Sikrer inntekter og faglig utvikling med finansiert forskning
Hudseksjonene ved UNN i Harstad og Tromsø sørger for at Norge er blant de best representerte i verdensomfattende studier på alvorlig hudsykdommer. Studiene lar seg gjennomføre med økonomiske bidrag fra legemiddelindustrien og gir UNN-ansatte mulighet til faglig utvikling.
UNN Harstad og UNN Tromsø var de eneste norske sykehusene som var med på den forrige internasjonale studien (fase 2), som ble gjennomført i 2018. Forskningen rettet seg mot pasienter som har slitt med en kronisk inflammatorisk alvorlig hudsykdom (hidradenitis suppurativa).
Nå er akkurat en ny studie i gang (fase 3) for behandling av atopisk eksem, og da er også Haukeland Universitetssykehuset og Oslo Universitetssykehuset kommet med.
– Studiene er basert på finansiering fra legemiddelindustrien, der vi mottar penger for å teste ut nye legemidler på pasienter som ønsker å delta i studien. Alt skjer under godkjennelse fra offentlige myndigheter, inkludert Regional etisk komité for helseforskning. Gjennom penger vi mottar for deltakelsen, får vi mulighet til å organisere nye forskningsmiljøer, samt fremme videreutdanning og samarbeid mellom forskjellige avdelinger ved UNN. For pasienter som ikke har respondert på annen behandling for alvorlige hudplager tidligere, gir det også nye muligheter, sier hudoverlege Thrasyvoulos Tzellos ved UNN Harstad.
Ledende i Europa
Han har tidligere gjennomført liknende studier i hjemlandet Hellas, samt Tyskland. Som koordinator er han stolt over at Norge nå er blant verdens fremste til å rekruttere deltakere til den nye pågående studien.
Totalt har 19 norske pasienter sagt ja til å delta. Bare Japan og USA har flere blant de rundt knapt 30 nasjonene som deltar. I Europa er UNN blant de beste sykehusene i klassen.
– Utvikling av medisiner er viktig. Og dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Derfor er det flott at vi ved UNN har klart å rekruttere så mange deltakere. Pasientene har prøvd det meste av behandling tidligere uten hell, men kan nå finne en løsning i nye medisiner som er under utvikling, sier Tzellos, som har jobbet ved UNN Harstad de fem siste årene og som er takknemlig for støtten som er gitt til studien fra seksjonsleder Martin Gustafsson (UNN Harstad) og avdelingsleder Bjørn Kvammen (UNN Tromsø).
Faglig løft
På hudseksjonen i Tromsø er de godt i gang med den nye studierunden, og har rekruttert seks deltakere. Også her fremheves muligheten til faglig utvikling gjennom å bidra i studien.
– Blant annet kan vi nå engasjere en egen forskningssykepleier ved hudseksjonen. Erfaringen vi får gir oss også muligheten til å kunne etablere andre studier i fremtiden. Vi ønsker også i større grad å bli målt på forskning og faglig utvikling og kvalitet, og ikke bare på måltall om eksempelvis poliklinisk produksjon og reduksjon på ventetider, sier koordinator og overlege Øystein Grimstad.
Samtidig poengterer han og kollegene at studiene krever ressurser til gjennomføringen. Dette må veies opp mot ordinær drift, og berører både leger, sykepleiere og andre fagmiljøer.
– Vi får svært god hjelp internt fra andre avdelinger. Blant annet røntgen, laboratoriemedisin og Klinisk forskningsavdeling. De stiller opp og bidrar når det er behov for dem, sier forskningssykepleier Lars Erik Tunby.
Noe av usikkerheten med forskningsdeltakelsen, er om de nye medisinene blir tilgjengelig for pasientene også i ettertid. Det avhenger blant annet av om norske myndigheter gjennom Beslutningsforum godkjenner medisinene dersom kostnadene blir høye.
– Samarbeid med legemiddelindustrien om forskningsstudier ønskes velkommen av både myndigheter og UNN, og skjer innenfor vedtatte, gode rammer. Det er positivt at fagmiljøene i UNN på denne måten bidrar til å utvikle bedre pasientbehandling i fremtiden, sier Einar Bugge, leder for Kvalitets- og utviklingssenteret ved UNN.
LES MER om forskning ved Universitetsykehuset Nord-Norge her.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
