Mange får høre at det ikke finnes hjelp om de sliter med inkontinens, eller har andre problemer vedrørende urin eller avføring. Men nevrourologisk team ved UNN Narvik kan hjelpe.

På fagspråket har problemene mange navn, for eksempel overaktiv blære, stressinkontinens, analinkontinens eller blandingsinkontinens.

– Dette kan være pasienter som lekker urin eller avføring, eller har andre problemer med blære eller tarm, sier overlege og urolog, Anne Marthe Foshaug Jenssen, som har jobbet med å spisse sin kompetanse innen dette feltet siden 2012.

Vanlig problem

Problemet er vanligere enn folk tror. Ifølge Helsedirektoratet er mellom 28 og 36 prosent av alle kvinner rammet av urininkontinens. Ifølge UpToDate, som er et medisinsk oppslagsverk i Helsebiblioteket, opplever minst annenhver kvinne varianter av problemet.

– Problemet med å lekke urin etter en fødsel hvis man nyser eller løper, er velkjent, blant annet på grunn av slappere bekkenbunnsmuskulatur. Men også kvinner som ikke har født kan få problemer. Dette rammer kvinner i alle aldre. Vi har pasienter helt ned i tenårene, sier Jenssen.

Øker med alderen

For menn er problemet noe som øker med alderen, og ikke minst er dette en risiko hos de som har gjennomgått en kreftoperasjon i prostata.

– Det som gjør oss på teamet overrasket er at mange ikke vet om at det finnes hjelp å få. Mange pasienter får beskjed om å leve med problemet, og får resept på bind eller bleier. Her ved UNN Narvik kan de få hjelp til utredning av sin vannlatningsforstyrrelse. Vi har et avansert trykk-måle utstyr, som ofte leder oss i retningen av en sikker diagnose, forklarer Jenssen.

– Blæra er som en muskelballong, og det vi gjør for å finne ut av problemene er å etterligne det som skjer i hverdagen. Vi fyller blæra sakte med saltvann, og får derfor et godt mål på hvordan blæremuskelen reagerer og fungerer, sier hun.

Noen pasienter kjenner for eksempel et nesten konstant press om å måtte på do, selv om blæra ikke er full. Samspillet mellom hjernen og blæra er i ubalanse.

LES OGSÅ: En ekspert på menns understell takker av

Sykehjemspasienter utsatt

Problemene som avdekkes heter for eksempel urgeinkontinens, stressinkontinens, akutt urinretensjon eller overflowinkontinens.

– Inkontinens er overrepresentert hos menn på sykehjem. Det er påvist at dette rammer mellom 45-72 prosent av menn som legges inn der. De blir rett og slett liggende å holde seg for lenge før de kommer seg på toalettet – kanskje på grunn av for lav bemanning. Institusjon er en betydelig risikofaktor for å utvikle inkontinens, fordi det å holde seg ofte og lenge påfører en belastning på blæra som til slutt gjør at lekkasjer oppstår, forklarer Jenssen.

Mange metoder for hjelp

Men det finnes altså hjelp, og ved UNN Narvik har nevrourologisk team mange innfallsvinkler avhengig av problemstilling.

– Vi begynner med konservativ behandling på alle pasienter. I konservativ behandling fokuserer vi på bekkenbunnstrening og blæretrening. For noen er dette nok, mens andre trenger å begynne med blæredempende medisiner, sier overlegen.

Hos de pasientene som ikke blir bedre av disse tiltakene kan det være aktuelt med botox-behandling, noen henvises til gynekologene for TVT operasjon, inkontinensprotese eller sakralnervemodulering. Det meste av behandlingen skjer poliklinisk eller ved hjelp av dagkirurgiske inngrep.

Sykepleierne Trine Finstad og Anette Opdal er tilgjengelig på telefon for pasienter som har oppfølgingsspørsmål eller trenger veiledning etter at behandlingen er i gang.

Nevrourologisk team i Narvik får pasienter fra hele landet, men ser fortsatt at det er et behov for informasjon både for helsepersonell og pasienter.

– Mange fagfolk vet ikke om at dette tilbudet eksisterer. Pasientene som kommer til oss har ofte slitt i mange år. For mange har problemene innvirkning både på sosialt liv, nattesøvn og i arbeidshverdagen, forklarer Jenssen.

De tre medlemmene i teamet forteller om en utrolig takknemlig pasientgruppe. Mange får hjelp til å kunne leve som normalt igjen etter å ha slitt i flere år.