Screener alle over 65 for skrøpelighet
Fra 17. mars vil alle pasienter som er 65 år eller eldre bli screenet for den medisinske diagnosen «skrøpelighet» ved ankomst til akuttmottaket UNN Tromsø. Hensikten er å gjøre det enklere for sykehuset å gi pasienten riktig behandling til riktig tid.
– Skrøpelighet er et negativt ladet ord, men det er navnet på en medisinsk tilstand som kjennetegnes av at pasienten har økt sårbarhet for eksterne påkjenninger. På engelsk kalles det frailty, og vi skal heretter bruke en internasjonal «Clinical Frailty-Scale» (CFS) for å kartlegge alle pasienter som er 65 år eller eldre i det de kommer inn til akuttmottaket, forklarer Jonas Bjørnskov Goll.
Han er lege i spesialisering ved geriatrisk avdeling på UNN Tromsø, og er også ansatt som PhD-stipendiat i forskningsprosjektet NORFRAIL. I de neste seks årene skal han blant annet forske på hva denne screeningen i akuttmottaket vil få å si for pasientene.
Tilpasser behandlingen bedre
Goll påpeker at skrøpelighet er en dynamisk tilstand, og at pasienter som lever med skrøpelighet både kan bli mer sårbare og mindre sårbare i forhold til skrøpelighetsskalaen, til og med underveis i sykehusoppholdet.
– Vi står midt i «eldrebølgen» som det allerede er påvist har slått kraftigere inn over sykehus her nord enn lenger sør i landet. Denne screeningen og skalaen hjelper oss hovedsakelig med to ting: Å tilpasse behandlingen bedre til hva den enkelte pasienten faktisk trenger og tåler, og til at vi klinikere kommuniserer mer effektivt med hverandre i en hektisk hverdag, forklarer Mona Dixon Gundersen.
Hun er overlege ved geriatrisk avdeling og er også leder av NORFRAIL.
De observasjoner som sykepleiere og leger i dag bruker flere setninger på å forklare i pasientjournalen gjennom fritekst, kan nå kommuniseres raskere som tall mellom én og ni. Jo høyere tall pasienten får i score, jo større risiko er det for forlenget sykehusopphold, flere komplikasjoner og i verste fall død i forbindelse med sykehusoppholdet.
Halvparten har økt risiko
– Vi har kjørt pilotprosjekt her i akuttmottaket i to separate uker gjennom 2023 og 2024 for å teste ut screening-verktøyet. I hver av disse ukene kom det i snitt inn 360 pasienter, og cirka en tredjedel av pasientene var over 65 år. Det var i disse to ukene et ganske høyt alderssnitt på pasientgruppen som ble screenet, og cirka halvparten av dem hadde en grad av skrøpelighet. Den scoren som pasienten får kan for eksempel fortelle noe om hvor godt pasienten vil tåle en behandling eller en medisin, eller hvor stor sannsynlighet det er for at vedkommende får delirium, altså hukommelsestap og forvirring. Den sier også noe om hvor stor risiko det er for fall, og for ytterligere sykdom under sykehusoppholdet.
– Det vi bruker for å gjøre kartleggingen er pasientjournalen og det vi har av målinger. I tillegg snakker vi med både pasient og pårørende for å hente inn informasjon. CFS tar utgangspunkt i hvordan statusen til pasienten var 14 dager før ankomst sykehuset, forklarer Goll.
– Så er det viktig for oss å presisere at CFS ikke er en prioriteringsskala, men et hjelpemiddel for akuttmottaket og for avdelingene i sykehuset som skal behandle pasienten. Med tilgang til en slik score kan en avdeling bedre forutse hvilke ressurser som pasienten kommer til å trenge, og hvordan behandlingen bør gis, poengterer Gundersen.
