Skal lette veien hjem
Etter et langt opphold i sikkerhetspsykiatrien kan møtet med samfunnet oppleves krevende både for pasientene og de som skal ta imot dem. Nå skal et nyetablert utadrettet team ved UNN Åsgård sørge for at overgangen til livet utenfor institusjonen blir best mulig.
Sikkerhetspostene ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN huser pasienter med behov for langvarige innleggelser. De har ofte alvorlige psykiske lidelser, primært psykoselidelser, og mange av dem har rus- og voldsproblematikk med seg i bagasjen.
– Majoriteten av de pasientene vi følger opp har en dom til tvunget psykisk helsevern, sier Marita Haugen, seksjonsleder på sikkerhetspsykiatrisk seksjon.
Men også disse pasientene blir en dag utskrivningsklare.
Startet i september
Antallet personer som dømmes til tvunget psykisk helsevern har økt betraktelig, blant annet etter ei lovendring i 2017. For å følge opp denne pasientgruppa ble det i fjor satt av egne midler i UNN til et tverrfaglig utadrettet team som skal jobbe med å trygge overgangen fra sikkerhetspost til eget hjem.
– Hovedgrunnen til at teamet ble oppretta var økningen i dømte til tvunget vern. Men også at man etter en del uheldige hendelser andre plasser i landet har sett nærmere på den oppfølginga denne pasientgruppa får, og sett at den dessverre kunne være ganske oppstykka. Vi ønsket derfor å sikre at vi kan gi pasientene våre en helhetlig behandling, forteller overlege Stine Larsen.
Siden september har hun sammen med ergoterapeut Stian Andersen, vernepleier Magnus Fusdahl og sosionom Iselin Aasheim jobbet i utadrettet team ved sikkerhetspsykiatrisk seksjon (UTS).
– Deres rolle er å sette pasienten i stand til å leve et så selvstendig liv som mulig der ute, forklarer Marita Haugen.
Være trygge på hverandre
– Tanken er at vi skal bli kjent med pasientene allerede når de kommer til oss, og følge dem underveis sånn at de kan være trygge på oss, og vi kan være trygge på dem. Vi skal kjenne hverandre så godt at når de er klar til å bo ute, så skal vi kunne følge dem opp der. Da skal vi kunne fange opp tegn til forverring, og de skal også være så trygg på oss at de kan ta kontakt med oss i forkant av problemer, forklarer overlege Stine Larsen.
I tillegg vil UTS støtte opp om og følge opp tett de tjenestene som er i hjemkommunene til pasienten.
– Det er i kommunene hovedjobben gjøres. Vi blir et supplement. Det vi håper er å kunne være i forkant, så vi får til et nettverk som gjør at dersom en kommune får meldt hjem en pasient som har en voldshendelse i historikken, så skal man ikke vegre seg for å ta pasienten imot, sier Larsen.
– Vi skal også kunne kartlegge og fange opp signaler dersom folk har det vanskelig etter hjemkomst, sier ergoterapeut Stian Andersen.
Store geografiske avstander
Alle pasientene får individuell og fleksibel oppfølging, tilpasset deres behov. UTS følger opp pasienter fra både Troms, Finnmark og nordre Nordland.
– Det er store avstander, så vi fleiper med at vi skulle hatt et helikopter, ler vernepleier Magnus Fusdahl.
Teamet reiser ut til hjemkommunene både i forkant og etterkant av utskrivelse. Nå i oppstartsfasen jobber de også mye med hvordan de kan få til bedre oppfølging når de ikke er fysisk til stede.
– Vi har fått ettertrykkelig tilbakemelding fra kommuner om at det er en trygghet i å ha teamet i bakhånd, sier Ronny Bonilla-Sommer, enhetsleder ved C-posten, som utadrettet team ligger under.
For UNN Åsgård er det ikke nytt å jobbe utadrettet. Alle seksjoner jobber ut mot kommunene, og også historisk har dette vært en viktig tanke ved sykehuset. Men det er først nå det er ansatt et eget team rundt denne pasientgruppen med dette som hovedoppgave.
Alle skal være trygge
Både teamet selv og deres ledere legger ikke skjul på at det kan oppleves utrygt for samfunn å få hjem personer som for eksempel har en dom for alvorlig kriminalitet, og ofte voldskriminalitet. Derfor tilbyr de både opplæring og hospitering i klinikken.
– Hvis en kommune har erfaring fra uheldige situasjoner, kan vi invitere til hospitering her så de får se med egne øyne at pasienten har det bedre, og at de dermed kan se lettere for seg hvordan prosessen kan være videre, sier sosionom Iselin Aasheim.
– Hva er tilbakemeldingene fra pasientene sjøl så langt?
– Det er også individuelt. Noen vil ut med en gang, andre trives her og syns det er skummelt å tenke på en utskrivelse og livet der ute, sier Magnus Fusdahl.
Livet skal ikke leves på sykehus
Fredag 26. januar var det offisiell markering av oppstarten av utadrettet team. Med på begivenheten var blant andre UNN-direktør Anita Schumacher, pasienter og ulike samarbeidspartnere.
– Å gi god behandling er vårt aller viktigste mål. I det ligger også å gi pasientene et verdig og godt liv. Livet skal i utgangspunktet ikke leves på sykehus, men i eget hjem med samfunn og nettverk rundt seg. Det er dette vi jobber med gjennom hele innleggelsen for å få på plass. Men vi har også et krav på oss om å sikre at det er trygt for samfunnet, understreker Stine Larsen.
En nasjonal plan for sikkerhetspsykiatri anbefaler å opprette utadrettede team for å bedre oppfølging av pasienter både etter dom og administrativt vern tilknyttet sikkerhetspsykiatrien. UNN er tidlig ute med etableringen, og stadig flere helseforetak gjør nå det samme.
Frigi plasser på sikt
I dag er det 17 sengeplasser ved sikkerhetspsykiatrisk seksjon ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN. Men seksjonen har flere pasienter enn de har antall senger, blant annet fordi flere bor utenfor institusjon. På sikt er håpet at arbeidet i utadrettet team kan gi kortere forløp i sengepostene, og dermed sikre tilgjengelige plasser i seksjonen.
– Målet er at tida på sykehuset skal være kortest mulig, men det skal alltid være ut fra pasientenes og samfunnsvernets behov og ikke fordi vi har for få sengeplasser, understreker de fire i UTS.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.