlingsplaner – med sjekklister i lommeformat – på hva som skal avklares rundt pasienten til hvilken tid.

I løpet av fem år har UNN laget tre felles handlingsplaner for de tre mest kritiske hendelsene i akutt-tjenesten. Her øves det på å følge planen og jobbe effektivt med akutt syk pasient. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Rutiner for hvordan alle må spille sammen er etablert ‒ fra AMK-personellet som tar imot henvendelsen, via den kommunale helsetjenesten, ambulansen, det lokale sykehuset – og til universitetssykehuset. Alt handler om å redusere tidsbruk, ta raskere beslutninger, starte tidligere behandling, og raskt etablere en felles situasjonsforståelse blant alle hjelperne når sekundene teller som mest.

Langt samarbeidsprosjekt

Det har tatt drøyt seks år å få på plass «Trygg akuttmedisin». Prosjektet er inspirert av «Trygg kirurgi» som i over 10 år har forbedret kvaliteten i operasjonsstuene, og fra luftfarten som bruker sjekklister for å forbedre den menneskelige faktor i komplekse teamarbeidssituasjoner.

Initiativet til felles håndtering av de mest vanlige kritiske hendelsene i akutt-tjenesten, kom opprinnelig fra kommuneoverlege Aslak Hovda Lien på Senja. Handlingsplanene er så laget av fagfolk fra kommunene og fra UNN, og senere vedtatt tatt i bruk av OSO ‒ Overordnet samarbeidsorgan for UNN og tilhørende kommuner.

Utfordringen er de lange avstandene i nord, som ofte krever at behandling igangsettes allerede mens pasienten er under transport til sykehuset.

‒ Alt håp er ute, proklamerer anestesilege Mads Gilbert, som er kursleder og helt sentral når «Trygg akuttmedisin» rulles ut og øves på i UNN-området.

At pasientens håp er ute, mener han bokstavelig: Utenfor sykehuset. Det er i kommunehelsetjenesten – før ambulansen kommer og i ambulansen på vei til sykehuset ‒ forutsetningen legges for hvor bra utfallet blir for pasienten. Tross ambulansehelikopter, kan det ta timer å få en pasient inn til sykehus.

At hele akutt-tjenesten jobber samlet og inkluderer vakthavende leger inne på sykehuset for å stille rett diagnose og iverksette tidlig behandling, er avgjørende.

‒ Vi får til fantastiske ting i akutt-tjenesten. For 20 år siden flyttet vi trombolysebehandling ut i ambulansene. Undersøkelser viser at vi har spart to timer og 11 minutter fra en pasient opplever brystsmerter til vedkommende har fått behandling, sier Gilbert.

Lokalt akuttmedisinsk teamarbeid er avgjørende for suksess når en pasient blir kritisk syk, påpeker anestesilege og kursleder Mads Gilbert. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Interesse utenfra

UNN er først ute her til lands med å utvikle og få på plass «Trygg akuttmedisin», og selv om handlingsplanene er beregnet for UNNs område vil de fungere ellers i landet og utenlands.

‒ Det er behov for et nasjonalt løft for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden. Her finnes store geografiske forskjeller, men ved hjelp av samtrening, ny teknologi, bedret kommunikasjon og felles handlingsplaner med sjekklister kan prosedyrene gå enda bedre enn tidligere. De viktigste ressursene i akutt-beredskapen er menneskene som må spille sammen, påpeker Gilbert.

Han får stadig henvendelser både nasjonalt og internasjonalt fra folk som vil høre om prosjektet.

‒ Vi liker å dele, og interessen for det vi har fått til er stor, sier han.

Øvelser viktige

Inkludert i utrullingen av «Trygg akuttmedisin» er felles øvelser mellom alle involverte. Denne dagen er turen kommet til Ofoten, hvor det i tre påfølgende dager kjøres kurs på Grand hotell i Narvik. Personell fra kommunehelsetjeneste, ambulansetjeneste og sykehus får her øve sammen, mens kurslederne følger med, veileder underveis og evaluerer øvelsen etterpå.

I flere rom på hotellet spilles potensielt livstruende hendelser ut gjennom hele sjekklisten, og via håndholdte nødnett-konsoller har akutt-teamet som er hos pasienten dialog med vakthavende lege på lokalsykehuset.

Sykehuslegene har allerede brukbart med «dingser» i legefrakken. Nå er målet at vaktlegen også husker å gå med en slik nødnett-radio til enhver tid. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Disse nødnett-radioene jobber vi for å få i lomma på alle vakthavende leger inne på sykehuset, slik at vi unngår tidstap. Slik kan AMK bare åpne direkte linje inn til vaktlegen istedenfor å måtte ringe rundt for å få tak i vedkommende, sier Gilbert.

Sykehuslegen får overført de målingene som gjøres av ambulansepersonellet direkte til sin monitor, kan delta i vurderingen på hva som er i ferd med å skje med pasienten, og beslutte hvor vedkommende skal fraktes.

Vil alltid øve mer

Tid til å trene prosedyrer er ikke gitt i en travel hverdag i helsetjenesten, og tverrfaglig trening som dette har ikke vært gjort på flere år.

‒ Vi får trent sammen altfor lite, og det er også tilbakemeldingen når kursdagen er over;  at vi skulle fått tid til å trene enda mer. Øvelser skaper flyt og trygghet i situasjoner der det koker litt hos oss alle, sier kommuneoverlege Sverre Håkon Evju i Narvik.

Kurskoordinator Stein Widding fra Samhandlingsavdelingen ved UNN skryter av hvor dedikerte kommunene har vært i dette prosjektet, både på overordnet nivå og blant helsepersonell. Desentraliserte kurs gjør det enklere for de involverte fra den lokale akutt-tjenesten å øve samhandling rundt en tenkt pasientsituasjon, hvor de samtidig har med AMK og vakthavende leger ved lokalsykehuset.

‒ Vi nærmer oss 400 nå som har vært på kurs, fra Storslett i nord og hit ned til Ofoten. Samtlige kommuner har vært representert på disse kursene og veldig mange har begynt å bruke de nye handlingsplanene, sier Widding.

Noen mål med «Trygg akuttmedisin»:

  • Spare pasienttid fra noen ringer 113 til pasienten er på sykehus.
  • Arbeide raskt effektivt og trygt i tverrfaglige team rundt pasienten
  • Bruke felles behandlingsrutiner, tidsmål, sjekklister og samhandlingsplaner
  • Etablere tidlige «flerpartssamtaler» – snakke sammen på Nødnett helse
  • Dele kritisk informasjon, se sanntids monitor-bilde
  • Avklare raskt destinasjon og logistikk
  • Unngå misforståelser, «hviskeleken», tidstap og konflikter i pasientbehandlingen
  • Dyktiggjøre og trygge alle som til daglig har ansvar for tidskritiske pasienter
  • Spare pasientens celler, funksjon og noen ganger liv når tiden er en kritisk faktor

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.