Smerteavdelingen ved UNN har gått i bresjen for et nasjonalt kvalitetsregister som kan gi smertepasienter en bedre tilrettelagt behandling. Nå er et eget smerteregister etablert.

Artikkelen er skrevet av Thale Skogstad, Krysspress

Omlag 30 prosent av den norske befolkningen oppgir akkurat nå å lide av langvarige smerter. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men andre sykdommer som for eksempel kreft og rus kan også gi langvarige smerter.

Smerteregisteret

Ved UNN registreres alle pasienter som er i kontakt med smerteteamet i et eget register. Smertesykepleier Thomas Hovind og kollega, overlege Lena Danielsson, søkte for noen år tilbake om midler fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) for å endre et eksisterende lokalt kvalitetsregister over smertebehandling ved UNN. Omtrent samtidig ble det søkt om noe tilsvarende i Bergen.

SKDE satte da som krav at Helse Nord og Helse Vest skulle samarbeide og opprette et nasjonalt register for smertebehandling, hvor hele det norske fagmiljøet skulle involveres.

− I 2012 hadde vi et møte med Helse Vest og fikk skissert en plan for veien videre. Vi inviterte så smerteavdelingene i Trondheim og Oslo til å være med i prosjektet. Etter en lang og kronglete vei fikk vi den 7. juli i år endelig den nødvendige godkjenninga for å ta i bruk det nasjonale smerteregisteret her ved UNN, forteller Hovind.

Poliklinisk register

Smerteavdelingen ved UNN består av et smerteteam som jobber med innlagte pasienter, og en poliklinikk som dekker hele Helse Nord. Poliklinikken, som siden oppstart i 2003 har registrert sine pasienter på papir, har nå sammen med de tre andre universitetssykehusene i landet fått midler fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å samordne elektronisk registrering av polikliniske smertepasienter.

Ved poliklinikken får pasientene et unikt tilbud sammenlignet med de andre smerteklinikkene i landet.

– Smerteavdelingen har satt pasienten i fokus. I stedet for gjentatte utmattende møter med ulike behandlere, møtes alle på en gang. Med mange behandlere involvert gjennomføres konsultasjonen etter streng struktur for å ivareta pasienten. Målet er å skreddersy et videre behandlingsopplegg i størst mulig grad. Noen ganger skal pasienten ha videre oppfølging ved smerteavdelingen, andre ganger kan oppfølgingen ivaretas av primærhelsetjenesten med råd fra smerteavdelingen, sier avdelingsleder Tone Elise Westgaard.

Komplisert

−Å gi riktig smertebehandling kan være komplisert. Det er viktig å skille mellom for eksempel akutte, langvarige og kreftsmerter. Hvilken type smerter man har, vil ha betydning for hva slags behandling man får. Ikke alle smertetilstander bør ensidig behandles med sterke vanedannende smertestillende medikamenter. Smerteavdelingens erfaring er at en del pasienter med langvarige smerter utvikler et problematisk medikamentbruk i jakten på smertefrihet, sier Thomas Hovind.

Norge ligger på smertetoppen sammenlignet med flere andre europeiske land. Hva som er årsaken, har man foreløpig ingen gode svar på. Den høye forekomsten av smerte er også årsak til at en stor andel av den norske yrkesaktive befolkningen mottar trygdeytelser sammenlignet med andre land i Europa. I tillegg til betydelig personlig lidelse, medfører omfanget av langvarig smerte høye kostnader for samfunnet.