Skotsk inspirasjon skal bidra til kulturendring

Hvis en sykepleier kvier seg for å kontakte legen på vakt, fordi dette alltid er en ubehagelig opplevelse, da deler de et arbeidsmiljø som går direkte ut over pasientsikkerheten. I Skottland har de tatt konsekvensen av hvor tett arbeidsmiljø henger sammen med kvalitetsarbeid, og nylig ble erfaringene delt med ansatte i UNN.

I Skottland har helsevesenet lyktes med å forbedre sin kvalitet gjennom for eksempel å ta tak i arbeidsmiljøet i avdelingene. Her er de skotske gjestene sammen med arrangørene fra UNN: Fra venstre: Marianne Nordhov, overlege Barne- og ungdomsavdelingen UNN, Alyson Walker, lege ved Royal Hospital for Children i Glasgow, Trine Olsen, kvalitets- og forskningsdirektør i Helse Nord, Shobhan Thakore, lege ved Tayside Hospital i Dundee, Anita Schumacher, adm. direktør ved UNN og lege Manoj Kumar fra Aberdeen Royal Infirmary. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Du kan ikke som leder fortsette å gjøre akkurat som før og tro at du likevel får andre resultater. Poenget med seminaret i dag er å inspirere til igangsettelse av konkrete prosjekter. Jeg håper også deltakerne her i dag er blitt mer bevisst på hvordan folk i kollegiet snakker til hverandre. Måten kolleger oppfører seg og behandler hverandre på, har direkte konsekvens for pasientsikkerheten og den opplevelsen pasientene sitter igjen med, sier Shobhan Thakore til Pingvinavisa.

Han er lege og leder ved Tayside Hospital i Dundee. Sammen med to andre leger og ledere fra Skottland (Alyson Walker og Manoj Kumar), kan han vise til gode resultater gjennom forbedringsarbeid i sykehus. Nylig var de på besøk i Tromsø for å inspirere og lære vekk sine metoder til ledere ved UNN. «Lær av de beste» het seminaret som samlet kliniske ledere fra hele sykehuset. De utenfor Tromsø fikk direkteoverføring via video, og hele seminaret ble streamet for de som ønsket det (se opptaket her).

 Start på kulturarbeid

‒ Dagen i dag er ingen «hendelse», men starten på et kulturarbeid som vi skal jobbe videre med i hele UNN, ja hele Helse Nord, sier kvalitets- og forskningsdirektør Trine Olsen i Helse Nord RHF.

Sammen med overlege Marianne Nordhov ved Barne- og ungdomsavdelingen i UNN, var Olsen ansvarlig for seminarprogrammet. Olsen og Nordhov har begge gjennomført et opplæringsprogram i pasientsikkerhet og forbedringsmetodikk gjennom Det skotske pasientsikkerhetsprogrammet. Helsedirektoratet tilbyr et lite knippe plasser hvert år, slik at klinikere i de fire norske helseregionene kan lære metodene som skottene har lyktes slik med og nå eksporterer til hele verden. Olsen og Nordhov er to av fem fra Helse Nord som til nå har tatt utdannelsen.

‒ Skottene har jobbet med dette gjennom år, og oppnådd svært gode resultater. Målet med denne dagen er å få forbedringsfilosofi og -metodologi sydd inn i hele ledergruppa, og å få satt denne kompetansen i system. Deretter blir det viktig å få koordinert en videre utvikling. Ikke bare i UNN, men i hele helseregionen, sier Olsen.

Kvalitetsdirektøren viser til arbeidet med Helse Nords overordnede kvalitetsstrategi, og hvordan det regionale helseforetaket er i gang med en tung satsing for å innføre verktøy for forbedring  i hvert eneste helseforetak i nord.

‒ Vi ønsker å stimulere til utvikling av forbedringsprosjekt  i alle avdelinger, men for å klare det må både ledere og helsepersonell trenes i forbedringsmetodologi, påpeker Olsen.