Øker kvaliteten
Andre sykehus i landet er i startfasen for å innføre CFS-screening. En viktig årsak til UNN Tromsø er først ute, er at NORFRAIL og geriatrisk avdeling samarbeider godt med akuttmottaket og akuttlegene. Begge de to NORFRAIL-aktørene skryter av akuttmottaket, og hvordan de ansatte der har omfavnet det nye verktøyet.
– Egentlig har vi jo gjort slik kartlegging av pasientene lenge, men ikke satt informasjonen i system slik dette screeningverktøyet og CFS gir oss muligheten til. Vi mener dette vil øke både pasientsikkerheten og kvaliteten i behandlingen av den enkelte, sier Stian Fet, som er seksjonsleder i akuttmottaket.
Han forklarer at også akuttmottaket, ved hjelp av CFS, kan gjøre bedre tilpasninger for den enkelte pasienten. For eksempel ta bedre hensyn til faktorer som støy og uro, som kan forverre tilstanden til en pasient med en forhøyet grad av skrøpelighet.
– Alder alene er ingen målestokk for hvor stor grad av skrøpelighet som pasienten lever med. En aktiv 80-åring kan være mer robust og tåle betydelig mer enn langt yngre pasienter som kanskje har flere samtidige diagnoser og et mer utfordrende sykdomsbilde, forklarer Mona Gundersen.
Folkehelsefaktor
– Screeningen hjelper oss med å jobbe mer pasientsentrert, og med å ivareta verdigheten overfor den enkelte pasient i større grad enn i dag, i og med at CFS hjelper oss til å gi riktig behandling til riktig tid. Målet er å verken overbehandle eller underbehandle, men ha en mest mulig riktig ressursbruk på pasientene våre, fortsetter hun.
Ved UNN Tromsø håper de at bruken av CFS kan bidra til en større bevissthet både i samfunnet generelt og i sykehusene, om tiltak som kan forebygge skrøpelighet. For eksempel i form av legemiddelsamstemming, kosthold og trening.
– UNN Tromsø er nå først i landet med å innføre denne screeningen, og jeg håper synliggjøringen av skrøpelighet som tilstand også kan fungere i et folkehelseperspektiv, siden det er mulig å oppnå lavere skrøpelighet selv om alderen øker. Fokuset bør jo være at så mange som mulig kan leve med en lavest mulig grad av skrøpelighet, sier Ole Martin Hoff, som er overlege i akutt- og mottaksmedisin.
En annen gevinst av screeningen er at sykehuset kan få mer informasjon om graden av skrøpelighet blant nordnorske eldre. Dermed kan det bli enklere for hele helsetjenesten å beregne hva morgendagens pasienter vil trenge av ressurser.
Dette er NORFRAIL:
Forskningsprosjekt som ønsker å kartlegge andel av skrøpelighet, undersøke tiltak mot skrøpelighet i sykehussetting, samt øke generell kompetanse om skrøpelighet i Helse Nord.
Så langt er ett PhD-prosjekt igangsatt. Dette skal foreta:
- Case-kontroll studie for å gi kunnskap om forekomst av skrøpelighet, samt hvilke komplikasjoner disse har størst risiko for ved innleggelse.
- RCT (randomisert kontrollert studie) for å teste ut tiltak for pasienter som lever med skrøpelighet. Denne planlegges når resultatene for case-kontroll studien er klare.
Det foretas biobanking (blodprøver og urinprøver) av alle pasienter som inkluderes i begge studier, for å lete etter biomarkører for skrøpelighet. Case-kontroll studien foregår kun på UNN Tromsø, men RCT kommer til å være en multisenterstudie i hele Helse Nord.
Etter hvert vil det bli flere PhD-prosjekter tilknyttet NORFRAIL som undersøker forskjellige aspekter av skrøpelighet ved akuttinnleggelser.
Mer informasjon på unn.no.
Du kan også lese om prosjektet på UiT sine nettsider.
Her er den første forskningsartikkelen om skrøpelighetsscreening i akuttmottaket.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
