Konstituert direktør Marit Lind er oppriktig skuffet over at innsatsen for å redusere sykefraværet ved UNN ikke har gitt bedre resultater.

– Vi har over flere år jobbet hardt og målrettet med denne utfordringen, men vi klarer altså likevel ikke å se noen forbedring av betydning, og det er selvsagt skuffende, erkjenner hun.

Hun tar et viktig forbehold: Ingen kan si noe om hvordan utviklingen hadde vært dersom ledelsen IKKE hadde satt i verk betydelige tiltak mot det høye fraværet, så derfor vil hun ikke være med på at innsatsen hittil har vært mislykket. Likevel taler fasiten så langt et tydelige språk: Med årlige sykefraværstall på mellom 8- og 9 prosent, befinner UNN seg langt unna den uttalte målsettingen om å redusere fraværet til 7,5 prosent.

Stabilt fravær, men økte kostnader

I løpet av de siste fem årene har det totale sykefraværet ved UNN variert svært lite, med 8,6 prosent som det beste og 9,0 prosent som det svakeste. For dem som lar dette prosenttallet fortelle hele sannheten om sykefraværet, kan derfor situasjonen fremstå som tilnærmet statisk. Det er ikke tilfelle.

• Sykefraværet har i løpet av disse fem årene gått marginalt ned – og ikke med mer enn 0,2 prosent. Det har svingt litt fra år til år, men aldri har fraværet kommet så høyt som det var ved utgangspunktet; i 2013.
• De totale direktekostnadene til sykefraværet har faktisk også gått ned. I 2017 var direktekostnadene over 2,5 millioner kroner lavere enn i 2013.

Men så kommer de dårlige nyhetene, som bekymrer alle med ansvar for økonomi:

• Nettokostnadene ved fraværet øker. I 2017 mottok UNN nesten 7,5 millioner kroner mindre i sykelønnsrefusjoner fra NAV enn hva som var tilfelle i 2013, noe som gjorde at størrelsen på den regningen som ender hos UNN-direktøren har blitt nesten 4,9 millioner kroner høyere.
• De samlede tallene fra disse statistikkene, som er utarbeidet av avdelingen for økonomi og analyse, indikerer en fortelling om at UNN kan glede seg over en forbedring i langtidssykefraværet, men at gevinsten av dette er «spist opp» av en økning i korttidssykefraværet. Kombinert med økte kostnader til vikarer og overtid, blir dette en økonomisk «dødsspiral».

En kollektiv utfordring

Vis mer

Her er UNNs økonomiske utfordring ved sykefraværet: Selv om ikke fraværet øker, øker kostnadene, fordi UNN i løpet av de siste årene har fått mindre refusjoner fra NAV. Kilde: UNN/Økonomi og analyse

– Høyt sykefravær er et problem for alle deler av UNN, slår Marit Lind fast.

– Selvsagt er dette et problem for den som er syk – og særlig for dem som opplever at sykdom setter dem utenfor arbeidshverdagen over lang tid. Men sykefraværet er også et problem for de kollegene som er igjen på avdelingen og som opplever økt arbeidsbelastning – med risiko for at de selv blir sykemeldt som følge av belastningsskader. For UNN er sykefraværet ei stor utfordring som gir mange negative konsekvenser. Vi mister kontinuitet i arbeidet vårt. Kvaliteten på det arbeidet vi utfører blir skadelidende. Kostnadene er store, og både de direkte og de indirekte kostnadene vokser så mye at vi selvsagt får redusert handlefrihet, og at muligheten for å kunne være et godt sykehus for pasientene svekkes, sier hun.

Den konstituerte UNN-direktøren bedyrer at UNN har et styre som er svært engasjert i spørsmålet om sykefraværet, og en ledelse som har sterkt fokus på utfordringen.

– Men hvilke tiltak er det som er satt i verk for å skape positiv endring?

– Tro meg: Hvis det hadde eksistert ett konkret grep som kunne gjøres for å snu trenden, så hadde dette grepet vært foretatt for lenge siden. Men det finnes ikke ett svar, og det finnes ikke noen enkel vei, så derfor må vi jobbe bredt – og vi må tenke både kortsiktig og langsiktig, sier hun.

LES OGSÅ: Babylykke etter jobbtilpasning

Ambisiøst måltall

Strategisk forebygging og kartlegging av arbeidsmiljø er blant eksemplene på langsiktige tiltak. Blant de viktigste kortsiktige tiltakene, står det sentralt å kunne iverksette tiltak der problemene er størst.

– UNN er blitt IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv), og vi har innledet et samarbeid med NAV som vi håper skal hjelpe oss med å få redusert sykefraværet. Vi erkjenner at lederne på hver enkelt avdeling er viktig i arbeidet med å redusere sykefraværet, og tilbyr disse kurs for å kunne håndtere situasjonen best mulig, og til å bli å bli flinke til å følge opp dem som er syke. Med avdelingsledere med riktig fokus, og med en enda bedre oversikt over mulige virkemidler, håper vi at vi skal kunne bli bedre til å tilrettelegge arbeidshverdagen for medarbeiderne på en måte som kan fungere forebyggende, og dermed hindre medarbeiderne våre fra å bli syke, forteller hun.

– Er det realistisk å forvente at sykefraværet ved UNN skal reduseres til 7,5 prosent?

– Vi kan gjerne diskutere måltallet. Det finnes ulike oppfatninger om dette. Noen mener dette er for ambisiøst, mens andre mener at vi bør ha som ambisjon å komme enda lavere enn 7,5 prosent. Det viktigste målet tror jeg likevel alle på hele UNN deler: At vi skal klare å bli bedre enn hva vi er i dag, sier hun.

LES OGSÅ: Nesten 500 ansatte borte hver dag

LES OGSÅ: For mye administrasjon – for få mennesker