Egen poliklinikk

‒ Vi har erkjent at forbedring ikke skjer av seg selv. Det er behov for fasilitering. Derfor har vi i UNN opprettet en egen forbedringspolikinikk. Her kan alle med ideer til forbedring, eller som trenger hjelp til å starte forbedringstiltak ta kontakt, forteller sykehusdirektør Anita Schumacher i UNN.

Direktøren mener seminarer som dette, hvor flest mulig får lære av ledere som har oppnådd de mål som UNN sikter etter, er en god investering for sykehusets framtid.

‒ Dette har vært en inspirerende dag som har gitt oss alle noe å tenke på, mener Schumacher.

Blant øvelsene som de kliniske lederne ved UNN fikk denne dagen var å komme med forslag til forbedring på post-it-lapper. Disse ble så rangert med poeng av de øvrige seminardeltakerne og havnet på veggen ut fra hvor gode forslagene ble vurdert å være. Her er Alyson Walker og Marianne Nordhov (bak) i aksjon. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Hun er spesielt opptatt av hvordan pasientsikkerheten og arbeidsmiljøet henger sammen.

‒ Jamfør eksempelet med en lege på vakt som oppfører seg så bøllete at kollegaen kvier seg for å ringe; da er det selvsagt et lederansvar å se på hva det er som får vaktlegen til å oppføre seg på denne måten. Deretter er det lederens jobb å fasilitere for en endring som vil være viktig både for pasienten og for arbeidsplassen, forklarer Marianne Nordhov.

‒ Våre skotske foredragsholdere viser til at for å lykkes med endringsledelse, så må våre ledere være opptatt av tett dialog med kjernepersonell for å avdekke årsaker til barrierene for endring. Det er det motsatte av toppdominert ledelse. Dette handler om å starte i det små med konkrete tiltak, og at det man gjør får gjenklang hele veien opp i systemet fordi alle er innstilt på det samme. I bunn og grunn handler det hele om å sette pasienten først. Maktbalansen i helsevesenet er forflyttet. Pasienten står i sentrum for tjenesten. Men hvis vi ønsker å sette pasienten først, må vi samtidig bli bevisst på hvordan vi møter hverandre. På medarbeiderskapet vi har i avdelingen, forklarer Olsen.

Nye tider – nye metoder

‒ Du kommer ingen steder om du vil insistere på å være slik eller jobbe slik som du gjorde for 30 år siden. Ingen steder i samfunnet gjør du det. Selv ikke i våre egne hjem har vi det slik vi hadde det for flere tiår siden. Det har det skjedd en formidabel utvikling. Digitaliseringen krever at vi finner nye måter å jobbe på, og det fordrer at vi raskt må bli gode endringsledere om vi skal lykkes i å møte pasienten der pasienten ønsker at vi skal være, supplerer Nordhov.

Ved å inkludere og involvere alle ansatte i kvalitetsarbeidet, med utgangspunkt i arbeidsmiljø, tror de at sykehusene raskt vil få mer fornøyde tilbakemeldinger fra pasientene.

‒ Hvor viktig er slikt arbeid for et sykehus? Er det for eksempel like viktig som å drive forskning?

‒ Kvalitetsarbeid er like viktig som å drive forskning i et sykehus. Pasientene våre skal være sikre på at våre tjenester virker og at de er trygge. Det er en målsetting alle våre helsearbeidere stiller seg bak, konstaterer Trine Olsen.

Les også: Kontinuerlig forbedring hjelper deg på veien

Høsten 2019 ble det etablert en egen forbedringspoliklinikk under Kontinuerlig forbedring i UNN. – Kunnskapen vår skal brukes til å sette personer med rett kompetanse i kontakt med hverandre for å kunne gjennomføre forbedringer best mulig. Vi vil støtte og veilede på veien fra idé til forbedring, sier leder Hege Andersen.

Les mer her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.