Skaper trygghet om legemidler

I 20 år har RELIS bidratt til trygghet for pasienter og vært en støtte for leger og sykepleiere – i øyeblikk der det skal tas vanskelige valg om bruk av medikamenter.

– Da RELIS i sin tid ble etablert, var dette i en erkjennelse av at behovet var stort for å hente inn informasjon om legemidler – og at denne informasjonen måtte være uavhengig av produsentene i legemiddelindustrien, forteller RELIS-leder Trude Giverhaug, og peker særlig på at kunnskap om bivirkninger av nye medikamenter har vært viktig å få kartlagt.

Utfordrende pasientgrupper

– Men er ikke bivirkninger godt dokumentert allerede når et legemiddel har fått godkjennelse og slippes til på markedet?

– Jo, dokumentasjonskravene er høye, men hverdagen i den kliniske praksisen er likevel så komplisert at det aldri vil være mulig å teste ut alle eventualiteter på forhånd. På sykehusene må vi forholde oss til pasienter med sammensatte diagnoser, og disse er sjelden representert i de pasientgruppene som produsentene har benyttet i sin forskning og i sin dokumentasjon. Det gjøres ikke forskning på barn, for eksempel, noe som gjør at vi i tilfeller med barn som pasienter må søke oss frem til kunnskapen selv, forteller hun.

Tall fra noen år tilbake viste at legemiddelindustrien bare i Norge bruker 600 millioner kroner årlig på markedsføring av produktene sine. Dette er muskler som er atskillig kraftigere enn det RELIS har til rådighet for å avdekke mangelfull dokumentasjon eller mangel på informasjon om bivirkninger. Likevel blir det for enkelt å fremstille produsentene som den store og grådige skurken i dette bildet, slik vi ofte har sett forsøk på.

LES MER om RELIS Nord-Norge her.

– Mangel på erfaring er jo den største utfordringen ved nye medikamenter, og det ligger i sakens natur. Når et nytt medikament er utviklet og godkjent, presser alle på for å få medikamentet ut på markedet så raskt som mulig – og dette gjelder ikke bare produsentene, sier hun.

Stor base og mange brukere

Lars Småbrekke var leder ved RELIS da senteret åpnet i 1998. I 2009 «byttet» han og Trude Giverhaug jobb; han gikk over til å bli førsteamanuensis ved universitetet, mens hun kom motsatt vei og tiltrådte som leder ved RELIS. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Hvilke spørsmål er det som oftest går igjen blant de dere mottar?

– Det må være spørsmål som knytter seg til kombinasjon av ulike legemidler, og spørsmål om bivirkninger. Produsentene informerer jo særlig om effektene av sine preparater, mens bivirkninger – også som følge av interaksjoner – har en tendens til å bli underkommunisert, i tillegg til at slik kunnskap ikke er tilgjengelig på markedsføringstidspunktet. Det står heller ikke så mye om dette i Felleskatalog-teksten for nye medikamenter. Derfor er det ofte nødvendig å hente inn informasjon i hvert enkelt tilfelle, sier Trude Giverhaug, og nevner den internasjonale bivirkningsdatabasen og publisert forskning som viktige kilder i det daglige arbeidet.

RELIS (regionalt legemiddelinformasjonssenter) er finansiert direkte av Helse- og omsorgsdepartementet, og har ett senter i hver av helseregionene. Sentret i Tromsø åpnet 2. november 1998 – den gang med Lars Småbrekke som leder. I 2009 «byttet» han og Trude Giverhaug jobb; hun ble ny senterleder mens han tiltrådte som førsteamanuensis ved universitetet.

– Tilgangen på spørsmål til RELIS har vært økende helt til 2017, som ble det første året med nedgang. Betyr dette at behovet nå begynner å bli dekket?

– Nei, det er det ikke mulig å hevde, mener Småbrekke, og peker på statistikken som viser at bruken av tjenestene RELIS tilbyr totalt sett er økende.

– Databasen til RELIS er jo bygd gradvis opp siden oppstarten, og svarene på over 30.000 spørsmål ligger tilgjengelig for helsemedarbeidere. 370.000 unike brukere og 5.500 abonnenter på nyhetsbrev om aktuelle funn, forteller at både interesse og behov er høyt, mener han.

Høy tillit og beskjeden feiring

Uansett hvor gode råd helsemedarbeiderne kan få gjennom å henvende seg til RELIS, vil det fortsatt være den enkelte lege eller sykepleier som tar beslutningen før medikamentene gis til pasientene.

– Vi gir råd og beslutningsstøtte – altså støtte til den beslutningen som legen til slutt tar, sier Giverhaug.

– Denne støtten er viktig å ha i ryggen, for ofte finnes det ikke noe klart svar – et ja eller et nei – og man må ta en beslutning basert på det som kan skaffes av informasjon. Jeg er veldig glad for at vi nyter så høy tillit blant dem vi er satt til å hjelpe, sier hun.

– Hva er den viktigste grunnen til at dere har opparbeidet denne tilliten?

– Gjennom brukerundersøkelser har vi fått bekreftet at helsepersonell setter pris på at vi er produsentuavhengige og kildekritiske i arbeidet vårt. Og for det andre fordi vi jobber etter egne kvalitetskrav. Det er aldri bare én person som håndterer spørsmålene; vi er alltid minst to som står bak, slik at tryggheten om både kvalitet og uavhengighet skal være så stor som mulig. Siden 2016 har vi dessuten vært samlokalisert med legene på klinisk farmakologi, og med det har vi fått et legemiddelfaglig miljø som både er større og med mer variert kompetanse, sier hun.

– Og med høy tillit vil markeringen av 20 årsjubileet bli tilsvarende storslagent?

– Nei, det vil det neppe bli. Vi har holdt til på UNN i alle år, men lever egentlig en ganske anonym tilværelse der vi ikke er så veldig synlig. Slik vil det nok være i fremtiden også, men selvsagt vil vi markere jubileumsdagen – om ikke annet med kake og åpent hus, sier hun.

LES OGSÅ: Et KUPP for fastlegene!

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.