Infeksjonsmedisinsk sengepost har tatt fatt på et stort og viktig pasientsikkerhetsarbeid. For å bli flinkere til å kommunisere når de står i akutte situasjoner, vil de jevnlig simulere alvorlige pasienthendelser.

– Forskning viser at mellom 75 og 85 prosent av alle negative utfall i en akuttsituasjon skyldes dårlig kommunikasjon mellom helsepersonellet som skal redde liv, sier Marianne Holmegård. Hun leder FOSS, Ferdighets- og simuleringssenteret ved UNN og UiT.

Infeksjonsmedisinsk seksjon på Medisinsk klinikk er den første sengeposten ved UNN som har tatt i bruk medisinsk simulering, for å bedre samhandlingen mellom personalet i akutte situasjoner. Seksjonen har allerede et forbilledlig fokus på faglig utvikling, og har fullt hus når de en gang i uka kjører internundervisning. Denne høye faglige appetitten blant de ansatte, ønsker altså ledelsen ved seksjonen å stimulere enda mer.

Egne fasilitatorer

– Det hele begynte egentlig med et stort og felles fokus på sepsis (blodforgiftning) ved hele sykehuset, forklarer seksjonsleder Hege Benonisen.

I tillegg hadde to sykepleiere ved avdelingen, Annicka Paulsen og Tone Mathilde Kravik, allerede tatt kurs og blitt fasilitatorer for å kunne arrangere ferdighetstrening av sykepleie- og legestudenter. Som det første studiestedet her til lands samarbeider UNN og universitetet i Tromsø om å gi kommende leger og sykepleiere teamoppgaver med medisinsk simulering i løpet av studiet. Dette gjorde at sengeposten hadde et forsprang i å ta i bruk medisinsk simulering, siden sykepleierne som kunne arrangere ferdighetstreninger allerede fantes i avdelingen.

– Vi tilrettelegger for trening på situasjoner vi kan møte i hverdagen. For eksempel sepsis, hjertestans eller respirasjonssvikt, forklarer Annicka Paulsen, som ble fasilitator allerede i 2016.

– For de ansatte er dette ingen ferdighetstrening på å håndtere sykdom, de tingene er på plass allerede. Dette handler om trening i kommunikasjon og ledelse i en akutt situasjon. På det å gi og motta beskjeder tydelig, sier Kravik.

Presis «ordliste»

Sengeposten har nå innført standarder for kommunikasjon, og alle sykepleierne bærer med seg små kort med huskeregler og ordlister for hvordan de best kan gi informasjon videre om en pasient.

– Store deler av døgnet er sykepleieren legens øyne og ører. For at vakthavende lege skal kunne danne seg et korrekt bilde av pasienten er det å kommunisere presist med sykepleier viktig. Da blir det lettere for legen å tolke alvorlighetsgrad, utdyper Kravik.

Ferdighets og simuleringssenteret (FOSS) ble opprettet som et spleiselag mellom UNN og UiT i 2012 og har gradvis blitt utvidet og fått flere oppgaver. I starten besto senteret kun av en person som lånte ut rom og utstyr til øvelser. Nå har senteret egen leder, driftspersonell og fasilitatorer. I alt er det nå utdannet 65 fasilitatorer ved UNN, og interessen for å øve mer og målrettet er økende fra ulike deler av sykehuset. Stadig flere innser at det ikke nytter med en og annen teoridag innimellom.

– Også psykiatrien er i gang med simulering for at ansatte kan være bedre rustet til å takle for eksempel utagerende pasienter eller potensielt farlige situasjoner, forteller Holmegård.

Når infeksjonsmedisinsk sengepost kontaktet FOSS, ble det først gjennomført en kartlegging ved for å se hvor det var mest behov for mer trening. Hver øvelse tar rundt halvannen time. Det kan være vanskelig å få satt av tid i en hektisk hverdag, derfor er det viktig at øvelsene oppleves som viktige og riktige for de som deltar.

 – Målet nå er å jevnlig kunne drive med medisinsk simulering. Vi tror dette også vil forbedre den daglige kommunikasjonen og få oss til å jobbe bedre sammen som team, sier Benonisen. FOSS skal evaluere og dokumentere gevinstene ved sengeposten underveis.

Rollespill

Medisinsk simulering går veldig kort forklart ut på at en markør spiller en pasient med ulike symptomer. Så får gruppen med ansatte som skal trene, beskjed om hva slags oppgave de skal løse. I tillegg observerer en fasilitator alt som skjer og gir veiledet tilbakemelding til de involverte om positive og negative ting som foregår underveis. Denne grundige faglige debriefen i etterkant av øvelsen, er en sentral del av medisinsk simulering.

– Mange av de nyutdannede har vært gjennom medisinsk simulering underveis i studiet. For de mer erfarne er dette helt nytt. Det å få sine reaksjoner og handlinger observert var nok litt skummelt de første gangene, men så ser alle så tydelig verdien av å få tilbakemeldinger på det man gjør og det som skjer, slik at man kan forbedre seg og bli tryggere til neste gang, forklarer fagsykepleier Cecilie Johansen ved seksjonen.

Hun forteller at de ansatte er meget opptatt av faglig utvikling.

– Det er så herlig når ledelsen velger å prioritere dette. Dette er vinn-vinn. De ansatte opplever faglig utvikling der de er, og slipper å søke ut. Samtidig øker pasientsikkerheten, sier Cecilie Johansen.

Se hvordan studentene ved UiT, Norges arktiske universitet, i praksis øver på medisinsk simulering i samarbeid med fagfolk ved UNN.