Denne gjengen ved geriatrisk sengepost UNN Tromsø har økt fokus på å kartlegge og behandle delir både ved egen avdeling og lære dette bort til andre på UNN. Foran fra venstre: Ieva, Håkon, Thale, Anna Elisabeth, Carina, Maren, Kristin. Bak fra venstre: Ellen, Roy, Therese og Inger-Lise. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Setter akutt forvirring på dagsorden

Denne gjengen ved geriatrisk sengepost UNN Tromsø har økt fokus på å kartlegge og behandle delir både ved egen avdeling og lære dette bort til andre på UNN. Foran fra venstre: Ieva, Håkon, Thale, Anna Elisabeth, Carina, Maren, Kristin. Bak fra venstre: Ellen, Roy, Therese og Inger-Lise. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Under pandemien utviklet mange intensivpasienter med covid-19 akutt forvirring. Nå har ansatte ved geriatrisk seksjon lært opp flere avdelinger i UNN om delirium, og dermed gjort det tryggere å være både pasient og ansatt.

Delirium, delir eller akutt forvirring som det gjerne kalles, er et kjent problem ved sykehusene. Likevel har ikke fenomenet vært viet særlig oppmerksomhet, selv om det kan være potensielt svært alvorlig og utfordrende å håndtere for både pasienter og ansatte.

Vanlig blant eldre pasienter

Så mange som halvparten av alle innlagte sårbare eldre utvikler delir i forbindelse med et sykehusopphold, da akutt sykdom er belastende for den eldre. Yngre voksne kan også bli akutt forvirret, men da er det som regel større påkjenninger ‒ som intensivopphold ‒ som bidrar til utvikling av delir.

Ieva Martinaityte er overlege og geriater ved Geriatrisk seksjon på UNN.. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

‒ Det finnes tre former for delir, og alle former er like alvorlig, forklarer overlege og geriater Ieva Martinaityte ved geriatrisk seksjon på UNN.

Hun og konstituert overlege Maren Glomsrød har ledet forbedringsprosjektet «Eldre med delir» det siste året. Glomsrød og den erfarne sykepleieren Veronica Sørensen har gjennomført en informasjonskampanje, og de har undervist kollegaer på avdelingene gastrokirurgi, ortopedi, infeksjonsmedisin og på akuttmottaket.

De som har deltatt i undervisningen har blitt introdusert til et kartleggingsverktøy kalt 4AT, som er lett å bruke og som kan hjelpe dem å fastslå om pasienten er rammet av delir. Det var også fokus på hvordan delir bør behandles.

‒ For noen går dette over av seg selv, men slett ikke hos alle. Hvis man ikke finner årsaken til delir og behandler den, medfører tilstanden en økt risiko for død eller varig funksjonsnedsettelse. Pasienter rammet av akutt forvirring har lettere for å falle, og dermed brekke ben eller få hodeskader. Delir gir også økt risiko for å utvikle varig kognitiv svikt, selv om vi ofte ikke vet om dette allerede var til stede eller om det er delir som utløser varig skade. Uansett medfører tilstanden at antallet liggedøgn øker, forklarer Martinaityte.

Tre ulike typer

Delir fremstår med to sett symptomer. En hyperaktiv form, hvor pasientene er motorisk veldig urolige. De vil opp å gå til alle døgnets tider og kan reagere aggressivt med slag og spark når ting virker skremmende og vanskelig å forstå.

‒ Delir er en slags overbelastning av hjernen. En «hjernestorm» hvor alt fremstår kaotisk på grunn av ubalanse i forskjellige neuromediatorer i hjernen. I den andre typen delir blir pasienten hypoaktiv, det vil si helt stille. Pasienten velger gjerne å bli liggende under dyna, gjerne med øynene lukket, og klarer ikke forstå hvor de er eller hva som skjer. De kan hallusinere og være svært redde. Hvis du ikke spør direkte og er observant på reaksjonsmønsteret, kan det være vanskelig å oppdage og forstå at en pasient er desorientert. Den tredje typen er vekslende mellom den hyper- og hypoaktive formen.

‒ Hvordan behandles delirium?

‒ Delir er en veldig vanlig tilstand som går over når man behandler den utløsende årsaken, for eksempel smerter eller infeksjoner, forklarer overlegen.

Alle kan få delir, men terskelen til å utvikle den er høyere hvis pasienten er robust fra tidligere. Noen ganger finner vi ingen god forklaring eller årsak til den akutte forvirringen, og hvis delir vedvarer over flere uker er det større sjanse at den går over til varig kognitiv svikt.

Glomsrød anbefaler også å foreta en legemiddelsamstemming for å utelukke at pasienten får delir fordi medikamenter står i feil kombinasjon med hverandre, og dermed utløser tilstanden.

‒ Poenget er at det må letes aktivt etter årsak. Ut over dette hjelper miljøtiltak. Som for eksempel at pasienten får ligge på enerom med fast personale. Det kan hjelpe pasienten til en rask og trygg reorientering.

‒ For å hjelpe pasienten å reorientere seg er det viktig å være kortfattet slik at de ikke mister tråden. Unngå lange fortellinger, og konkretiser alt til helt korte beskjeder som gjentas flere ganger, sier Glomsrød.

- UNN er nå med i en stor nasjonal studie med delirium som tema, sier overlege Ieva Martinaityte. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Pasienter i studie

Forbedringsprosjektet har pågått i ett år. En tid etter gjennomført undervisning har ansatte ved avdelingene svart på spørreskjema for å evaluere prosjektet.

I tillegg har de to geriaterne gått gjennom pasientjournaler for å se om tilstanden beskrives sjeldnere eller hyppigere enn før. Forekomsten i journalene er det ikke mulig å se noen endring på, men halvparten av de ansatte som har svart mener å ha fått et bedre arbeidsmiljø etter at forbedringsprosjektet startet. De oppgir også at det er blitt lettere å oppdage og håndtere delirpasienter.

Nasjonal helse og sykehusplan definerer i inneværende periode skrøpelige eldre som en prioritert gruppe. Ved å undervise på andre avdelinger har geriatrisk seksjon satt mer fokus på denne gruppen.

‒ Delir er et område vi trenger å holde konstant fokus på. I mai startet vi opp med en multisenterstudie for delirforebygging. Den heter Alpha2prevent. Studien er tildelt 20 millioner kroner og alle fem universitetssykehus i Norge deltar på dette. UNN vil teste ut om medisin (deksmetidin eller klonidin) kan forebygge eller korte ned delir etter planlagt hjertekirurgi. Her blir det samarbeid mellom geriatrisk, hjerte/kar/thorax, kirurgisk avdeling, anestesiavdelingen og klinisk forskningsavdeling. Det finnes per dato ingen medikamenter som kan forkorte eller behandle delir, kun dempe symptomer. Derfor er dette en stor og unik studie, hvor vi endelig kan finne en medisin som faktisk har effekt for å forebygge eller forkorte delir, sier Ieva Martinaityte.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: