"Når alle vil pasientens beste - både ledelse og ansatte - hvorfor får vi det ikke til"? Det spør Lisbeth Sommervoll, og lurer på om ledelse og ansatte i sykehusene egentlig spiller på samme lag?

Forsamlingen ved Regional pasientsikkerhetskonferanse i Tromsø sist uke fikk mange innspill som kan bidra til å løfte kvaliteten på den behandlingen som pasientene opplever å få ved landsdelens mange sykehus. Sommervoll er direktør for medisinsk divisjon ved Akershus universitetssykehus, er kardiolog, og har også master i ledelse.

Hun snakket om hva som skaper avstand mellom sykehusledere og de som utøver faget, og ikke minst delte hun noen tanker om hva som skal til for å minske denne avstanden.

Tilfeldigvis hadde Dagens Næringsliv denne dagen oppslaget hvor de presenterte undersøkelsen som Helsedirektoratets Pasientsikkerhetsprogram gjorde for to år siden, vedrørende pasientsikkerhetsklima blant ansatte på norske sykehus. Som kjent havnet UNN på absolutt jumboplass i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viste stort forbedringspotensial på de fleste av landets sykehus, og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» har som mål å redusere antallet pasientskader med 25 prosent her til lands, innen utgangen av 2018.

– Vi gjorde det ikke spesielt bra i den undersøkelsen vi ved Ahus heller, trøstet Lisbeth Sommervoll.

Vis mer

Les mer

Lisbeth Sommervoll i forbindelse med pasientsikkerhetskonferansen i Tromsø forrige uke.

UNN: – Vi skal bli bedre med nytt pasientverktøy

HMS-advarsel

Sommervoll kom med små spark både til ledelse og fagarbeidere på hvorfor det blir som det blir. Hvorfor ikke pasientene – over 20 år etter at Gudmund Hernes innførte slagordet «Pasienten i sentrum» – opplever å være der.

– I et HMS-perspektiv er det svært urovekkende at så mange ansatte ved norske sykehus står med et alt for stort eneansvar i ulike situasjoner, uten tilstrekkelig med standarder og styringssystemer i ryggen, advarte hun.

Hun påpekte at det kan være motstridende interesser og kulturer mellom ledere og fagarbeiderne. Hun snakket om hvor vanskelig det var å få til endring og at «vi på gølvet» etter hvert er vant med at «vi består», mens de i «ledelsen» uansett skiftes ut etter en stund. Holdningen sprer seg om at det ikke er nødvendig å endre på noe særlig i jobbhverdagen. Det kommer uansett snart noe nytt…

Lede vs. lege

Spesielt adresserte hun forholdet mellom sykehusledelsen og legene.

– Leger er ikke opptatt av drift, sies det. De er opptatt av faget, legekunsten. Vel, drift er rett og slett den tjenesten som blir levert. Det pasienten opplever er et resultat av sykehusets drift. Så langt er det ikke funnet dokumentasjon på at noen tjeneste har blitt bedre av å være dårlig styrt. Det at man vet hvordan og når tjenesten leveres går ikke på bekostning av det faglige innholdet, fortalte Sommervoll.

Hun var ikke mindre tydelig i sitt krav til lederne.

– Ledere må slutte å snakke til folk med «ledelsesmumbojumboordene» de har lært seg på BI. Ledere må konsentrere seg mer om å lytte og forstå, enn å snakke. De må bli flinkere til å appellere til følelser, og så er det alltid det du faktisk gjør, ikke det du bare sier, som etterleves av organisasjonen din.

Hun var også opptatt av at prosjektene måtte være konkrete og ikke for store. Samtidig som at man må være trygg på positiv effekt før man ruller ut.

– Og så må følge opp det du har iverksatt. Hver eneste dag. «Utrulling» i organisasjonen høres lett ut, som om dette var noe som foregikk i nedoverbakke. Tvert imot er utrulling hardt arbeid, for det meste i motbakke, og krever særdeles tett oppfølging for at endring kan skje.